Spøker for UiOs miljøsatsing

Denne uka skal Eiendomsavdelingens (se faktaboks) årlige rapport for Universitetet i Oslos (UiO) miljøstatus publiseres.

Universitetets miljøstrategi, Strategi 2020, har blant annet som mål å senke utdanningsinstitusjonens energiforbruk med 15 prosent, og å kildesortere 70 prosent av avfallet, innen 2020. Fjorårets rapport viste imidlertid at energiforbruket hadde økt heller enn minket.

Tall fra årets miljørapport, som Universitas har fått innsyn i, avslører at UiO fortsatt er langt unna målene. Selv om universitetet nå har gått inn for å satse stort på kildesortering av avfall, var kildesorteringsnivået fortsatt bare på 32 prosent i 2014, under halvparten av universitetets eget mål. Totalt 1.500.000 kilo avfall ble kastet, og det inkluderer ikke farlig avfall og møbler.

Rapporten viste imidlertid at vannforbruk har gått litt ned sammenlignet med 2013, og at universitetet har klart å bytte ut nesten all oljefyring med fjernvarme for å varme opp varmtvann. Men det er kanskje den eneste suksesshistorien så langt.

– Det er et stort miljøpotensial ved UiO, men mer må til for å bli et framragende universitet. Særlig i europeisk sammenheng, sier Torbjørn Bjønness, tidligere miljørådgiver ved Eiendomsavdelingen og ansvarlig for miljørapporten.

Rapporten lå egentlig klar i mai, men universitetet har utsatt publiseringen på ubestemt tid, blant annet for å kvalitetssikre tallene og lese korrektur. Ledelsen ved UiO vil ikke kommentere rapporten før den er publisert.

Ifølge Jorulf Brøvig Silde ved Eiendomsavdelingen vil etterarbeidet ikke endre noe vesentlig i rapporten.

– I utgangspunktet vil det ikke skje endringer i det hele tatt, men vi må sikre at de riktige folkene har vært inne og sett at tallene stemmer, sier han.

Gjøres ikke nok

I løpet av 2014, fløy ansatte lengder tilsvarende 56 ganger tur/retur til månen. I tillegg betalte universitetet for reiser tilsvarende 16 ganger rundt ekvator samme år, ifølge Bjønnes.

– Hva må til for at UiO skal etablere seg som et grønt universitet, sammenlignet med andre europeiske universiteter?

– Den store utfordringen er at det ikke gjøres miljøtiltak innenfor studier og forskning, bare i driften av universitetet. UiO har ikke en helhetlig miljøsatsing som går på tvers av fakultetene. I tillegg er det vanskelig å se at UiO er et grønt universitet. Her burde studentene vært mer frampå og jobbet fram flere miljøtiltak som grønne tak med solcellepanel og så videre, sier Bjønness.

I følge UiOs årsplan for 2016 skal universitetet bli «fremragende» på miljø, men ordet mangler fortsatt innhold, mener Bjønness.

– De sier de skal satse på miljø, men så blir det plutselig foreslått å bygge flere parkeringsplasser. Ordene er store, men det virker som handling er vanskeligere.

Ledelsen redd for de ansatte

Bjønness tror dette skyldes at ledelsen er redd for å få klager fra de ansatte, dersom tiltakene går utover hverdagen deres. Det gjør det nesten umulig å kutte parkeringsplasser, for eksempel.

– Det er ikke sånn at ingen ved UiO ønsker å gjøre noe, men noen ganger koster det mer å handle enn å la være, sier han.

Han håper at omstillingsprosessene vil gå raskere om studentene engasjerer seg mer i miljøsaken.

– Det er rart hvor lite innflytelse studentene har hatt på utbyggingen av campusarealet. De bør ta campus tilbake og bestemme mer selv hvordan den skal se ut. Universitetet bruker 200 millioner på å pusse opp Naturhistorisk museum, da er penger til volleyballbaner eller grønne tak noe som det går an å be om.

– Ole Petter er et miljøsvin

Jonas Nilsen, leder i Grønn liste ved UiO, er ikke overrasket over resultatene fra miljørapporten.

– UiO er alltid god på å sette målsettinger, men veldig dårlig på å gjennomføre dem. Jeg kaller UiO og Ole Petter for miljøsvin.

Nilsen er helt overbevist om at et grønnere universitet er noe de aller fleste universitetsstudenter er opptatt av. Han mener det derfor er viktig at flere studenter engasjerer seg i saken for å legge nok press på ledelsen.

– Om ledelsen har bestemt seg for å overse studentenes ønsker, så er det vanskelig å trenge igjennom. Veldig ofte er det ledelsens vilje det står på når det gjelder et grønt UiO, sier han.

Inkluderer ikke studentene

Nilsen får medhold fra Framtiden i våre henders studentlag i Oslo.

– Jeg vil oppfordre ledelsen, som styrer Norges største universitet, å stå som et godt eksempel for alle andre. UiO har masse penger, det skulle derfor bare mangle at de drifter universitetet på en miljøvennlig måte, sier leder for Fremtiden i våre hender, Hanna Høiland.

Hun retter kritikk mot ledelsens manglende engasjement for å sette seg ned og prate med studentene om miljøtiltak.

– Å oppnå kontakt med ledelsen er nesten umulig. De har aldri tid. Når vi ikke en gang kan opprette kommunikasjon med ledelsen, så blir det å innføre et grønnere universitet veldig vanskelig.

Mener studenter og ansatte gjør klimasatsing vanskelig

Anders Elverhøi, direktør for Energi UiO, mener at det ikke er ledelsen som har all skyld for at miljøhensyn neglisjeres, men forskerne og studentene selv.

– Synes dere UiO gjør nok for å fremme grønne tiltak?

– Det finnes mye godvilje for miljøtiltak ved UiO, men utfordringen til universitetet er at forskerne har en ekstremt sterk grad av personlig frihet som gjør at vi ikke kan iverksette forpliktende deltakelse i grønn forskning. Det er derfor ikke lett å få dem til å forske på klima. UiO gjør mye for å fremme klimatiltak, og interessen er der.

Elverhøi mener engasjement fra studenter og ansatte er avgjørende for klimasatsningen.

– Men omstillingsevnen til både ansatte og studenter er treig. Det er overraskende liten interesse for å tenke klima, kanskje særlig blant studentene, sier han.