Sløser med papiret
To år etter opptrapping av miljøarbeid ved Universitetet i Oslo stiger papirforbruket. Ansatte får mye av skylden.
– Dette er ikke godt nok av Universitetet, sier Marie Grini, leder i Oslo studentlag for Natur og Ungdom og Naturvernforbundet.
Til tross for økte kopiutgifter for studentene de siste årene går papirforbruket ved Universitetet i Oslo (UiO) ikke ned, viser en fersk miljøundersøkelse. I fjor brukte ansatte og studenter i gjennomsnitt 1717 ark hver. Til sammenlikning har NTNU i Trondheim et forbruk på 1663 ark.
– Noe må med all tydelighet gjøres nå, slik at vi kan finne ut hvor alle utskriftene tar veien. For eksempel skal det være unødvendig å bruke en hel A4-side bare til forsiden når man printer ut, sier Grini.
Ansatte sløser
Ut fra tallene kan det se ut som om det er de ansatte ved UiO som er de største papirsløserne. Høsten 2003 ble kopikvote innført for studentene ved UiO for å få ned papirforbruket. Nye tall viser at hver fjerde UiO-student høsten 2005 ikke tok noen kopier eller utskrifter. Hver fjerde student brukte heller ikke opp frikvoten på 150 kopier. Likevel økte det totale papirforbruket.
– Dette bekrefter at studenter ikke representerer det vesentligste papirforbruket ved UiO. Ved NTNU brukes det mindre papir – selv om de ikke må betale kopiavgift, sier studentparlamentsleder Maria Veie Sandvik.
Hun mener det er urimelig at studentene hittil har fått regningen.
– Hvorfor skal studentene betale kopiavgift når det er ansatte som sløser? Uten restriksjoner på ansattes papirforbruk er det umulig å begrense antall ark som spys ut ved UiO, mener hun.
Halve ekvator
Det er Humanistisk fakultet (HF) som bruker mest papir. I løpet av fjoråret brukte fakultetet 8, 7 millioner ark – dette utgjør 14,3 prosent av UiOs totale forbruk. Dersom arkene UiO brukte i fjor var lagt etter hverandre i portrettformat, ville de til sammen ha tilsvart ekvators halve lengde. HFs forbruk alene ville ha strakt seg fra Blindern til sør for Toscana.
– Vi er et svært fakultet hvor forskerne skriver lange artikler og tykke bøker, og da blir det nødvendigvis forbruk av det, sier studiedekan Tor Egil Førland ved HF.
– Men er det ikke ønskelig å redusere papirforbruket ved HF?
– Det er selvsagt ønskelig, men ikke i den grad at det går ut over vår forsknings- og formidlingsevne.
– Hvorfor skriver man ikke ut på begge sider av arket ved HF?
– Fordi vi ikke vil lære studentene å se en sak fra begge sider.
Førland legger til at fakultetet bør vurdere å endre praksis hvis det er en stor miljøgevinst – og dessuten en økonomisk gevinst – i tosidig trykk.
Vil ikke begrense
Ansvarlig koordinator for miljøundersøkelsen ved UiO, overingeniør Trine Johannessen ved Seksjon for helse, miljø og sikkerhet, finner UiOs forbruk påfallende høyt.
– Mer enn 1700 ark i året er et veldig høyt tall, og vitner om et vanvittig forbruk. Ved å bruke tosidig utskrift og mer elektronisk informasjon burde det være et stort potensial for å redusere mengden, sier Johannessen.
Svend-Erik Svendsen, seniorrådgiver i Økonomi-og planavdelingen ved UiO, tror ikke løsningen er å begrense ansattes utskrifter.
– Selv om de ansatte skriver ut og kopierer mye, havner det meste av dette hos studentene, sier Svendsen, og legger til at det ikke er aktuelt å legge noen restriksjoner på de ansattes kopiering og utskrifter.
– Men i fremtiden vil nok studentene måtte skrive ut og kopiere mer av dette materialet selv. Og da vil selvsagt de ansattes forbruk reduseres tilsvarende.
