Drodler frem grønne grep

– Prosjektet er fortsatt på drodlestadiet, men viserektor Inga Bostad og jeg har den siste tiden jobbet aktivt med å få nedsatt et arbeidsutvalg som kan jobbe konkret med miljøsituasjonen på UiO, sier nestleder i Studentparlamentet Thomas Tallaksen.

– Vi vil sørge for at alle studentene får egne flerbrukskopper til kaffe, arrangere et bruktmarked for pensumbøker i starten av hvert semester og opprette egne ladestasjoner til elektriske biler.

Tallaksen og Bostad er begge svært engasjerte i å få igang klimatiltak, og har latt seg inspirere av Grønn Campus-prosjektet på Harvard. Harvard har iverksatt en rekke miljøprosjekter, som miljøholdningskampanjer og et fond som låner ut penger til miljøtiltak ved universitetet. I tillegg er det opprettet en stilling hvor arbeidsoppgavene er å igangsette og koordinere miljøprosjekter.

Nå vil Tallaksen og Bostad at Universitetet i Oslo (UiO) skal følge etter.

– Vi har ambisjoner om å bygge opp universitetets image som det grønneste i Nord-Europa, sier Tallaksen.

Langt til mål

I dag finnes det ingen som utelukkende har ansvar for miljø ved UiO, og det er heller ikke igangsatt miljøholdningskampanjer blant studenter og ansatte. Det finnes ingen konsekvent linje på kildesortering, og antallet kopi- og printutskrifter har økt med fire millioner siden år 2000. I 2006 ble det kopiert og skrevet ut i overkant av 80 millioner ark. Strømforbruket ved UiO har derimot gått noe ned. I 2006 ble det brukt 112 459 MWh – en nedgang på 1519 MWh fra året før. MWh er en måleenhet for antall megawatt som brukes på én time. Inga Bostad innrømmer at UiO ennå har en lang vei å gå.

– Men det er viktig å tenke alternativt. Alt fra å holde videokonferanser i stedet for å fly, til å ta i bruk egen forskning, benytte seg av moderne teknologi og installere bysykler på campus, kan bidra til å gjøre UiO grønnere. Det fineste er at vi ser at det er stor velvilje hos studenter og ansatte. Miljø er blitt viktig, også hos universitetsledelsen, sier hun.

Jorulf Brøvik Silde, seksjonssjef i seksjon for Helse, miljø og sikkerhet (HMS), mener også det er mye som kan gjøres.

– Det mest umiddelbare er det man kan gjøre på enøk- og energifronten. Det kan ikke understrekes godt nok hvor viktig det er å redusere energiforbruket, sier han.

– Store miljøutfordringer

Sist gang et større miljøtiltak ble iverksatt ved UiO var initiativet Grønn Stat i 2005, et samarbeidsprosjekt mellom Miljøverndepartementet og UiO. Målet var å redusere miljøbelastningen fra egen virksomhet.

– Prosjektet var vellykket som sådan fordi vi fikk miljø inn på dagsordenen. Hensikten med Grønn Stat var ikke å løse problemene, men å tvinge statlige institusjoner til å innføre miljøtankegang i ledelsesspørsmål, forklarer direktør i Teknisk Avdeling (TA), Frode Meinich.

Leder i Studentparlamentet, Heine Skipenes, er ikke like positiv.

– UiO kommer gjentatte ganger med føringer for hvordan miljøsituasjonen kan være, istedenfor hvordan den skal være. Det er på høy tid at ord blir til handling. Det er fortsatt store miljøutfordringer på UiO i 2007, vi har ikke sett nevneverdige forandringer de siste to årene, sier Skipenes, som etterlyser konkrete tiltak, spesielt på resirkuleringsfronten.

Meinich er enig i at resirkuleringsprosessen ved UiO skulle vært bedre.

– Men alle tiltak koster penger, og dessverre er det ingen store resultater ennå, sier han.

Meinich kan óg fortelle at TA jobber med et å få innført et nytt resirkuleringssystem på campus.

– Hovedproblemet med resirkuleringen i dag er at campus i seg selv ikke er stort nok til å oppbevare alt det forskjellige søplet. Vi har ambisjoner om å plassere rør under bakken der søplet går fra søppelsjakter gjennom rørene ved hjelp av undertrykk til bestemte mottaksstasjoner, forklarer han.

Dyr investering

Søppelsugsystemet vil koste et sted mellom 30-40 millioner å innføre. TA har per dags dato ingen alternative løsninger for søppelhåndteringen.

– Systemet kommer til å bli en dyr investering, men vi tror ledelsen vil se de svært positive ringvirkningene som rørene har, sier Meinich.

Skipenes stiller seg likevel avventende.

– Kjenner jeg universitet rett tar dette prosjektet, om det i hele tatt lar seg gjennomføre, mye tid. Jeg tviler dessverre på om jeg får se større miljøforandringer ved UiO i min studieperiode.

Ingen stor suksess

Jo Kobro, informasjonsansvarlig på Gardermoen, er også skeptisk til «søppelsugeren.» Han forteller om store problemer med det tilsvarende rørsystemet på Gardermoen.

– Vi måtte stenge rørene et halvt års tid fordi folk er ukritiske til hva de kaster i rørene. Etter at vi nå har åpnet systemet igjen, har vi lagt en del begrensninger på brukere. Nå er det bare rengjøringsbyrået som har tilgang til det, sier Kobro.

Meinich sier han vil ta erfaringene fra Gardermoen til etterretning.

– Jeg har ikke troa på Teknisk Avdelings forslag, sier Ingunn Parker Bekkhus.

Hun går førsteåret på bachelorgraden i samfunnsgeografi og jobber deltid i Regnskogsfondet. Bekkhus mener søppelsugingssystemet virker for komplisert og at det finnes andre og mer gjennomførbare metoder man kan benytte seg av for å spare miljøet på UiO.

– Flere studenter har etterlyst bysykler på campus, men området i seg selv har en infrastruktur som ikke er lagt opp for sykler med mange trapper og ufremkommelige veier. Slik situasjonen er nå må det rett og slett mer enn søppelsug til for å gjøre UiO grønt, konstaterer Bekkhus.

Les også kronikk på side 29.