Slik kutter de forbruket

Det siste året har situasjonen i den internasjonale storpolitikken og i den globale atmosfæren skapt ressursmangler av både kontinental og lokal størrelse.

For Oslo-folk har det betydd at vi i lang tid har blitt bedt om å spare på to helt essensielle ressurser, nemlig strøm og drikkevann.

Høyt forbruk og lav produksjon

Det er ikke bare privatpersoner som blir bedt om å spare inn. Også næringslivet og offentlig sektor blir bedt om å telle kilowattimer og skru igjen vannkranene. Det er det god grunn til.

Oslo ligger nemlig i prissone NO1, hvor det er høyt forbruk og lite produksjon av strøm, opplyser Mette Henriksen, senioringeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I de kraftproduserende sonene i vest og sør-vest (NO5 og NO2), som Oslo importerer kraft fra, er kraftmagasinene under normalen. I NO2 er fyllingsgraden under historisk minimum.

Heldigvis kan studiestedene i Oslo gjøre noe som bøter på situasjonen, mener seksjonssjef i NVE Maren Esmark:

– Det er en del lønnsomme tiltak som kan gjøres i næringsbygg. Kartlegging og kunnskap om byggets energibruk er en godt start, forteller hun. Å styre ventilasjon og varme etter behov, er også nyttig, ifølge henne.

– Natt- og helgesenking av temperatur kan også være viktig. På sikt er ofte etterisolering av tak og vegg viktige tiltak.

Rådene om vannsparing gjelder også akademiske institusjoner, skal vi tro Frode Hult. Han er seksjonsleder for vannmiljø i Oslo kommunes vann- og avløpsetat.

– Man kan tenke nøye igjennom den vannbruken man har. Har man gressplen, så ikke vann den, sier han og fortsetter: – Så er det dette med fasadevask – er det noe som må gjøres nå, eller kan det utsettes?

Hult sier også at ansatte og studenter bør tenke på egen vannbruk. Vannmagasinfyllingen i Oslo er mandag, 22. august på 71 prosent.

– Normalt i denne uken av året, ligger den på 87, så vi er fortsatt godt under det, forteller han.

Anmodningene fra fagetatene er noe studieinstitusjonene i Oslo tar på stort alvor, skal vi tro dem selv.

Universitas har tatt runden og spurt hva UiO, Oslomet og Høyskolen Kristiania gjør for å spare inn på strøm og vann.

Universitetet i Oslo vil påvirkes stort av strømprisene

Ifølge eiendomsdirektør ved UiO John Skogen, har UiO siden 2015 målrettet jobbet med å kutte energiforbruket.

– Fra 2016 til 2021 reduserte vi energiforbruket vårt med hele 21 prosent, forteller han.

Han sier universitetet fortsatt kutter, og forsøker å gjøre det slik at det ikke går utover normal aktivitet.

– De fleste bygningene ved UiO er utstyrt med styringssystemer for ventilasjon, varme og vedlikehold.

Når det kommer til innsparing på vann forteller Skogen at UiO følger kommunens anbefalinger om vannsparing.

– Vi vanner ikke gressplener. Vanning i park- og utearealene på campus gjennomføres på en restriktiv måte, opplyser han og sier de ikke har fylt vannspeil og fontener etter at anbefalingene kom.

Universitetet rammes også av de høye strømprisene, kan Skogen fortelle.

– Det er sannsynlig at energiprisen kommer til å forbli høy i lang tid fremover. Dette kommer til å ha stor påvirkning på UiOs kostnader, sier han. Samtidig sier han det er for tidlig å si hvordan det vil virke inn på universitetets økonomi.

Til studentene og ansatte er rådene fra UiO i kategorien sunn fornuft:

– Gode bidrag er å slå av lyset når du går fra kontoret og bruke den lille knappen når du trekker ned på toalettet, mener Skogen og legger til at universitetet gjerne tar imot innspill og forslag til andre tiltak.

Oslomet kutter vask og bekk

Hos storbyuniversitetet Oslomet kuttes strøm i første omgang i driften, forteller Marianne Fugløy Lidstrøm, seksjonssjef ved seksjon for drift og husøkonomi.

– Alt fra å oppfordre til å slå av lys i rom som ikke brukes, til å endre driftstider på ventilasjonsanlegg slik at de i minst mulig grad går når det ikke er særlig aktivitet i Oslomets lokaler, sier Lidstrøm er sparingstiltak.

Hun forteller også at storbyuniversitetet på sikt vurderer å gjøre investeringer i mer energieffektiv infrastruktur som solceller og energibrønner.

– Dette er mer langvarige prosesser, erkjenner hun.

For Oslomet er de høye strømprisene i disse dager foreløpig håndterbart, skal vi tro seksjonssjefen.

– Men hvis det prisnivået vi har sett den siste måneden vedvarer eller øker ytterligere, vil energikostnadene langt overstige de ekstra avsetningene vi har gjort på grunnlag av prisnivået i første halvår, forteller hun.

Når det kommer til vannsparing opplyser Lidstrøm om at Oslomet har kuttet ut fasade- og vindusvask for øyeblikket. I tillegg er ikke Bislettbekken på campus i drift i år.

I likhet med UiO har vil Oslomet også komme med spareråd til studenter og ansatte.

– Vi oppfordre til å ikke la vannet renne, vaske med full oppvaskmaskin og lignende, sier seksjonssjefen og legger til at de «planlegger flere råd».

Høyskolen Kristiania holdt sommerstengt

– Høyskolen Kristiania har gjennom flere år hatt fokus på energiøkonomisering, forteller eiendoms- og innkjøpsdirektør Rune Laberg til Universitas.

For Høyskolen Kristianias (HK) del har strømsparing i det siste betydd «helt stengte» bygg om sommeren.

– Enkelte bygg var delvis stengt også et stykke ut i august, forteller Laberg.

Han sier dette også bidro til lavere vannforbruk i sommer.

Når det kommer til ekstrakostnader ved høyere strømpriser sier eiendomsdirektøren at høyskolen først vil vite dette når energifakturaene kommer senere i år.

Laberg forteller at de «ser på» hvilke energieffektiviserende tiltak de kan iverksette fremover. De neste ukene vil høyskolen samarbeide med gårdeiere og utleiere for å lage konkrete planer.

– Det vil også være naturlig å se på vannforbruk gitt vannmangelen i Oslo, avslutter han.

Universitas har også spurt Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og BI Oslo. De har ikke kunnet svare på Universitas’ spørsmål per onsdag ettermiddag.