LSD inntar lesesalene: – Det er en «moodlifter» i studiehverdagen

– Jeg blir mer motivert og nysgjerrig de dagene jeg mikrodoserer LSD, forteller «Mia», en 22 år gammel sykepleiestudent på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Mange forbinder LSD med 70-tallets hippie-sekter, men de siste årene har en syretrend tatt verdens teknologimetropol Silicon Valley med storm, nemlig mikrodosering av LSD. Nå har trenden inntatt norske lesesaler.

Mikrodosering av psykedelika, som LSD og fleinsopp, vil si å ta fra en tiendedel til en femtedel av normal dose. På den måten får man kun en subtil effekt, ulik de normalt sterke effektene av å innta vanlig dose.

– Jeg ønsker å oppnå en mer givende hverdag, og bedre kontakt med andre mennesker, forteller Mia, som etter hvert innrømmer at hun er litt redd for å bli oppdaget.

Siden mikrodoserning er ulovlig, kan hun nemlig miste sykepleierlisensen.

– Jeg tar likevel sjansen, på grunn av den positive påvirkningen LSD har hatt på livet mitt.

Ritalin på lesesalen: Universitas testet effekten – og bivirkningene

Elitedop?

Mikrodosering av LSD er imidlertid ikke et nytt fenomen. Vitenskapsmannen Albert Hoffmann oppdaget LSD i 1938. Han mente tidlig at stoffet kunne ha potensial som medisin mot blant annet ADHD. Selv mikrodoserte han store deler av sitt liv – til han døde i en alder av 102.

Sosiolantropologistudenten på Universitetet i Oslo, Anna Høifødt (28), skriver masteroppgave om psykedelika.

Hun forteller at mikrodosering fortsatt er et relativt nytt fenomen i Norge, men at det har vokst de siste årene.

– Vår generasjon har nok et mindre tabubelagt forhold til psykedelika, sier Høifødt.

Høifødt tror det er mer utbredt blant studenter og høyt utdannede da det tas som et konsentrasjonsfremmende middel. Hun vil ikke kalle stoffet et «elitedop», men hevder mange av de som driver med dette er høyt utdannede.

– De fleste som driver med mikrodosering er beleste og vet hva de gjør.

Selv tror hun fenomenet har en klar sammenheng med dagens fokus på selvutvikling og selvrealisering.

– Mange driver med mikrodosering med intensjon om å dypdykke i sitt eget sinn og lære noe om seg selv. Når man tar så små doser LSD unngår man hallusinasjoner, og merker kun subtile effekter. Mange gjør det for å meditere, eller bare være mer til stede i hverdagen.

Aksel Braanen Sterri: Lei av at studietiden går med til Facebook-titting? Ta en pille

LSD for økt konsentrasjon

Fysikkstudenten «Kenneth», på Universitetet i Oslo, er en av dem som bruker en liten dose LSD for en enklere studiehverdag.

– I forelesninger ser jeg sammenhenger raskere og forstår ting bedre når jeg mikrodoserer, forteller 24-åringen i hvit skjorte og med kortklippet hår.

Han begynte å mikrodosere for to år siden, etter å ha lest en artikkel om fenomenet.

– Ting jeg vanligvis synes er kleint, blir ikke lenger det. Det blir så mye lettere å være rundt mennesker.

Men disse effektene kan raskt bli snudd på hodet om man overstiger en femtedel av normal dose, forteller han.

– Da blir man fort innesluttet og ukomfortabel i store menneskemengder.

Kenneth, som har ADHD, tror mikrodosering kan ha potensial som medisin. Særlig for de som ikke har nytte av dagens ADHD-medisiner, som kan ha store bivirkninger.

Selv om dette ikke er vanlig kost for studenter er ikke Kenneth urolig for helsa.

– Jeg har ikke lest noe sted at LSD er spesielt farlig, sier han selvsikkert og tegner opp en imaginær linje i luften, der han plasserer LSD i det ene enden og alkohol og tobakk i den andre.

– Dessuten er det snakk om veldig små doser.

UiO-stipendiat brukte Kjemisk institutt som doplager: Dette var straffen han fikk

«Forbudskonsekvens»

En som har sterke meninger om psykedelika i Norge er Pål Ørjan Johansen, psykolog og forsker ved EmmaSofia klinikk. EmmaSofia er en politisk organisasjon som arbeider for forbrukervern og rettighetene til mennesker som bruker MDMA og psykedelika.

Johansen mener det er veldig liten risiko ved bruk av psykedelika, men understreker at de som vurderer dette må sette seg godt inn i effekt og risiko. Han sikter spesielt til dagens lovforbud mot stoffene.

– Man kan ta for mye ved et uhell eller oppleve trakassering fra politiet.

Den største risikoen er imidlertid å få et annet stoff enn psykedelika, mener han. Han kaller det forbudskonsekvens.

– Dagens forbud forkludrer folkehelsetiltak vi vet virker, som kvalitetskontroll, aldersgrenser og relevant helseinformasjon.

Selv uttrykker Johansen forståelse for at studenter velger å mikrodosere psykedelika.

– Omfattende anekdotiske data viser at mikrodosering kan fremme evnen til problemløsing, kreativitet, flyt og tilstedeværelse. Mange opplever økt åpenhet for kultur, kunst og natur.

Den psykedeliske forskningsarven etter Hoffman er nå tatt over av universiteter langs USAs kyster. Professor i psykologi ved Stanford University, James Fadiman, har designet en enkel selvrapporteringsstudie med over 1000 deltakere, blant dem flere studenter. Mange rapporterer om positive erfaringer. Og i England foregår det nå en innsamling for å starte den første vitenskapelige studien om sammenhengen mellom mikrodosering og kreativitet.

Studentforening: Vil friske opp psykedelika-debatten

På feil side av loven

Mer skeptisk er Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk. Han ser gjerne mer forskning på eventuelle positive effekter mot psykiske lidelser, men understreker at det bør være et medisinsk fokus – ikke et ønske om et akademisk hjelpemiddel som utgangspunkt for forskningen.

– Det eksisterer lite forskning på dette i dag, og den som eksisterer er mangelfull. Strenge reguleringer fra myndighetene, på grunn av gamle myter om at LSD er mer skadelig enn det vi vet i dag, har vært et hinder for forskning.

Madsen mener det er viktig at studentene holder seg på riktig side av loven.

– Å bruke LSD er ulovlig fordi det er et narkotisk stoff, og hvis man blir tatt kan man få problemer med innreise til USA, blant annet.

Kripos' narkotikastatistikk for første halvår i 2017 viser at LSD fortsatt utgjør en liten del av narkotikabeslagene, men at beslagsutviklingen både i Norge og Europa de siste årene tyder på en økende popularitet. Hittil i år er det beslaglagt 3 890 enheter LSD fordelt på 176 beslag i Norge. Antall beslag er på samme nivå som i fjor, mens mengdene er omtrent på gjennomsnittet for de siste fire årene.

NTNU: Avliver psykosemytene om LSD og sopp

– Elsker den ekstra energien

«Per» er 30 år, studerer Byggingeniør på Høgskolen i Oslo, og har tidligere hatt problemer med å konsentrere seg på skolen. Da en venn fortalte ham om mikrodosering, bestemte han seg for å prøve. Nå mikrodoserer han vanligvis LSD to ganger i uken.

– De dagene er perfekte. Alt går som det skal, sier han oppglødd.

Med en aktiv hverdag fylt med styremøter, studier og masse styrketrening elsker han den ekstra energien.

– Mikrodosering gjør at jeg våkner opp og oppnår en bedre tilstedeværelse i hverdagen. Jeg ser saker fra et nytt perspektiv og blir mer kreativ. Dessuten hjelper det meg å tilbringe mindre tid på sosiale medier.

Selv tror han folks holdninger er i endring. Samtidig opplever han at det fremdeles eksisterer fordommer mot psykedeliske stoffer der ute.

– Mamma tror jo at man blir gal av å prøve LSD. Selv ser jeg mer på det som en «moodlifter» i studiehverdagen.

– Alle vil jo prestere

Masterstudent Høifødt, tror mediadekning og «hype» er med på å skape normalisering rundt mikrdosering. Dessuten tror hun det å ta små doser senker terskelen for mange.

– I tillegg har du jo folk som Steve Jobs som gir litt av æren for sin suksess til psykedelika. Alle vil jo prestere og få «den der nye ideen».

Hun tror psykologisk, om ikke fysiologisk, avhengighet er mulig.

– Jeg tror man kan bli avhengig av nye opplevelser og en «evig» selvutvikling. Hverdagslivet frister kanskje ikke like mye lenger.

Les mer: Studenter doper seg for å takle eksamen