To år er gått siden 43 studenter ble kidnappet: Løgn og tortur skjuler sannheten

En natt sitter lærerstudenten Aldo Gutiérrez (19) på en buss i Iguala-området, sør i Mexico. På vei til en demonstrasjon blir flere busser angrepet av lokalt politi og andre væpnede menn.

Angriperne tar livet av seks mennesker, inkludert en 15 år gammel fotballspiller. Aldo blir skutt i hodet. Han ligger fortsatt i koma. 43 av Aldos medstudenter blir kidnappet i angrepet.

To år senere er levningene til kun én student identifisert med sikkerhet. Skjebnen til han og de resterende 42 er ukjent. De etterlatte vet heller ikke hvem som står bak, eller hvorfor myndighetene har løyet om saken.

Daglige massegraver

– Regjeringen har vært inkompetent. De ønsker å skjule de virkelige gjerningsmennene. Presidenten er en marionett uten intelligens til å planlegge noe, sier Óscar Jurado til Universitas.

Han studerer biovitenskap ved Mexicos største universitet og deltar ofte i møter, debatter og protester i kampen for de savnede studentene. Jurado er redd for at man aldri vil komme til bunns i saken, ettersom regjeringen vil hindre det. Likevel er ikke det hans største frykt.

– Det mest skremmende er at store deler av befolkningen har blitt ufølsomme for slike nyheter. Denne saken er én av mange. Det er vanlig å høre at 70 personer blir funnet i en massegrav, forteller han.

Myndighetene hevdet etter angrepet at et narkotikakartell brant studentene på en søppelfylling da korrupt lokalpoliti overleverte dem. Uavhengige granskninger hevder imidlertid at en slik brann er vitenskapelig umulig. Den nyeste rapporten fra en granskningskommisjon forteller at myndighetene brukte tortur for å få medlemmer av narkokarteller til å bekrefte regjeringens påstand.

Myndighetene har lagt skylden for angrepet på lokalt politi, men mange frykter at makthavere er involvert. Tidligere borgermester i Iguala, José Luis Abarca, ble fengslet i det beryktede Altiplano-fengselet på grunn av sin rolle i kidnappingen, men hans kone påstår at myndighetene også torturerte henne.

Myndighetene løy

Menneskerettighetssenteret Centro Prodh representerer de etterlatte. Stephanie Erin Brewer er koordinator i senterets internasjonale avdeling. Hun tror den nyeste rapporten, som avdekket tortur begått mot kartellmedlemmer, er et viktig steg mot sannheten. Flere av de 17 som ble pågrepet hadde visstnok flere dusin sår, kutt og blåmerker. En skal nesten ha blitt kvalt med en pose, mens en annen ble slått så hardt at trommehinnene hans sprakk. Patricio Reyes Landa, en tredje mistenkt, påsto at han fikk elektrisk sjokk i testiklene.

Menneskerettighetsadvokat Stephanie Erin Brewer mener regjeringen overser rapportens tilbakemeldinger. Hun trekker frem etterforskningsleder Tomas Zerón som et eksempel. Familiene ønsket lenge hans avgang etter at han manipulerte bevis. I stedet ble han forfremmet etter å ha trukket seg midt i september.

– Beskjeden fra de høyeste sfærene i regjeringen er total straffefrihet. De forfremmer og beskytter menneskerettighetsbrytere i en av de mest internasjonalt fordømte sakene i nyere historie, sier hun til Universitas.

Hun mener det ikke finnes ord som kan beskrive smerten, angsten og usikkerheten en bortføring skaper.

– Familiene er desperate for å finne ut hva som har skjedd, men de er fortsatt samlet og organisert, sier hun.

Møtte foreldrene

Embla Husby Jørgensen fra Latin-Amerikagruppene i Norges solidaritetsbrigade er om dagen i Mexico for å møte personer og organisasjoner som jobber politisk og er utsatt for politisk undertrykkelse.

– Å bli presentert en virkelighet hvor myndighetene driver med kriminelle handlinger er vanskelig å ta inn over seg som norsk. Det er svært alvorlig at sosial protest kriminaliseres. Norge og det internasjonale samfunnet må utøve press mot Mexico, sier hun.

Jørgensen og brigaden var nylig i Iguala og besøkte skolen. Der møtte de studenter og foreldre som har mistet sine sønner.

– Det var veldig sterkt. Det høres ut som noe som er funnet opp, for det er for fælt til å være sant, forteller Jørgensen.