Lynni Treekrem – du hadde rett

I 1991 drømte Lynni om å dra på eventyr, hun hadde fått nok av både deg og av snøfokk. Hun skulle til Mexico. Et land man gjerne forbinder med narkotika, taco og tvilsom norsk ungdom på et hotell hvor Triana Iglesias er resepsjonist. Lynni har rett i at man kan kvil i sola i mayaenes hjemland, men å komme seg på rett kjøl er mer tvilsomt.

Reiser du i mars måned har Mexicos sandstrender og hoteller blitt beleiret av en ukontrollert symfoni av amerikansk ungdom. Ukontrollert i denne sammenhengen betyr totalt sveiseblind. Symfoni betyr ravemusikk, krydret med litt country i ny og ne. Det er tross alt amerikanere vi snakker om her. Lynni advarte aldri om dem.

Spring break ble også utelatt i sangen din, Lynni. Denne ukelange festen er på mange måter amerikanerens russetid, bare at bussene er byttet ut med strender. Russebuksene er byttet ut med bikini. Og på The Royal i Playa del Carmen var det ingen som smurte matpakken sin selv. Her var ikke det famøse ølsalget noe problem. Et lite knips på Juan så disket han opp med drinker i alle regnbuens farger.

På en strandvolleyballbane fem tusen mil hjemmefra sto jeg og klemte min nye «venn», John, fra New York. Fulle amerikanere har en lei tendens til å omtale fremmede som venner etter første håndtrykk. Som bergenser er jeg rimelig vant med brautende folkeslag. Sprengkåte amerikanske ungdommer er likevel i en egen liga, til og med for en som har opplevd både Trude Drevland og Herman Friele som ordførere. Kanskje følte jeg meg ekstra malplassert fordi jeg var der med samboeren min, kanskje var det rett og slett fordi jeg generelt ikke er en stor supporter av kåte amerikanske menn.

At vår russetid blekner i forhold til amerikanernes spring break er basta bom, bom, bom. Regelmessig tilførsel av alkohol gjør at spring break er drømmestedet til bygdegutten fra Paradise Hotel. Vi snakker dagsfylla før det i det hele tatt har blitt dag. Russetiden består av sekspakninger med Borg, spring break består av drinker med navn fra kjente amerikanske TV-serier. At Miami Vice og Pacific Blue smaker bedre enn Grans er hevet over enhver tvil.

Gangnam-style med sand mellom tærne er riktig nok mer behagelig enn å trampe på en forlatt parkeringsplass i oppspiste Converse. Å ta bomben ut i Mexico-gulfen med en Corona er noe diggere enn å lage snøengler på Tryvann, med en blanding av det du klarte å skrape sammen fra fars barskap. Ulempen er folkeslaget som får Paradise Hotel-deltagere til å se ut som pensjonister. Full amerikansk ungdom kan få det til å bruse i blodet på den sindigste person.

Setter vi det til side, så hadde du rett, Lynni. Man bør færra på tur til Mexico. Smøre seg inn med Treekrem, kvile i sola og prøve å komme på rett kjøl, hva enn du la i det. Så får man heller smøre brødskiven sin selv, når man kommer hjem. Punktum finale.