Metodedebatt ved Samfunnsvitenskapelig fakultet:
Frykter monokultur
Markus Orskaug (21) ønsker en diskusjon om metodebruk i statsvitenskap. Førstelektor Øivind Bratberg frykter tallenes overvekt. Tallene besvarer stadig flere spørsmål, mener professor Tore Wig.
Publisert
– Kan man sammenligne politisk tillit i Norge og Sverige? Ja, de er like land, men man har ulike betingelser - historie, kultur, geografi, politisk system og lignende - i disse landene. Man må akseptere at alle land har ulike rammer.
Det sier bachelorstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) Markus Orskaug (21). Han har sett seg lei overforbruk av tall og data i statsvitenskapen, såkalt kvantitativ metode. I høst kritiserte han dagens fagtilbud i en artikkel i studenttidsskriftet Zoon Politikon.
Man nøyer seg med å analysere det som kan presses inn i målbare kategorier, og så erklærer man det som mer og mer suksess i vitenskap
Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved UiO
Han tror de fleste på instituttet mener kvantitativ metode er bedre enn de kvalitative alternativene. Orskaug frykter at man glemmer premissene og forutsetningene som ligger til grunn for statistikk og data.
Orskaug tydde derfor til emner i filosofi og sosiologi for et supplement. Her får han en annen tilnærming til studiet av det politiske.
– Spørsmål som “hva er et godt samfunn” er eksempel på spørsmål som er vel så viktig i statsvitenskap, men som jeg finner i filosofi og sosiologi. Han tror faget utvikler seg slik for å slippe å svare på vanskelige, store spørsmål om samfunnet som komplekst studieobjekt.
– Men jeg synes ikke man skal droppe dem fordi de er vanskelig, sier han.
Kvantitativ metode baserer seg på innsamling og analysering av tall og data, i motsetning til kvalitativ metode, som eksempelvis bruker intervju, deltakende observasjon og tekstanalyse som metode.
Alle statsvitenskapstudenter har emner i begge metodene.
Samfunnsvitenskapelig bjørnetjeneste
Diskusjonen ønskes velkommen av førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) Øivind Bratberg som selv tar den kvalitativ metode i forsvar.
– Jeg frykter at et voksende fagmiljø står i fare for å utvikle en monokultur med sterkt fokus på kvantitativ metode der flerkultur, med ulike tilnærminger til det politiske, er i alles interesse.
Bratberg tror ikke at det statsvitenskapelige miljøet på UiO trenger en ny metodedebatt, men han er overbevist om at dagens utvikling er uheldig. Han mener fagmiljøet har falt for fristelsen å redusere kompleksiteten i faget til noe tallfast og håndterbart.
– Fra mitt ståsted blir det i overkant med Møllers Tran, der man nøyer seg med å analysere det som kan presses inn i målbare kategorier, og så erklærer man det som mer og mer suksess i vitenskap.
Bratberg frykter at statsvitenskap i dag utvikles til et trangere, kjedeligere og mindre relevant fag.
Kritikk, kritikk, kritikk
Det man, ifølge Bratberg, dytter bort er en mer fortolkende statsvitenskap, som undersøker tekster, ideer og språkets betydning. Bratberg mener vi må ta tilbake humaniora i samfunnsvitenskapen.
Mer data gjør at flere spørsmål kan besvares kvantitativt
Tore Wig, professor ved statsvitenskapelig institutt ved UiO
– Man gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis man fjerner seg fra dialogen om det gode samfunn. Man er ikke en tilskuer som kan foreta for så å presentere nøkterne observasjoner, men heller en deltaker i samfunnsdebatt, sier Bratberg.
Bratberg tror det beste studentene kan utrustes med, er en form for kritisk sans.
– Og mye av det finner man der hvor metodelitteratur møter dels normativ teori, dels vitenskapsteori. Og i de møtepunktene tror jeg du får bedre studenter og bedre samfunnsdebatt, sier han.
Naturlig kvantifisering
Problemstillingen er ikke ny. I etterkrigs-Norge var det i flere tiår en strid om hvordan samfunnsvitenskapene skulle se ut, populært kjent som positivismestriden. Det er lenge siden den gang, men kanskje maner det til en ny debatt?
Blant motstemmene er Tore Wig, professor ved statsvitenskapelig institutt ved UiO.
Han mener heller at det har blitt mer fokus på kvalitativ metode den siste tiden, og peker på feltarbeid og historisk analyse som eksempler. Anklager om for mye kvantitativ metode mener han ofte er kampanjer for bestemte metoder. At det brukes mye tall og statistikk i dagens fag, mener Wig er naturlig.
– Vi lever midt i en datarevolusjon, der stadig større datasett gjør det mulig å finne årsakssammenhenger på et helt annet nivå enn før. Mer data gjør at flere spørsmål kan besvares kvantitativt, hevder han.
Han framholder at kvalitative metodeverktøy lever i beste velgående. Det han derimot mener det er mindre av, er tilnærminger som går under “kritisk teori”.
– Men dette reflekterer utviklingen i faget, og er sånn sett ikke et problem. Vi har ikke stoppet med å være kritiske. All vitenskap handler om kritikk.
