– Merkelig at UiO henger bak Oslomet

Debatten om kjønnsnøytrale toaletter på campus begynte for alvor i 2015 da transperson Vegard Sørnes fortalte Universitas om hvordan de kjønnsdelte toalettene kan skape unødvendige ubehageligheter for transpersoner, både binære og ikke-binære. Det kan være at man blir stirret på, eller spurt om man er på feil toalett. Med det formål å gjøre campus tilgjengelig for alle, ble det i 2016 bestemt at det skulle være kjønnsnøytrale toaletter på alle fakultetsbygg. Årene har gått, likevel har det, på de aller fleste fakulteter, stått stille siden den gang.

Derimot har Det teologiske fakultet et kjønnsnøytralt toalett. Toalettet det gjelder er dog et handicap-toalett med unisex-symbol klistret på døren. Øystein Wennersgaard fra Venstrealliansen kaller det en «halvveis løsning», og legger til at hele prosessen burde gått raskere dersom det var dette de mente med «kjønnsnøytrale toaletter».

– Her tenker vi at eiendomsavdelingen handler litt treigt, sier han.

Les også: På utveksling i egen stue

Inkluderende toalettbesøk

Venstrealliansen mener det er et selvfølgelig tiltak som betyr mye for de som trenger det. Wennersgaard viser til at mange transpersoner sliter med depresjon og angst. I sommer publiserte Barne-, Ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en rapport om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners levekår. Rapporten viste til at én av tre transpersoner har forsøkt å ta sitt eget liv.

– Det er så klart mye som går inn i dette, men hvor langt vi strekker oss for å tilrettelegge for dem har absolutt noe å si for hvor inkluderte de føler seg, sier Wennersgaard.

Nærmere sentrum, på Oslomet, har de for lengst implementert løsninger som kan minne om dem på Det teologiske fakultet. Åse Berg Dybvik er læringsmiljøansvarlig på Oslomet og mener flere universiteter og høyskoler bør la seg inspirere av dem.

– Jeg ble overrasket over at Oslomet var foran UiO, sier hun til Universitas.

Dybvik mener det er et elementært tiltak for et inkluderende læringsmiljø.

— Å gå på do er gjerne noe man gjør uten å tenke særlig over det, men slik er det ikke for alle. Kjønnsnøytrale toaletter kan gjøre hverdagen lettere for mange, ikke bare ikke-binære, sier Dybvik som selv er transkvinne.

– Mange kan ha en litt spørrende periode der de vandrer mellom kjønnskategorier, andre kan være litt flytende, og noen er ikke helt sikre enda. Og siden dette med å gå på do i dag er en veldig kjønnet handling, kan det virke befriende for mange å ha tilgang på et toalett som er åpent for alle.

På nye bygg ser Dybvik ingen grunn til å videreføre den strenge kjønnsinndelingen, da det viktige er at alle kan gå på do. På spørsmål om eksisterende kjønnsdelte toaletter, som dem i kjellerne på Blindern, ser hun mange muligheter. For eksempel kan man erstatte de kjønnede symbolene med symboler for vannklosett og pissoarer, slik at de organiseres ut fra utstyret toalettene tilbyr, i stedet for utstyret til individene som går der.

– Man trenger ikke kjønne det, sier hun og viser til at det heller kan markeres hvor man kan stå og hvor man kan sitte for å gjøre sitt fornødne.

Les også: Går dei inn i ein døyende bransje?

I samme bås?

Universitas har også snakket med studenter fra andre studentpolitiske lister, og på mange punkter er de i samme bås. Mathias Meyer, førstekandidat for Moderat liste, sier det er viktig at alle studenter føler seg komfortable og ivaretatt.

– Med nye bygg er det enkelt, der skal de være tilgjengelige. Med eksisterende bygg må vi bygge smarte løsninger i dialog med studentene det gjelder.

Haakon Teig, leder for Foreningen for alle konservative studenter, mener også det er viktig at ingen skal føle på ubehag ved å gå på do, men legger til at det med nye løsninger kan dukke opp nye utfordringer.

– På Chateau Neuf har de jo konvertert det som var et herre- og dametoalett til to ukjønnede toaletter, og konsekvensen av det er jo at det er ubehagelig for alle. Mange damer kan synes det er ubehagelig å dele toalett med menn, da de to toalettene kan ha vidt forskjellige dynamikker.

Teig mener videre man må være nøkterne med tanke på kostnader, men rimelige forslag som dem på Oslomet og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo karakteriserer han som relativt uproblematisk.

Universitas har gjentatte ganger vært i kontakt med Universitetet i Oslo. De har ikke hatt anledning til å svare.

Les også: "Mari" ble stalket på campus