– Studenter venter på henrettelse

Se flere bilder fra minnestunden

– Fordi du tenker litt liberalt, risikerer du å bli henrettet, sier Maryam Waisi.

Hun er kurdisk iraner og sosiologistudent ved Universitetet i Oslo (UiO). Waisi forteller at alle fem var menneskerettighetsforkjempere, og begrunnelsen for henrettelsen var at de var i krig mot Gud.

Søndag 16.mai markerte norsk-iranske studenter hendelsen med minnestund i Biologibygningen ved UiO. Karim Allahweysi forteller at han for seks måneder siden sendte brev til Stortinget og Utenriksdepartementet (UD), hvor han fortalte om den utsatte situasjonen til 23 personer av minoritetsopprinnelse i Iran, flere av dem studenter.

– Nå har fem personer blitt hengt. Vi håper at den norske regjeringen vil gjøre noe for de 18 resterende personene som venter, sier han.

Håper regjeringen reagerer

Waisi betegner situasjonen for iranske studenter som vanskelig. Hun forteller at det iranske regimet ved president Mahmoud Ahmadinejad praktiserer sharia-loven, som blant annet pålegger kvinner å gå med slør og hindrer dem i å ha inneha høye stillinger i rettsvesenet. Spesielt minoriteter i Iran er utsatt under dagens regime.

– Kurdere er en minoritet som blir sterkt diskriminert i Iran, forteller Allahweysi.

Han viser til at samtlige av de 18 personene som venter på henrettelse er kurdere.

Waisi forteller at Iran er et land med mange minoriteter, som baha-folket, baluchiene og azerier. Han mener disse blir undertrykt av landets persiske majoritet.

For å spre frykt

Amiry-Moghaddam er hjerneforsker ved UiO og talsmann for nettstedet Iran Human Rights. Han forteller at det er fjorårets omdiskuterte presidentvalg som nå forårsaker henrettelser. Dette valget var omdiskutert, da mange beskyldte sittende regjering for å bedrive valgfusk.

– Da Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt som president, startet store folkeprotester mot regimet. Myndighetene frykter nye protester i kjølevannet av ettårsdagen for valget, og vil derfor spre frykt blant folk, sier han.

Amiry-Moghaddam sier at det ikke finnes bevis for at de fem henrettede var i væpnet kamp mot regimet og innblandet i bombeattentater, slik dommen «å være i krig mot Gud» tilsier.

– Her er det snakk om fem personer som har vært dømt i domstoler som mangler enhver troverdighet, sier han.

– Verken advokater og familie ble informert om henrettelsen i forkant, og det er ingenting som tilsier at disse menneskene hadde gjort det de ble beskylt for av den iranske domstolen.

Amiry-Moghaddam er bekymret for andre politiske fanger som sitter i fengsel og risikerer en henrettelse.

Forsøker å påvirke

I UDs uttalelse om saken kommer det frem at regjeringen forsøker å påvirke Irans politikk, men det er et tungrodd prosjekt.

– Fra diplomatisk hold kan vi ikke gjøre særlig annet enn å komme med presseuttalelser hvor vi fordømmer det som har hendt og protesterer mot iranske myndigheter, samt å anmode om at nye henrettelser ikke utføres. Vår ambassadør til Iran fremlegger også vår fordømmelse overfor det iranske Utenriksdepartementet, sier han.

Stein i skoen for presidenten

Åshild Eidem er journalist i Morgenbladet. Hun har jobbet som praktikant ved den norske ambassaden i Teheran fra juli 2009 til januar 2010. Ifølge Eidem er henrettelsene trolig et ledd i den iranske regjeringens skremselsstrategi for å legge lokk på politisk uro. Hun minner om at det ofte er farlig for en student å uttrykke antipati med den sittende regjeringen.

– For eksempel ble en rekke regjeringskritiske studenter arrestert i forbindelse med demonstrasjoner rundt et arrangement som heter «studentenes dag» i desember i fjor.

Eidem tror ikke at internasjonale fordømmelser vil føre til rask forebedring av landets politiske situasjon.

– Vestlige lands kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Iran er nok først og fremst en stein i skoen for Ahmadinejads regjering, men i liten grad noe som gjør at de faktisk forbedrer den, sier hun.