Voldtekt er ikke politikk

Etter Elsa ble voldtatt i sin egen seng, henla politiet saken samme dag som hun anmeldte. Elsas overgriper brukte ikke vold, hun ble ikke truet, og derfor kunne ikke overgrepet etterforskes som voldtekt. «Lovgivningen som vi har i dag er god nok,» sa Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant for Høyre, på NRKs Debatten den 18. april, da hun ble konfrontert med Elsas historie. At lovgivningen er god nok, når saker som Elsas blir lagt bort før de kan etterforskes, er uforståelig. 

Det er bred politisk enighet om at det er behov for tiltak. Dette er ikke overraskende, når én av fem norske kvinner har opplevd voldtekt. Men politikerne tar ikke voldtekt seriøst når diskusjonen polariseres av meninger om andre løsninger for å redusere voldtektstallene. Partipolitiske skillelinjer, og politisering av voldtekt, forvansker folks forståelse av hva samtykkeloven egentlig handler om. Samtykkeloven skal ikke være politisk, den handler om å beskytte en grunnleggende rettighet. 

Vi trenger en lov som fastslår at det er ulovlig å ha sex med noen mot noens vilje, uavhengig av om de har gitt uttrykk for motstand. Med andre ord, en lov som tydeliggjør at den som tar initiativ til sex må forsikre seg om at den andre parten også vil. Dette er i tråd med anbefalingene fra FNs Menneskerettighetskomité, som har uttrykt bekymring for den høye forekomsten av voldtekt i Norge og anbefaler en endring av voldtektsdefinisjonen.

Likevel støtter kun seks av ni partier i Norge en slik lov, uavhengig av hvordan samtykke defineres. Debatten i Norge handler i stedet om hvorvidt en slik lov vil være effektiv, samt alternative tiltak for å redusere antall voldtekter. Dette er en avsporing. 

For mens politikere diskuterer definisjoner og tiltak, mens de bruker samtykkeloven som en politisk kasteball, blir mennesker avvist av rettssystemet. Disse menneskene har opplevd overgrep, de har opplevd at kroppen deres blir brukt mot deres vilje. Og når de tør å anmelde, blir de avvist fordi loven ikke erkjenner deres opplevelse som voldtekt. Kjernen i samtykkelovdebatten er: Vil vi ha det sånn?

For samtykkeloven virker – det er bare å se til Sverige for bevis. Etter innføringen av samtykkeloven i 2018 økte antallet domfellelser for voldtekt med hele 75 prosent ifølge en undersøkelse fra Brottsförebyggande rådet (Brå). Det viktigste å merke seg er at økningen i domfellelser har vært større enn økningen i anmeldte voldtekter. Med andre ord, flere anmeldelser fører til tiltale, og flere tiltaler ender med dom. Dette viser at loven fungerer som den skal: Den tillater en grundig etterforskning av saker der en person har blitt utsatt for seksuell omgang mot sin vilje. Og la det være klart: Beviskravet for domfellelse står like sterkt som før.

Så ja, samtykkeloven vil utgjøre en betydelig forskjell. Ved å tydeliggjøre at sex uten samtykke defineres som voldtekt, vil den legge til rette for grundig etterforskning av slike saker. Det er klart at flere tiltak er nødvendige for å redusere voldtektstallene i Norge, deriblant økte ressurser til politiet og bedre seksualundervisning for unge. Men vi må ikke glemme at samtykkeloven ikke bare handler om å redusere antall voldtekter. I den partipolitiske debattens virrvar, med snakk om ressurser, effektivitet og juss, må vi ikke la steile fronter forvirre eller skjule samtykkelovens egentlige kjerne: At voldtektsutsatte skal få rettferdig behandling i rettssystemet. Og det må skje nå.