Melding hjem: Verden er en øy
Bonn, Tyskland: Klimakampen er ikke bare er en utfordring, men en mulighet til å påvirke andre utviklingsspørsmål. Nå trenger vi verdensledere som er villige til å lytte til oss.
Over oss hamrer regnet på telttaket. Egentlig skulle klimaforhandlingene i år være på Fiji, som er en øystat på over 300 øyer. Der er det strand, sommer, sol og bading. I dette uværet tenker jeg at det ikke hadde gjort noe om møtet heller var der nede.
Men det var ikke plass til alle på Fiji. FNs årlige klimatoppmøter er de internasjonale møtene som skaper mest interesse fra sivilsamfunnet. Tallene er oppe i over 2000 organisasjoner som får være med og følge klimatoppmøtet denne uken. Siden det ikke er plass til alle på Fiji, er vi heller i FNs klimakonvensjons hjemby Bonn.
Melding hjem: Alltid utlending i Tokyo
Jeg er ikke observator på klimatoppmøtet. Jeg reiser med den norske delegasjonen som ungdomsdelegat, samtidig som jeg har tett kontakt med sivilsamfunnet. Jeg hører deres krav og formidler det videre når beslutningene skal tas. På den formelle åpningen av forhandlingene skal en 8-åring fra Fiji snakke. Det paradoksale med klimaforhandlingene er at de som forhandler ikke er de som påvirkes mest av beslutningene.
Hovedformålet er å arbeide med å sikre implementeringen av Parisavtalen – verdens første bindende klimaavtale som nå, og enn så lenge, alle land er med på. Det er økt fokus på temaer som er livsviktige for sårbare land. Et av temaene høyt på agendaen er muligheten til å tilpasse seg klimaendringene som vil ramme de mest utsatte landene. Her er det behov for penger og drahjelp, ikke bare gode ord. At Fiji er vertskapet for møtene, merkes ikke bare av allsang i forhandlingssalene men også at den tradisjonelle Kava-drikken deles ut i kokosnøttskåler mellom slagene.
Fikk du med deg denne? Melding hjem fra et akademisk Paradise Hotel
Denne uken er høynivåuken. Dette er uken Angela Merkel, Schwartzenegger, Trudeau og andre mektige politikere kommer på klimatoppmøtet. Arbeidet med tekst ble gjort forrige uke. Denne uken skal vi se på vedtak. Jeg er spent på å se hvilke saker som går gjennom og vinner. Det skal også vedtas politikk om likestilling og urfolk i klimaarbeid, men ikke alle land er enige.
I hallene trasker dresskledde mennesker side om side med urfolk i fargerike drakter og med ansiktstatoveringer. Det er mange mennesker som forventer noe konkret her. Det er lett å bli frustrert. Verden er en øy når det kommer til klimaspørsmålet. Unge mennesker forstår det. Nå trenger vi at verdenslederne villige til å lytte til unge mennesker.