Kokainvitsen Colombia

Min homofile venn Rodrigo fra Colombia, og jeg, var på barhopping i det skeive utelivssområdet i Santiago i Chile. Vi hadde akkurat blitt skremt ut av en lesbisk komiaften der grove mensen-vitser traff oss – særlig Rodrigo – midt i fleisen. Med nytt mot dro vi inn på et annet sted. Der ble det ble straks gjort et nummer av at vi ankom, og vi ble umiddelbart trukket bort til scenen av den mannlige drag-artisten som holdt stand-up.

Etter at Rodrigo hadde svart at han var fra Colombia, kom den klassiske «å, så vi har en ren koka her», etterfulgt av flere fordomsfulle narkovitser. Min colombianske venn himlet med øynene til meg, og fortalte hvor lei han var av denne linken mellom hjemlandet hans og narkotika. Det hjalp litt at drag-artisten hadde verdens dårligste standup-show, men jeg forsto at det stakk dypere i kameraten min enn som så.

«Vær forsiktig i Colombia, der er det fullt av kokain og gerilja», får alle som planlegger å reise dit, høre. Joda, Colombia har en komplisert og mørk historie, og det er jo en reell grunn til dette stempelet. Spesielt storbyen Medellin, hvor Pablo Escobar regjerte det berømte Medellin-kartellet fra 1970-tallet og i flere tiår fremover, har et stygt rykte. Så sent som i 2002 var Medellin verdens dødeligste by med 3700 drap samme år. Da jeg ankom denne byen underveis i rundreisen min i Latin-Amerika, så jeg ingen colombianere som sniffet kokain eller drev med vold. Ironisk nok var det bare andre backpackere som ville ha billig og ren «koka». Tvert imot opplevde jeg en ny og vennlig by i full utvikling, som speiler landets økonomiske vekst. Metroen og taubanen er moderne og overraskende rene, og tas tydelig vare på av innbyggerne. Arkitekturen i Medellin er futuristisk og lys. Torget, som for ti år siden var det farligste stedet i byen, har i dag hvite statuer som symboliserer fred.

Som de fleste colombianere, er Rodrigo stolt av landet sitt. Colombianere er over gjennomsnittet livsglade og behøver verken alkohol eller kokain for å danse. Det er som om de ikke tenker over den mørke fortiden – som slettes ikke er langt bak – og er verdensmestre i å glemme.

– Hvorfor må vi alltid få skylden for narkotikabruken, når land som USA står for den største andelen av narkotikabruk i verden, spurte Rodrigo meg.

Selv om overflaten viser et helt nytt Colombia, er det fremdeles for høye tall på kriminalitet og narkotrafikk. Colombia må ikke bare glemme og smile – men også lære av historien. Likevel har Rodrigo et poeng; narkovitsene om Colombia begynner å ligne dårlig stand-up.