– Studentene betaler for statens legebehov
Nær halvparten av alle norske leger utdannes i utlandet. Martin Nygaard (bildet) er en av dem.
Publisert
Sist oppdatert
– Studentene må ta regninga for at Norge skal utdanne sitt eget helsepersonell, sier leder Bjørg Bakke i Norsk medisinstudentforening (lille bildet).
Hun mener regjeringen bevisst har valgt å utdanne få leger i Norge for å spare penger.
Det er totalt 3666 medisinstudenter som utdannes i Norge, mot 3082 i utlandet, ifølge tall fra Norsk legeforening fra juni i år. Det betyr at 45,7 prosent av norske leger utdannes i utlandet.
– Fra myndighetenes side fungerer denne ordningen perfekt, men for enkeltindividet er det en økonomisk katastrofe, sier Bakke.
Ville helst studert i Norge
Beregninger fra studentorganisasjonen ANSA viser at staten sparer 1,7 millioner på å utdanne en lege i utlandet, framfor å gjøre det samme i Norge.
Martin Nygaard er en av dem. Han begynner på medisinstudier i Tsjekkia i september, og innser at studieoppholdet vil bli dyrt. Derfor ville han foretrukket å gå i Norge, om det bare var plass til ham.
– Ja, det ville jeg selvfølgelig gjort. Økonomisk er det mye lurere. Jeg kommer definitivt til å sitte igjen med mye lån, sier Nygaard.
Han er ferdig utdanna sykepleier fra før, men vil nå bli lege.
– Jeg hadde for dårlige karakterer til å komme inn i Norge. Jeg var litt lat på videregående. Men så gikk jeg sykepleien, og det vekka interessen for å vite mer, forteller han.
– Snikinnfører skolepenger
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Norge har gjort seg avhengige av å utdanne store deler av legestanden i utlandet. SSB anslo i 2009 at det vil være en svak underdekning av leger fram mot 2030.
Ved at studenter utdanner seg i utlandet, flyttes kostnadene for utdanningen over på enkeltindividet, gjennom at de må betale skolepenger som Lånekassa bare dekker deler av.
Bakke mener dette blir en slags snikinnføring av skolepenger.
– Leger utdannet i Europa er innenfor et kvalitetssikret rammeverk, og ved å la mange studenter utdanne seg i utlandet slipper norske myndigheter både å ta regninga og ansvaret for å utdanne leger, sier lederen.
Hun mener løsningen er å utdanne flere leger i Norge, både fordi det er kapasitet til det, men også av prinsipp.
Et av verdens rikeste land bør utdanne størsteparten av sitt eget helsepersonell.
Bjørg Bakke, leder av Norsk medisinstudentforening. @undersaktit:– Moralsk forpliktelse Helsepolitisk talsmann i Høyre, Bent Høie, mener staten har en moralsk forpliktelse overfor studentene til å utdanne flere leger i Norge. – Vi har et ansvar for å utdanne flere av våre egne leger enn det vi gjør i dag, sier stortingspolitikeren. Han mener det er positivt med impulser, men at det nå er blitt alt for mange som tvinges til å ta medisinutdanningen i utlandet. – Studenter bør ta utdanningen i utlandet fordi de ønsker å gjøre det, ikke fordi de føler seg tvunget til å gjøre det, sier Høie.
– Et av verdens rikeste land bør utdanne størsteparten av sitt eget helsepersonell, mener Bakke.
Hever gjeldsbyrden
Legestudent Martin Nygaard forteller at han allerede har en del studielån, og at utgiftene til studieplass i utlandet vil heve gjeldsbyrden betraktelig.
Studieavgiften i Brno i Tsjekkia er på rundt 75 000 norske kroner per skoleår, og av det blir maksimalt 30 280 kroner omgjort til stipend de første tre årene. Deretter øker stipendet til 42 392 kroner i resten av studieløpet. Til sammenligning er semesteravgiften ved Universitetet i Oslo på 690 kroner.
Nygaard har tatt opp realfag, men ville heller begynne en utdanning i utlandet nå enn å forbedre alle karakterene fra videregående.
– Jeg ser positivt på oppholdet når det først har blitt sånn. Det er for eksempel veldig verdifullt med et tredjespråk, i tillegg til at man møter mange flere mennesker fra ulike deler av verden, sier han.
– Bør utdanne flere
Dekan ved det medisinske fakultetet ved UiO, Frode Vartdal, er enig i at Norge ideelt sett bør ta en større andel av medisinstudentene.
– Norge, som et rikt land, bør utdanne flere av sine leger selv, men med mangelen på turnusplasser er det ikke plass til flere for tiden, sier Vartdal.
Dekanen mener imidlertid at turnusmangelen er et midlertidig problem.
– Over tid vil nok mangelen på turnusplasser bli korrigert, sånn at det blir en bedre balanse mellom tilgangen på ferdige leger og turnusstillinger.
