Medisinstudenter i skuddlinjen

– Vi hospiterte på sykehus i tre uker, hadde workshops, og holdt førstehjelpskurs på en skole i en flyktningleir.

Dette sier Sandra Torstensen Tøftum, som er medisinstudent på tredje året ved Universitetet i Oslo.

Sykehuset som studentene hospiterte ved ligger i byen Nablus, som er lokalisert omtrent seks mil nord for Jerusalem. Av de 160 000 menneskene som bor i Nablus er cirka en fjerdedel flyktninger.

Tøftum forklarer at prosjektet er politisk nøytralt og at hensikten med oppholdet hovedsakelig er å lære om ulike type helsevesen, samtidig påpeker hun at valget av Palestina som reisemål ikke er tilfeldig.

– Man får et perspektiv på hvordan et helsevesen i en konflikt fungerer, samtidig som et slikt prosjekt gjerne tiltrekker seg studenter med engasjement for Palestina.

De sterkeste inntrykkene medisinstudenten sitter igjen med etter turen er dog ikke fra sykehuset, men fra helgeutfluktene til andre byer. De besøkte blant annet moskeen Al-Aqsa i Jerusalem under eid-feiringen. Moskeen er ansett som Islams tredje viktigste helligdom, og har lenge vært gjenstand for politisk konflikt.

– Vi besøkte moskeen tidlig på morgenen og så soloppgangen, det var nesten så man ble religiøs av å være der. Samtidig var det mange av Palestinerne som ikke kunne være med å feire i moskeen, fordi de er født på Vestbredden og dermed ikke slipper inn i byen.

Etter bønnen fortalte de palestinske studentene om israelske bosettere som jevnlig okkuperer moskeen slik at de ikke får utført bønn.

– En av de Palestinske medisinstudentene hadde også opplevd å bli siktet på mens han utførte medisinsk behandling på et offer under en konflikt tilknyttet moskeen, forteller Tøftum.

Besøket til byen Hebron var også en opplevelse som skilte seg ut for medisinstudenten.

– Man snakker mye om hvor betent situasjonen i Jerusalem er fordi sionistiske bosettere og palestinere bor så tett på hverandre, men i Hebron opplevde jeg situasjonen som enda verre. Det er gitter- og metallplater over hodet ditt når du går i byen, fordi israelske bosettere heller urin, avføring og annet ned på palestinere.

Om sykehusene

– Vi møtte dekanen for det medisinske fakultetet ved An-Najah universitet i Nablus, og han fortalte om fantastiske resultater som studentene ved fakultetet hadde oppnådd, virkelig ekspertise i verdensklasse.

Hun merket likevel at det eksisterte mangel på ressurser ved sykehusene, som for eksempel stase, altså slangen som strammes rundt overarmen slik at blodårene blir lettere å treffe med nål.

– De brukte latekshansker istedenfor som de knøt rundt armene til pasientene. Det var også mangel på utstyr til å utføre laparoskopier, som er et kirurgisk inngrep hvor man fører instrumenter inn i bukhulen via smale rør. I tillegg var CT-scanning ekte luksus.

En av legene ved sykehuset sa ifølge medisinstudenten at antibiotika og røntgen er medisin for pasientene, han mente også at pasientene ikke var fornøyde med behandlingen hvis de ikke fikk minst et røntgenbilde og en antibiotikakur på sykehuset.

Kultursjokk

Tøftum beskriver synet på tid som den mest overraskende forskjellen mellom nordmenn og palestinere.

— “Arab time” er noe helt eget. Vi kunne avtale å møtes klokken fem, men de møtte ikke opp før klokken syv, sier hun noe lattermildt.

Hun beskriver også en situasjon på sykehuset i Nablus der de hadde dårlig tid og løp for å rekke et morgenmøte med kirurgene ved sykehuset.

– Så er jo vi de klovnene som kommer til møtet fem minutter før angitt tid, mens kirurgene møtte opp tjue minutter senere.

En annen kulturforskjell var forskjellen på korrekt legepraksis, ettersom palestinerne fulgte en amerikansk sykehusmodell.

– Veldig mange reiser og jobber i tillegg i USA, noe vi syntes var litt rart. Nidal Mtawea som var en del av den Palestinske delegasjonen hadde faktisk vært på utveksling i USA, forteller Tøftum.

Det forjettede land

Nidal Mtawea er fjerdeårs medisinstudent ved universitetet i Nablus, og forteller gjerne over telefonen til Universitas hvorfor han valgte akkurat USA som utvekslingsdestinasjon.

– Jeg mener at man må skille menneskene som bor i USA fra den politiske ledelsen i landet, påpeker han.

Han er likevel klar over at en stor andel amerikanere støtter Israel, spesielt i rurale regioner.

– Mye av dette er jo på bakgrunn av religiøs overbevisning, de tror at Israel er det forjettede land.

Planlegger du å praktisere medisin i Nablus etter studiene?

– På en måte ønsker jeg jo å bo i nærheten av familien min, og i byen min som jeg elsker. Samtidig så har jeg allerede hjemlengsel til West Virginia i USA der jeg var på utveksling.

Opplevde du noen kulturkræsj under NorPal-Sawa programmet?

– Organiseringen rundt tid var en greie, det vil jeg si er på grunn av kultur.

Mtawea sin latter smitter over telefonen når han skjønner at Tøftum også pekte på tid som den største kulturforskjellen.

– Ja det er jo faktisk sant, men hvis du får sjansen må du fortelle Sandra fra meg at de var heldige. Jeg vil nemlig si at Palestina er best på tidsorganisering av de arabiske landene.

Kulturforskjeller til tross, Mtawea beskriver programmet som en fantastisk opplevelse.

– I løpet av programmet fikk jeg ti nye venner i Norge. Hvis jeg en dag reiser til Norge må jeg nok bruke to måneder der for å kunne tilbringe nok tid med alle de norske medisinstudentene, de er blitt som familie, sier han.

Han mener at den nye generasjonen kan bidra til fredsprosessen i Midtøsten gjennom kulturutvekslinger som NorPal-Sawa

– Programmet gir oss mulighet til å lære andre unge mennesker om begge sider av konflikten. Det gjør meg stolt av vi gjennom medisin kan bidra til internasjonal utdanning, sier han.

Lege i skuddsonen

Hva tenker du om å skulle være lege midt i en konflikt, dersom du velger å praktisere på Vestbredden?

– Jeg er en ganske emosjonell person, så det er noe jeg må jobbe med. Jeg blir iblant påvirket av skjebnen til pasientene på sykehuset, og noen ganger gråter jeg. Ikke ofte, men man blir jo naturligvis påvirket av visse pasienter.

Palestineren forteller at det for tiden oppstår konflikter og voldelige utbrudd nesten hver natt mellom den palestinske motstandsbevegelsen og israelske styrker i Nablus.

– Nylig ble en palestinsk ung mann skutt i hodet og drept mens jeg jobbet på sykehuset. Det var blitt skutt med en helt ny type kule utviklet for å skyte folk gjennom hodet. Jeg så bokstavelig talt hele hjernen hans da de fraktet kroppen gjennom sykehuset, forteller han.

Å være mentalt sterk er ifølge Mtawea en viktig egenskap for en som skal praktisere medisin på Vestbredden.

– Pappa sier til meg at jeg må jobbe med hodet. Vi lever i en konfliktsone, og som medisinstudent må jeg lære å takle slike situasjoner slik at jeg kan hjelpe mennesker i nød.