– Trykk deg på!

– Vi er nok ikke flinke nok til å ta inn studentstemmer i avisa. Men studentene selv er ikke så veldig flinke til å sende innlegg til oss heller, sier Erik Tornes, debattredaktør i Aftenposten.

Han er, som flere av sine kolleger i landets mediehus, opptatt av å fange «den gode debatten». Selv om mange unge er engasjerte i sosiale medier som aldri før, er det relativt få norske studentstemmer som havner på trykk i avisene.

Men mye har skjedd på få år. Så langt i år har totalt 211 studenter hatt innlegg på trykk i landets aviser, mot bare 134 i hele fjor. Det viser et søk i mediearkivtjenesten Retriever. Antallet har vokst kraftig på ti år. I 2003 ble det bare publisert totalt 32 innlegg fra studenter.

Universitas arrangerer debattseminar om studenters stemme i mediene. Trykk her for å lese mer om arrangementet.

Lettere å ytre

Tornes mener endringen er en del av en ny trend.

– På 90-tallet var det særlig titulerte, eldre folk, gjerne professorer, som deltok i debattspaltene. I dag er det flere som deltar fordi det har skjedd en oppmykning i hvem man inviterer. Sosiale medier har dessuten gjort det lettere for folk å ytre meningene sine, sier han.

Avisene er også blitt mer oppsøkende. Sammen med tidligere debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, har Tornes ved flere anledninger holdt kronikkskrivekurs for studenter ved Universitetet i Oslo og oppfordret dem til å sende inn flere innlegg.

Bevisst prioritering

Selv om det er et uttalt mål for Aftenposten og andre aviser å ta inn nye og yngre røster i spaltene, er det store sprik mellom dem. Bergens Tidende topper listen over aviser som oftest trykker studentinnlegg: Det siste året har de publisert 87 innlegg fra studenter. Det er tre ganger så mange som neste avis på lista, Aftenposten, med sine 26 innlegg.

Bergens Tidenes kultur- og debattredaktør, Hilde Sandvik, forteller at de bevisst prioriterer innlegg fra studenter.

– Vi har samarbeidet tett med studentene for å få flere av dem i tale. Studenter bør tidlig bli vant med hva som er god debattkultur og lære seg hvordan de skal argumentere, sier hun.

For en avis er det viktig å utstråle at engasjement tas på alvor og at frie stemmer slipper til i det offentlige ordskiftet, uavhengig av posisjon og om de tilhører en organisasjon eller politisk parti, understreker Sandvik.

– Jeg vil oppfordre Oslo-avisene til å knytte kontakter i studentmiljøene tidlig. De bør være tydeligere på at de ønsker samarbeid, sier hun.

Trynefaktor

Jonas Frislid Jarfonn er masterstudent i sosialfag og kastet seg på en debatt om barnevern i Dagsavisen i september. Han mener grunnen til at så få studenter sender innlegg til avisene er at de tror det er nødvendig å ha flotte titler for å bli hørt.

– Den skjeve fordelingen av debattanter er svært negativt for mangfoldet i mediene. Det skal ikke være en elitegruppe som setter temaer på dagsorden. Da mister avisene sin funksjon, sier Jarfonn.

Studenten tror hans stemme ble plukket opp på grunn av engasjementet, ikke fordi han var så voldsomt god skriveteknisk.

– Jeg skrev innlegget fordi jeg synes det er viktig å delta i samfunnsdebatten. I tillegg er det fin skrivetrening. Man får mye igjen for det, sier han.

En annen masterstudent, Eivind Thomassen, fikk formidlet sine konklusjoner fra masteroppgaven gjennom en kronikk i Klassekampen. Han kontaktet dem bevisst fordi han på forhånd visste at de ofte tar inn masterkronikker.

– Man må bare sende inn, og prøve å vinkle tema på en så interessant måte som mulig, sier Thomassen.

Studenten er også av den oppfatning at Aftenposten og de andre store avisene kun vurderer leserinnlegg ut fra trynefaktor.

Det avviser debattredaktør Erik Tornes. Tvert i mot oppfordrer han flere studenter til å ta kontakt.

– Om det er noen som er engasjert og kan mye om noe, så ta kontakt med oss og bruk mulighetene når de dukker opp. Å delta i samfunnsdebatten er god trening, særlig for studenter, til å tørre å mene noe. Også i avisspaltene, sier han.

Ber om mer trening

Tidligere rektorkandidat ved UiO, Torkil Vederhus, tok flere ganger opp studenters debattdeltakelse under rektorvalget våren 2013. Han mener utdanningene bør ta på seg litt av skylden for at studentene sjelden viser seg fram.

– Universitetet er per i dag veldig dårlig til å forberede studentene på å argumentere for seg. Vi blir svært gode til å skrive akademiske artikler, men ikke så flinke til å skrive lettleste og formidlende tekster, sier han.

Det er synd, mener Vederhus, i og med at det er studentene som skal styre debatten i framtiden.

– Det er vi som må ta konsekvensene av de politiske valgene som blir tatt i dag. I tillegg er vi i en situasjon der vi tar til oss ny kunnskap kontinuerlig. Det må formidles på en eller annen måte, og hvem kan ikke gjøre det bedre enn studentene selv? spør han.

Universitas arrangerer debattseminar om studenters stemme i mediene. Trykk her for å lese mer om arrangementet.