Mener medier fordummer unge

– Jeg synes de redaktørstyrte mediene burde velge ut de sakene som er viktige, det er det som er god journalistikk for meg. Det har blitt mer at man skriver om at mange liker cottage cheese, på en måte. Eller hva slags salater som er trendy på Tiktok for tiden, sier Helene Asphaug (24). Hun studerer litteraturvitenskap på UiO. 

Asphaug skrev forrige helg i NRK kronikken «Nyheter med barneskje», hvor hun hevder at innholdet som er rettet mot unge i de redaktørstyrte mediene er fordummende og useriøst. Universitas møter henne på Blindern for å undersøke nærmere hva hun legger i sin kritikk av medier som NRK og VG. 

– Når jeg går inn på en nyhetsside har jeg lyst til å se hva som er verdt å vite, og da vil jeg ikke bli fortalt at hva tenåringer kjøper på Normal er like viktig som valget i Tyskland, forteller Asphaug. 

Hun opplever en tendens til at saker som «Hva er greia med leppepomade?» eller «Jakten på one night stand» tar mer plass i nyhetsfeeden. Disse ble begge publisert på NRK i år. Ifølge Asphaug er dagens ungdom smarte, interesserte og oppegående, og dermed trengs ikke disse «useriøse» sakene for å få den yngre generasjon til å klikke seg inn i nettavisene. 

For mye av det mørke

Utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne, hevder derimot at de lettere sakene kan være viktige. I en stadig mer dyster verden opplever han at enkelte ikke orker å følge med i nyhetsbildet, og at enklere og mer optimistisk innhold kan bidra til å holde på lesere. 

– Vi vet at det er mange, spesielt yngre lesere, som synes det kan bli for mye av det mørke. Det å ha andre ting i miksen tror jeg er viktig i en sånn verden, sier Brenne, som er linjeleder for blant annet redaksjonell utvikling og sosiale medier. 

– Hvis du bare har det som oppleves som tungt, er det noen som ikke orker å forholde seg til nettavis i det hele tatt. Å miste slike nyhetsbrukere er ikke heldig, hverken for VG eller i en større sammenheng for det norske demokratiet. 

Capsen bak fram

Kathrine Hammerstad er redaktør i NRKs nyhetsdivisjon. Hun deler Brennes oppfatning om at enkelte unge ikke orker å følge med på nyheter dersom helhetsbildet blir for dystert. Hun sier det finnes mye dokumentasjon på at nyhetsvegringen har økt særlig de siste fem årene, i en verden preget av krig og økonomisk uro. Reuters Digital News Report fra 2024 viser at 31 prosent av nordmenn ofte eller av og til unngår nyheter helt. Året før lå tallet på 23 prosent. En rapport fra SSB i 2022 viste at 18 prosent av unge mellom 16 og 24 år er nyhetsunnvikere. 

– Vi har et stort demokratisk problem hvis vi ikke klarer å få med oss de vi sliter mest med å nå, mener Hammerstad. 

Videre ser hun også på innholdet Asphaug kritiserer som saker med uavhengig journalistisk verdi. Saker om norsk ungdomskultur ligger tettere på norske ungdommers liv, og Hammerstad mener at slikt innhold også kan falle inn under nyhetsbegrepet. 

– Vi tenker at å gå inn og se på one night stand-kulturen er helt legitimt og et journalistisk prosjekt, og så er det opp til oss å gjøre det på en måte som gjør at det ikke ser ut som vi tar på oss capsen bak fram, for det vet vi at i alle fall ikke fungerer. 

Engasjert ungdom 

Asphaug er uenig i at det er nødvendig med lettere saker for å bryte opp nyhetsbildet og gi leserne et mindre dystert inntrykk. På spørsmål om økt nyhetsvegring svarer hun at redaktører heller burde ha en innfallsvinkel som dreier seg om hvordan man kan få de unge til å lese saker som er ubehagelige. 

– Hvis det skjer triste ting i verden er det likevel sannheten, og jobben til en journalist er å få ut sannheten. Hele poenget med at vi vil at unge skal lese nyhetene er at de skal få med seg det som skjer i verden, utdyper Asphaug. 

Hun opplever at de redaktørstyrte mediene sparker nedover når innholdet de lager for yngre ofte er av underholdende karakter. Dette skaper et skjevt bilde av norsk ungdom og hva de interesserer seg for, mener hun. 

– Når jeg snakker med andre unge opplever jeg at de er veldig informerte og engasjerte, at de leser mye, og demonstrerer for det de er opptatt av. Og at det de bryr seg om er mer enn bare rynkekremer på Tiktok.

Fem på Blindern: Hvordan opplever du innhold rettet mot unge i tradisjonelle medier? 

Line Johanne Garstad, 24, kinesisk med kinastudier + Eirun Olivia Grande Kårstad, 19, kinesisk med kinastudier

Line: – I nyhetsbildet føler jeg ofte at det er barnslige eller lettvinte nyheter. Jeg føler jo at de portretterer unge som dumme da. Unge og dumme, lett påvirkelige, og styrt av massemedia.

Eirun: – Det er veldig mange som prøver å overdrive og det blir bare så overstimulerende hele greia, og da er det ikke så mye informasjon som vi faktisk tar til oss. Da blir det bare kaos. 

Eduard Andreas Randen, 25, medisin + Mariana Loy Menchaca, 29, design

Eduard: – Jeg forholder meg litt til nyhetene som en buffet egentlig, at hvis jeg ikke synes det virker så spennende så ser jeg ikke på det. Jeg er litt offer for clickbait sånn sett. Det kunne nok vært litt mer avanserte nyheter rettet mot unge tenker jeg, hvis vi har lyst til at flere skal lese nyheter. 

Mariana: – Jeg leser bare litt norske nyheter. Jeg kommer fra Mexico og lærer norsk, så jeg velger nyheter mer ut ifra hva jeg kan forstå. 

Besmir Jashari, 21, internasjonale studier

– Jeg vil påstå at innholdet som produseres for unge er noe unge faktisk interesserer seg for. Hvis du snakker om gutter som klager på at de ikke får ligge, så interesserer jo det mange, nettopp fordi det handler om målgruppa. Hvis du snakker om sikkerhetspolitikk i Arktis så når jo det få unge. 

Hannah-Cecilie Sjølie, 25, estetikk + Selma Johanne Bahner, 26, estetikk

Hannah-Cecilie: – Jeg skjønner ikke helt poenget med å skrive sånne saker. Hva skal det få meg til å tenke? Jeg synes at man kanskje må fokusere litt mer på at unge skal bli voksne borgere, og da må man heller ha saker som kan utvikle en tanke. 

Selma: – Jeg er helt enig i at det er unødvendig med leppepomade-saker, liksom. Men det burde være noe mellomleggspapir, på en måte. Ikke bare krig, og ikke bare agurknyheter.