Med fred og kjærlighet fra Norge

Ja, vi elsker fredsnasjonen Norge. Verdens mest likestilte land, en menneskerettighetsforkjemper og ikke minst landet med et av verdens strengeste regelverk når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.Hvordan kan det derfor ha seg slik at dagens system for våpeneksport tillater at norskproduserte våpenkomponenter havner i et land med pågående konflikt og dokumenterte brudd på internasjonal humanitær rett? Norske myndigheter har et ansvar for å ta tilbake kontrollen og sikre åpenhet til sivilsamfunnet.

I 2023 eksporterte Norge forsvarsmateriell til USA for en verdi på 2,1 milliarder kroner. Med det var altså USA vår største kunde, en kunde som gjennom sitt NATO-medlemskap ikke behøver å garantere mot videresalg av materialet de kjøper, en kunde som står nært alliert med Israel.

Et av Norges fundamentale politiske prinsipper er at vi ikke tillater salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer. Hvorfor muliggjør da våre folkevalgte at norskprodusert krigsmateriell havner i Israel? Et land som flere ganger er blitt beskyldt for krigsforbrytelser mot sivile palestinere og systematiske brudd på menneskerettighetene. Med dette svikter vi vårt ansvar som en pådriver for fred og stabilitet i verden. Dobbeltmoralen er tydelig. Vi må sikre at alle politiske virkemidler tas i bruk for å hindre at norske våpen bidrar til undertrykkelse og vold.

Selv om eksportprosessen til norsk våpensalg virker solid med retningslinjer fra FN og EU, er dagens vurderingsprosess mangelfull. Samarbeidsavtaler med landgruppe 1, som blant annet USA er en del av, gir lite kontroll over eksporten, siden det ikke kreves dokumentasjon på sluttbruk. Det Norge driver med i dag er ansvarsfraskrivelse og vi må derfor få på plass kravet om en sluttbrukererklæring for alle samarbeidspartnere.

For å sikre at norske våpen ikke havner i konfliktområder eller hos autoritære regimer, må det derfor kreves bedre dokumentasjon og strengere kontroll på hvor våpen og forsvarsmateriell havner gjennom sluttbrukererklæringer. Vi trenger en bedre dokumentasjon gjennom blant annet etterkontroll og stikkprøver. Bare slik kan vi være sikre på at de norske våpnene ikke havner i hendene på de som bryter internasjonal rett, hverken direkte eller gjennom en tredjepart.

Videre må regelverket strammes inn slik at det blir umulig å eksportere våpen til land som er involvert i krigsforbrytelser eller systematisk undertrykkelse av sin egen befolkning. Det nåværende regelverket er for svakt og gir for mange smutthull. Mer åpenhet er avgjørende for å sikre ansvarlighet i denne prosessen. Det holder ikke å få én enkelt stortingsmelding om våpeneksport for hele fjoråret – vi trenger løpende rapportering og mye mer informasjon om hva som er avvist og hvorfor. 

Norge står overfor et veivalg. Vil vi fortsette å eksportere våpen til land som bryter med våre verdier, eller vil vi ta ansvar og sikre at vår politikk på dette området er i samsvar med vår rolle som fredsnasjon? Dagens system for våpeneksport er en klar indikasjon på at vi er på feil kurs. Det er på tide med strengere regler, mer åpenhet og en tydelig vilje til å sette menneskerettigheter, demokrati og rettferdighet foran økonomiske interesser.

Norsk våpeneksport skal ikke bidra til krig og undertrykkelse!