Her er ekspertenes råd til masterskrivingen

– Jeg valgte å skrive en oppgave som ikke vil bli for abstrakt, og som er lett å forklare nytteverdien til en arbeidsgiver.

Det sier Johannes Naevdal (29) om egen masteroppgave. Han studerer master i sosialantropologi ved UiO. Å komme gjennom nåløyet til en fremtidig karriere, stod sentralt når han skulle begynne arbeidet med masteroppgaven.

Naevdal valgte å reise til Japan på egen hånd for å skrive. Han innrømmer at det var krevende å planlegge prosjektet selv, og understreker at det er viktig å forberede seg før man setter i gang. Hans tidligere arbeidserfaring i det norske handelskammeret i Japan hjalp ham med å få lettere tilgang til miljøet der. 

Imidlertid er det ikke lett å skulle gjøre alt selv. 

 – Du må knytte alle kontaktene selv og du står på egne bein.

I tillegg forklarer Naevdal at det kan være slitsomt å sammenlikne sin egen oppgave med medstudentenes. Likevel ledet det til noe positivt til slutt. 

– Du får mye igjen ved å snakke med andre om oppgaven, man kan finne likheter og få tips som man kan benytte seg av.

Ekspertene stemmer i. 

Hege Høyer Leivestad er førsteamanuensis i sosialantropologi ved UiO. Også hun mener nær tilknytning til medstudenter er til stor hjelp. Derfor anbefaler hun studentene sterkt å være tilstede i studentmiljøet. 

Unngå isolasjon

Tross ekspertenes råd velger flere å jobbe selvstendig fra starten av. Dette kan derimot være en tabbe. 

Leivestad mener at det er en fare for at masteren blir et veldig individuelt prosjekt hvor man i stort grad isolerer seg selv.

– På et tidspunkt havner man der uansett, men når du går master i to år er det kjempeviktig å delta. Både i undervisning og andre sammenhenger hvor den intellektuelle nysgjerrigheten blir stimulert.

Hun forklarer at studenter som engasjerer seg i studentmiljøet, får mest igjen. 

Prorektor ved Oslomet, Silje Fekjær, har skrevet bok om masterskriving. Hun mener mange kan slite med å ta til seg hjelp. 

– Med veilederen er det lett for å skamme seg og da lar man være å få hjelp, forklarer hun. 

Hun sier også at veiledere kan slite med å komme i kontakt med studentene. Da blir det vanskelig for dem å gjøre jobben sin, mener hun. 

– Det går jo ikke på bekostning av veilederen, men studenten.

Fekjær oppfordrer studentene til å slippe inn veilederen, til tross for at man kanskje føler et behov for å gjemme seg. 

Hun anbefaler også å vende seg til medstudentene for hjelp.

 – Man kan sette seg en frist hvor man skal levere til en medstudent istedenfor.

Kunnskapsreise og tidsmestring

Leivestad mener det er en dårlig idé å forstørre masteren til et livsprosjekt. 

– En master gir deg kunnskap og utvikler deg som person, men den skal også gi deg jobb senere.

Leivestad begrunner dette med at de aller fleste mastergradene skal lede til arbeidsmarkedet. Der er det et pluss å klare å vise til arbeidsgiveren at man klarer å fullføre noe innen en bestemt tidsfrist, sier Fekjær og forklarer at utfordringen er å legge opp løpet slik at man leverer i god tid. 

– Det at veldig mange starter men ikke fullfører masteren, er også et problem, sier hun.

– Det tar tid å skaffe seg arbeidsvaner som passer deg, og man prøver kanskje å bite over for mye. 

Derfor mener Fekjær at man burde være ekstra tålmodig med seg selv. 

Samtidig sier hun at det er veldig viktig å definere klart hva man vil fokusere på. Hun mener det er bedre å skrive mye om noe, heller enn litt om veldig mange ting.

Ikke hør på snobbete Herman

Fekjær forteller om da hun selv skrev master. Hun var veldig redd for at det hun skrev skulle avsløre at hun ikke var god nok.

Hun mener det er veldig mange som opplever såkalt imposter-syndrom. 

– Jeg følte at min indre kritiker, en snobbete akademisk Herman, titte over skulderen min og mase om at det jeg skriver ikke er godt nok. 

Derfor kommer hun med en advarsel. 

– En fyr som Herman må du bare ikke høre på!

Fekjær mener studentene ikke bør være redde for å feile. 

– Skriv heller noe uperfekt og vær åpen for tilbakemeldinger. Man trenger ikke å tenke at man skal redde verden med det du skriver, heller tenk at du skal legge din lille kloss i den store kunnskapsmuren, avslutter prorektoren.