Satser hardt på markedsføring
Handelshøyskolen BI sitt totale markedsføringsbudsjett har aldri vært større og runder snart 50 millioner kroner. Ved UiO ble det bare brukt 13 millioner på markedsføring i fjor.
Handelshøyskolen BI satser 49, 7 millioner kroner på markedsføring i 2010. Dette er en økning på nesten 15 millioner kroner siden 2000.
Rundt 4,4 prosent av BIs årlige omsetning går til markedsføring. Siden 2010 har BIs omsetning og dermed markedsføringsbudsjett økt med 40 prosent og det er det god grunn til, skal vi tro markedsdirektør Erik Mehl.
– Det er i alt 20 000 studenter som går på BI, og i grove tall er halvparten av disse nye rekrutteringer hvert år. At vår markedskommunikasjon spiller en viktig rolle for å skaffe studenter til BI, er jeg helt overbevist om, sier Mehl.
Til sammenligning har Universitetet i Oslo (UiO) sitt tilsvarende regnskap stagnert på 13 millioner de to siste årene. Det betyr at økningen i BIs budsjetter er større enn den totale summen UiO har regnskapsført som markedsføring.
Mange typer markedsføring
– Vi opplever ikke at det er èn type markedsføring som fungerer bedre enn noe annet. Vi mener at det er miksen av forskjellige aktiviteter og av forskjellige medier som fungerer mest for oss, sier markedsdirektør Erik Mehl ved Handelshøyskolen BI.
Og denne miksen til 49,7 millioner kroner går til alt innenfor tradisjonell markedsføring.
– Cirka to tredjedeler av denne potten går til alt fra annonsering til utlysninger av stillinger. Den resterende tredjedelen går til blant annet produksjon av brosjyrer, deltakelse på forskjellige messer og diverse reklamematerial. 6 millioner går til rekruttering av heltidsstudenter til bachelorgrad, forteller Mehl.
I tillegg går en del av pengene til å betale de ti som er ansatt i markedsavdelingen.
Ønsker mer penger
Monica Bakken, direktør ved studieavdeling ved UiO er ansvarlig for 3,5 millioner av utgiftene som går til rekruttering ved UiO.
– Jeg synes rammebudsjettet for markedsføring ved UiO er snaut, sier Bakken.
– For å vite hvor mye man skal bruke på markedsføring og rekruttering, burde vi kunne måle hva som faktisk har effekt av det vi allerede gjør. Akkurat nå har vi ikke ressurser til å undersøke og måle disse effektene på en tilstrekkelig god måte, sier hun.
BI sitt solide markedsføringsbudsjett har derimot ressurser til å måle akkurat dette.
– Vi har en egen markedsanalytiker som gjør analyser for oss for å vurdere blant annet kvaliteten på markedsføringen vår, sier Mehl.
Grunnen til BI sitt høye markedsføringsbudsjett er at de er en privateid stiftelse, og derfor er avhengig av betalende studenter for å kunne driftes, i følge Mehl.
– Vi trenger en stor studentbase for å opprettholde kvaliteten og kunne gå rundt. For å klare det må vi satse på markedsføring, sier han.
– Usunn konkurranse
Økonomidirektør ved UiO, Marianne Gjesvik Mancini er klar over at markedsføringsbudsjettet ved UiO er noe snaut, men mener dette er en bevisst prioritering.
– UiO har bevisst valgt å ikke styrke markedsføringsbudsjett og heller valgt å styrke tiltak som seminarundervisning og bedre studiekvalitet.
– At markedsføringsbudsjettet er for lite er derfor ikke noe Universitetsstyret har tatt opp til diskusjon de siste årene, sier Mancini.
Universitetsrepresentant i Studentparlamentets arbeidsutvalg Torkil Vederhus sitter i Universitetsstyret og synes det er en god ting at UiO ligger på et såpass lavt nivå sammenlignet med BI.
– Vi bør heller satse på å forbedre kvaliteten på studiene framfor å forbedre «utseendet» på universitetet.
– Jeg synes det er usunt at utdanningsinstitusjoner bruker for mye penger på markedsføring. Det kan være med på å skape en usunn konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene, som flytter fokuset bort fra studiekvaliteten og forskningen, sier Vederhus.