Etterspør mangfold på psykologstudiet

– Minoriteter oppsøker sjeldnere psykolog, og de er ofte dårligere når de kommer inn til behandling sier Winnie Nyheim-Jomisko, psykologspesialist og spesialrådgiver ved RVTS Øst til Universitas. RVTS er regionale ressurssentre forvold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Flere studier viser at personer med minoritetsbakgrunn rapporterer dårlige opplevelser i møte med helsetjenester som gjør at de vegrer seg for å oppsøke hjelp hos psykolog.

– Det er også mange som rapporterer at hjelpen de fikk ikke passet til det de forventet å få, bekrefter Jessica Harnischfeger.

Harnischfeger har jobbet som psykolog siden hun ble ferdigutdannet i 2003, og er i dag leder i Foreningen for interkulturell psykologi.

Nyheim-Jomisko og Harnischfeger mener det må tas tiltak for at psykologer kan yte et bedre tilbud til minoritetspersoner.

Les også: Velferds­tinget i Oslo går motsatt veg av byrådet

Lite kompetanse

– Hele samfunnsbredden burde være representert i psykologmassen. Slik vil flere tørre å oppsøke hjelp, og ikke minst oppleve å bli forstått og få den hjelpen de trenger, sier Grace Tabea Tenga. Hun er selv psykologistudent på femteåret ved Universitetet i Oslo (UiO).

Jessica Harnischfeger forteller til Universitas at det er liten kompetanse i feltet om hvordan man skal imøtekomme personer med minoritetsbakgrunn.

– Det er flere grunner til at det er sånn. De som jobber i tjenesten vil selvfølgelig gi et godt tilbud til minoriteter, og prøver å jobbe opp mot det. Interessen for kurs for å øke kompetansen for å få det til har økt, forteller hun.

Ifølge Harnischfeger er problemet at minoritetskompetanse behandles som spisskompetanse, og at ikke alle må gjennom like grundig opplæring.

– For å kunne gi minoriteter et godt tilbud er det ikke godt nok at bare noen kan det. Det er systematisk kompetanseheving som må til, alle som studerer psykologi bør ha minimumskompetanse i det, ikke bare de som er spesielt interessert.

Likevel mener Harnischfeger at det har vært forbedring de siste årene. Utdanningsleder ved psykologisk institutt (PSI) ved UiO, Vibeke Moe, sier at det har vært en bevisst avgjørelse.

– Vi følger retningslinjene for profesjonsstudiet som gjelder fra 2021, og i forkant har vi gått gjennom hele profesjonsstudiet og lagt til rette for at utdanningen skal gi kompetanse om betydningen av kulturell bakgrunn for å sikre likeverdige helsetilbud for alle grupper i samfunnet.

Videre forteller Moe at retningslinjene spesifikt nevner at det skal sikres at undervisningen gir kompetanse om samers status som urfolk, og at de har rett på språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Få minoriteter i feltet

Winnie Nyheim-Jomisko ble ferdig utdannet psykolog i 2012 og har i dag en liten privat praksis. Hun forteller at hun primært kommer i kontakt med folk med minoritetsbakgrunn.

I Norge har et fåtall av psykologer minoritetsbakgrunn, og Nyheim-Jomisko forteller at mange av hennes pasienter er tydelige på at de spesifikt vil gå til en psykolog med minoritetsbakgrunn.

– Jeg mener vi trenger flere psykologer med minoritetsbakgrunn, og at yrket hadde blitt beriket av det. Psykologi er et stort og komplekst fag, og det å ha en annen bakgrunn kan gjøre at du har med deg andre perspektiver som er viktig, sier Nyheim-Jomisko.

Likevel møter hun også pasienter som er tydelig på at de ikke vil til en psykolog av samme kulturelle bakgrunn som dem selv.

– Det er også mange som etterspør psykologer med kulturell kompetanse uavhengig av bakgrunnen til psykologen, sier hun.

Grace Tabea Tenga forteller at lite mangfold blant psykologer i verste fall kan føre til at noen ikke oppsøker hjelp.

– Det er mange som kan beskrive opplevelser om ubehagelige møter med politiet, eller opplevelser om rasisme, som psykologer ikke klarer å hjelpe dem godt nok med, forteller psykologistudenten.

– Psykologene har da ofte erfaringer som kun speiler ett segment av samfunnet, men ikke flere. Mange opplever at psykologene deres ikke er relevante, eller ikke tar dem seriøst. Da får man ikke hjelpen man trenger. Derfor er det viktig at man har mer bredde, også interseksjonelt. Altså ikke bare etnisitet, men også kultur, religion, kjønnsmangfold, sier Tenga.

Les også: Arbeiderpartipolitiker om statsbudsjettet: –⁠ En veldig dårlig avskjeds­gave fra Høyre til studentene

Flere typer mangfold

Jessica Harnischfeger forteller at det er viktig at psykologer har nok kompetanse for å møte alle sine pasienter, uansett bakgrunn.

– Det gjelder også kompetanse om forskjellige typer mangfold, som kulturelle minoriteter, melaninrike og seksuelle minoriteter, sier hun.

Tabea Tenga er enig.

– Vi vet at ulike grupper i samfunnet har ulike utfordringer. Det ble nylig gjort en levekårsundersøkelse, som viser at for eksempel transpersoner og bifile sliter mer psykisk enn andre, sier Tenga, og viser til en undersøkelse fra Bufdir fra 2021.

Tenga forteller videre at religiøse pasienter også ofte føler seg oversett, og at de ikke blir tatt på alvor av psykologen sin.

– Mange psykologer er ikke bare hvite, eller etnisk norske, men veldig mange er ikke-troende, og da er det mange troende som blir skeptiske til psykologer, sier hun.

Tenga tror at mer mangfold blant psykologer kan senke terskelen for å oppsøke hjelp hos psykolog.

– Vi står i fare for å gjøre oss selv irrelevante. Vi står i fare for å falle ut av takt med samtiden. Det er tillitsbyggende med bredt mangfold, og mye språk- og kulturkompetanse.

Les også: Her jobber studentene for å redde Oslo­fjorden

Ingen minoritetskvote i sikte

Vibeke Moe forteller at PSI jobber aktivt for å se på rekrutteringen til profesjonsstudiet.

– For å kunne tilby likeverdige helsetjenester, trenger vi et godt mangfold blant de som blir psykologer, sier Vibeke Moe.

Winnie Nyholm-Jomisko stiller seg positive til en minoritetskvote som et tiltak for å få flere personer med minoritetsbakgrunn til å søke seg inn på psykologistudiet.

– Men jeg mener det i tillegg må gjøres en aktiv innsats for å få flere til å søke, slik man gjorde da man så at det var få menn, sier hun.

Etter flere år med lav andel mannlige studenter på profesjonsstudiet i psykologi ble det for noen år siden innført ett kjønnspoeng for gutter.

– Vi har ikke hatt kjønnspoeng så lenge, men erfaringen så langt har vært god. Så langt har vi sett en økning fra omtrent 20 prosent til 30 prosent gutter i profesjonsutdanningen, sier Vibeke Moe.

Moe forteller at PSI fikk en forlengelse på kjønnspoengene i tre år til.

Når det kommer til en eventuell minoritetskvote, sier Moe at det vil ta tid å få på plass instituttet skal opprette en slik ordning.

– Likestillings- og diskrimineringsombudet har uttalt at positiv særbehandling, slik vi har for gutter, forutsetter en klar underrepresentasjon av visse grupper som er godt dokumentert og at en i første omgang må prøve ut andre og mindre inngripende tiltak for å øke mangfoldet og se hvilken effekt det har før vi prøver ut positiv særbehandling.

Moe påpeker også dilemmaer knyttet til en minoritetskvote, som for eksempel hvem som regnes som en minoritet.

Hun forteller at instituttet foreløpig prioriterer andre tiltak enn kvote og poeng for å få flere søkere med minoritetsbakgrunn.

– I første omgang prøver vi å skape en interesse blant ungdom med minoritetsbakgrunn for å begynne på studiet. En ting vi jobber med er å bli mer synlige på skolebesøkene til videregående skoler i forskjellige bydeler i Oslo med høyere representasjon av elever med minoritetsbakgrunn, sier Moe.