BAKTRUPPEN: F.v. Kristin Helgebostad i midten Eivind Seljeseth begge på koreografi master og Ine Marie Wilman, fjerde året skuespill er alle med i Baktruppen.Skuespillet handeler om å feire de enkle gledene, en naiv måte å ta opp en vanskelig tematikk. Handler om å ikke ha kontroll. En ny måte å komme frem til nytt materiale. Nye koblinger.

Vi på Seildugen

Det skulle ta 14 år og koste 800 millioner før Kunsthøgskolen i Oslo fikk samlet alle studentene på ett sted.

Publisert Sist oppdatert
FORNØYD REKTOR:Rektor Cecilie Broch Knudsen er storfornøyd med både ny skole og åpningsdagen. Her er hun i resepsjonsområdet på KHiO.
RETT VED ELVA:Veien utenfor seilduken strekker seg langs Akerselva.
MISFORNØYD:Cassius Fadlabi går 1. året på Kunstakademiet. Selv om skolen er flott og ny, er det noe som plager han. – Alle skiltene står på norsk. Selv om dette skal være en internasjonal skole, sier han.
GJESTEFORELESER:I den store forelesningssalen holder iren Paul Hughes en forelesning om kreativitet for KHiO-studentene på deres første skoledag på seilduken.
ISCENESATT SELVMORD: Stykket «I can’t believe it’s not suicide» handler om å feire de enkle gledene, en naiv måte å ta opp en vanskelig tematikk.
ELVEIMPRO: Studentene har allerede begynt å bruke elva og de naturlige omgivelsene som kulisser. Hanne Skille Reitan går fjerde året på skuespillerlinja. Hun er med friteatergruppa Baktruppen.
ISCENESATT SELVMORD: Stykket «I can’t believe it’s not suicide» handler om å feire de enkle gledene, en naiv måte å ta opp en vanskelig tematikk.
ÅPENT LANDSKAP: Hedvig Glomsrød Sommerfeldt og Hege Grønstad, studerer begge master i metall- og smykkekunst har akkurat tatt i bruk sine nye arbeidsplasser. Sommerfedt og Grønstad forteller at den nye skolen er lys og fin og de setter pris på at lokalene er mer tilrettelagte. – Den gamle skolen var kanskje helseskadelig og slitt, men den var sjarmende og historien satt i veggene. Her får vi skape vår egen historie, legger de til.
ÅPENT LANDSKAP: Hedvig Glomsrød Sommerfeldt og Hege Grønstad, studerer begge master i metall- og smykkekunst har akkurat tatt i bruk sine nye arbeidsplasser. Sommerfedt og Grønstad forteller at den nye skolen er lys og fin og de setter pris på at lokalene er mer tilrettelagte. – Den gamle skolen var kanskje helseskadelig og slitt, men den var sjarmende og historien satt i veggene. Her får vi skape vår egen historie, legger de til.

*Kunsthøgskolen i Oslo:*

  • KHiO ble opprettet som en sammenslåing av Statens håndverks- og kunstindustriskole, statens kunstakademi, statens balletthøgskole, Statens teaterhøgskole og Statens operahøgskole i 1996.
  • Etter en tilbudskonkurranse i 1999 ble det vedtatt at KHiO skulle flytte inn i den gamle seilduksfabrikken.
  • Skolen har ca. 500 studenter, 200 ansatte og 900 gjesteforelesere og timelærere årlig.
  • Nybyggingen og restaureringen kostet 800 millioner.
  • Tidligere har Westerdals reklameskole, Einar Granum Kunstfagskole, arkitektfirmaer og skiltmakeriet Signex oppholdt seg på Seilduken.
  • Til våren får skolen i tillegg sitt eget galleri på 6000 kvm
  • Kilde: Heftet «All kunst i dette hus» gitt ut av Kunsthøgskolen i Oslo

Siden opprettelsen av KHiO i 1996 har de tre fakultetene design, visuell kunst og scenekunst befunnet seg hver sin kant av byen. Nå etter 14 år er alle studentene endelig samlet på et sted. Mer enn 15 nye og gamle bygninger utgjør den nye Seilduken, og studentene har fått en skolegård på 40 000 kvadratmeter. KHiO er nå et av Nord-Europas største anlegg for kunst og design.

[Se flere bilder fra Seilduken](1)

Prøvekaniner

FRA FABRIKK TIL KUNSTSKOLE: 80 millioner har gått med til å gjøre Christiania Seildugsfabrikk om til KHiO.

Den 30.august var det mange spente fjes å se da KHiO ønsket ca 500 gamle og nye studenter velkommen til tidligere Christiania Seildugsfabrikks lokaler.

Marie Steffensen går 1. året på visuell kommunikasjon og ser på seg selv som veldig privilegert som får tre hele år på seilduken.

– Det er en veldig flott skole med bra design og utstyr. Men vi blir vel litt testkaniner også siden det er helt nytt, sier hun.

Åpningsdagen var preget av taler og innvielser, men mange av studentene hadde slått seg ned på spansketrappen, som allerede har blitt et naturlig samlingspunkt.

Umenneskelig slit

Christiania Seildugsfabrikk stod ferdig bygget i 1856 og var den gang et banebrytende bygg for tegl – og industriarkitekturen i Norge.

Fabrikken produserte seilduker til den norske handelsflåten og var også leverandører av fiskeutstyr, garn, tauverk og sekker. På sitt meste hadde fabrikken 920 ansatte og arbeidsforholdene var ikke noe å skryte av.

En berettning fra 1952 med navnet «Vi på Seildugen» forteller at Seilduksfabrikken en gang var betraktet som «en av de verste arbeidsplassene i byen». Det står videre at det var «et umenneskelig slit å være på Seildugen: usanitære arbeidslokaler, lave lønninger, lang arbeidstid, ingen ferie og en stadig trussel om oppsigelse». Forholdene ble bedre utover 1900-tallet. Men grunnet overproduksjon av tekstil ble fabrikken nedlagt i 1960.

Fredet studenthus

Studenthuset var tidligere Agers mechaniske Værksted, bygget i 1841. Huset er fredet av Riksantikvaren og her skal studentene blant annet arrangere fredagspub.

EGET HUS:Benedicte Dahl (fra venstre), Therese Fjeldberg og Marte Leinæs koser seg i det nye studenthuset.

På grunn av det flotte været på åpningsdagen var det flere studenter å se utenfor enn inne i selve huset, men noen hadde funnet veien inn. Benedicte Dahl, Therese Fjeldberg og Marte Leinæs går 2.året på møbeldesign og ser frem til flere bevigenheter i studenthuset.

– De på visuell kommunikasjon har pusset opp og de har gjort en fantastisk jobb. Nå er det opp til oss å få det til å bli et bra miljø her, sier Dahl.

I uteområdet hører man fossen som renner ned i Akerselva, og når man går rundt på seilduken får man følelsen av at veggene har mange historier. Rett som det er så tenker man at studentene på KHiO har fått det ganske godt.

Powered by Labrador CMS