Protestpresten

Sola steiker på brosteinen nedover Karl Johan. Langs hovedgata står spente familiemedlemmer og venner og venter på å få se sine kjære, ikke ulikt 17. mai. Noen har flagg, noen spiser is.

Men toget har gått for barna i år. Oppover Karl Johan kommer skuespilleren Ian McKelle, bedre kjent som trollmannen Gandalf, etterfulgt av byrådsleder Erling Lae, i pen høyremannsdress med et lite regnbueflagg på jakkeslaget. Etter han går 20.000 mennesker som har kommet seg ut av skapet og ut i oslosola for å feire Europride. I selskapet av politikere og filmstjerner kommer det en nyansatt prest hånd i hånd med mannen sin. Nils Jøran Riedl har fått en jobb. Ikke noe stor ståhei egentlig, men det var bare et par ting…

Hovedstaden har fått ny biskop, med et anstrengt forhold til homofile, og Riedl har for 15 år siden forelsket seg i mannen som går ved hans side. Trassig som han er har Riedl valgt å bo sammen med denne mannen også, og på toppen av det hele ville han bli prest til 30.000 studenter ved Norges største universitet. Folk klapper. Riedl smiler.

«Kreativ, åpen, nysgjerrig, raus, sosial og hyggelig.» To måneder senere sitter den nyansatte presten og myser mot sola over Frederikkeplassen og smaker på ordene han bruker for å beskrive seg selv.

Bak han ligger prestekontoret. For første gang siden han preket som prestestudent i Nidarosdomen som 22-åring, har han fått fast jobb som prest. Det har vært en lang og humpete vei. Har han nå endelig kommet i mål?

Nils Jøran Riedl ser forbløffet ut. Selvfølgelig har han ikke det.

– Vi er enda ikke i mål! Vi er ikke i mål før mennesker kjenner seg ivaretatt. Kirkens rolle skal være en vaktbikkje. Kirka skal rope der ingen tør å rope, stå på så lenge det er mennesker som undertrykkes. Der er kirka altfor feig. Den er altfor opptatt av at det skal være en fin fasade.

Etter sigende er den nye studentpresten en habil musiker som rett som det er har separatutstillinger med maleriene sine. Og skulle alle muligheter rakne kunne han muligens slå seg opp som kokk, ifølge de som kjenner ham. En livskunstner velsignet med mange talenter. Så hvorfor prest. Hvorfor mest mulig motstands vei?

– Det viktigste for meg som prest er å formidle gode tanker til folk om seg selv, at folk kan kjenne at de har noe å komme med uansett hvor de befinner seg i livet. At de kan tenke at jeg er verdt å ta vare på uansett hva jeg er eller hva slags erfaring jeg har.

– Uansett hva de tror på?

– Det er klart at jeg som prest har et budskap som jeg syns er viktig, men tro er mangesidig, og tro er et kulturelt fenomen. Og så lenge det er bra for oss, så tenker jeg at det kan være allright.

I 2000 kom dokumentarfilmen «Skitne syndige meg». Filmen handlet om Bjørn Erik som tok livet av seg etter å ha levd med vissheten om at han var homofil og kristen. I filmen er Nils Jøran Riedl en viktig aktør, som en person med kristen tro som lever i åpent partnerskap sammen med mannen sin. Selv vokste Riedl opp i et konservativt kristent miljø i Bodø. Som konfirmant var han ganske sikker på at han var homofil, og som 18-åring kom han ut av skapet.

– Det verste var å være ensom, å ikke ha noen å identifisere seg med. Jeg trodde jo at hvis jeg valgte å leve som homofil så havnet jeg i helvetet. Det å finne min egen plattform, det tok tid.

18 år gammel flyttet Riedl til Trondheim for å studere, og da ble det fart på sakene. Som en sprettball gjennom livet har den nyansatte presten bumset borti magasiner, oljemalerier, kor, instrumenter, bok om bygninger i Roma, matlaging, hobbypoet og talsmann for åpen kirkegruppe.

– Jeg liker at det skjer ting, det å sette i gang prosesser. Da jeg var student lagde vi UKA-kirken i Trondheim. Det var bare en sånn ide jeg hadde om at nå skal vi samle alle kirkekorene og så dirigerte jeg 300 stykker.

Og så lager jeg musikk, eller maler, og så setter jeg i gang.

– Men hvorfor bruker du nakne menn som motiver når du maler?

– Neeei, hvorfor det. For meg så har maleriet blitt et sånt friområde, der jeg får lov til å gjøre det jeg ellers ikke får lov til å gjøre. Det at jeg maler nakne menn har kanskje noe med frihet og et behov for å være en liten luring, å gjøre. At jeg er fascinert av mannskroppen er det jo ikke noen tvil om, smiler luringen.

– Hva er synd for deg?

– For meg er synd å tråkke på folk, når noen fratar folk deres verdighet. Jeg er ikke opptatt av sånne enkeltsynder; at det er gærent å røyke eller drikke, det kan variere fra person til person hva som er negativt. Hvis mennesker driver med ting som er ødeleggende, da er det ikke min jobb å si at folk gjør noe galt, men hva som er alternativet, forklarer 40-åringen.

– Hvor blir det da av alle de som ikke tror?

Riedl titter opp på himmelen over Fredrikkeplassen:

– Det er en teologisk retning jeg er tilhenger av, som sier at vi vet veldig lite om det som kommer etterpå. Det vi vet at Gud vil oss vel. Jeg tror det er uavhengig av hva vi tror på. Himmel og helvete er for meg begreper som gir mening når vi knytter dem til opplevelsen av verden vi lever i. Mennesker kan oppleve at himmelen er en realitet på samme måte som du kan se på TV at helvete allerede er realisert. Hvis det er en himmel så blir det fullt og er det et helvete så blir det tomt, sier han med tungt trykk på tomt.

– Er det da noen som ikke kommer noen sted?

– Det er noen som sier det handler litt om hva du velger selv. Vi får se. Det blir spennende.

Ni til fire skal Riedl preke, prate og lytte til Ex-phil studenter med kjærlighetssorg, og masterstudenter med framtidsskrekk. Men lykken må du velge, mener han.

– Det er bare ettråd jeg kan gi, og det er å ta de rette valgene. Det å innse at du alltid har et valg. Når du kommer til et veiskille så kan du alltid gå til høyre eller venstre. Da er det viktig å tørre å ta valget.

– Mange ville velge å ta i bruk bibelen

– Jeg oppfatter ikke bibelen som et oppslagsverk. Jeg oppfatter bibelen som en bok som først og fremst er en masse menneskers fortellinger om møtet med Gud, og at dette er noe de ikke ønsker å forholde seg likegyldige til, og så har dette blitt våre religiøse tekster til å forstå hvordan menneskene har tenkt om Gud.

Riedl tror ikke på «sånne åpenbaringer som bare detter ned i hodet på folk».

– Det er mellom enkeltmennesker ting skjer. Hele jesushistorien handler om det.

– Men de som tolker bibelen bokstavelig, forstår du dem?

– For å være helt ærlig så forstår jeg ikke den frimodigheten som mange har i forhold til å bruke bibeltekster på den måten de gjør. De tar enkeltting og hopper over så mye annet. Det står en masse forordninger om hva slags sex du ikke kan ha hvis kona di er menstruerende. Hvem er det som bryr seg om det da? I forhold til det gamle testamentet skal du steines hvis du gjør det.

Han setter høyrehånda ned på bordet som en vegg.

– Du kan ikke ta disse tekstene bokstavelig, sier Riedl, som er blitt vant med å forklare bibelens tvetydighet for uvitende journalister, og i debatt med meningsmotstandere.

Som en av de første i Norge som inngikk partnerskap kan han notere enda en personlig seier.

– Er det der du har fått styrken din fra?

– Ja, det er jeg ikke i tvil om. At den motstanden jeg har vært igjennom har betydd mye for den jeg er i dag.

– Er det en gave?

Riedl stopper opp:

– En gave? Ja, hvorfor ikke?

Navn: Nils Jøran Riedl

Født: 16.12.1965 i Bodø

Karriere:Studentprest ved UiO fra høst 2005, studentprestvikar ved UiO fra 2004, ordinert til prest av Gunnar Stålsett, kontorsjef ved Det praktisk-teologisk seminar ved UiO fra 1999, 1993: gateprestikar i kirkens bymisjon, 1987-88 Organistvikar, Metodistkirken i Trondheim,1986: sommervikar som kokk og servitør på Kronen gård hotell i Sandnes, 1984-85: «Ettåring» i Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag i Trondheim og leder på Lagets lederskole til 1986.

Utdanning:1993: Ekvivalert med teologisk embetseksamen UiO, 1992 Cand. -philol. Universitetet i Trondheim med spesialavhandlingen «allt er möjligt och sannoligt», en analyse av Ingmar Bergmans film Fanny och Alexander, 1989 Cand.-mag. Universitetet i Trondheim.

Annet: Leder, Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile i Oslo, 2001: Utgå boken Roma historiske vandringer, 1991-93: Medlem i «Partnerskapsgruppa» som arbeidet for å få fremmet loven om Registrert partnerskap. 1985-91: Styremedlem, Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile i Trondheim.