Nordmannen, den siste luremus?
Norske litterater går berserk når svenskene kødder med Knausgård. Her hjemme kaller vi russelåtforfattere for voldtektsmenn.
Hva hadde du gjort om noen i media hadde kalt deg pedofil kvinnehater og skjult homofil? Du hadde blitt forbanna. Du hadde forsvart deg i avisene. Det var i hvert fall det forfatter Karl Ove Knausgård gjorde da den svenske litteraturforskeren, Ebba Witt-Brattström, kom med disse beskyldningene. Kritikken kommer på bakgrunn av ting han har skrevet i blant annet debutromanen Ute av verden som nå kommer på svensk.
Dette er foranledningen for forsvarsskriftet «I kyklopenes rike» som Klassekampen publiserte på lørdag (først publisert i svenske DN). Brattström leser Knausgårds beskrivelse av en voksen manns forhold til en mindreårig som et forsvar for pedofili. Knausgård beskylder Brattström og hennes medkritikere for å gjøre Sverige ugjestmildt for litteraturen. «Kultursidene deres. Nå som støvet har lagt seg etter 17. mai kan man, som Knausgård ber leserne om, holde begge øynene åpne. Russelåtene som herjet landet vitnet om ganske råtne holdninger til kvinner og sex, og var, vil mange mene, ganske ræva musikk. Men oppmuntret de til overgrep, slik Knausgård skal oppmuntre til pedofili i Sverige?
Man kan se nærmere på Knausgård og Tix, kanskje helst uten å sammenligne verkene deres for øvrig. Knausgård skrev Ute av verden fordi han, som han skriver, med alle sine bøker gjør et oppriktig forsøk på å forstå hva det vil si å være menneske her og nå, i vårt samfunn. Dette inkluderer også de dårlige og kritikkverdige sidene.
Hvorfor ba Tix en liten luremus om å bli med ham ned på kne? Neppe for å forstå hva det vil si å være russ her og nå, i vårt samfunn. Antagelig fordi han syntes det var morsomt og sjokkerende, og trodde russen ville synes det samme.
Knausgårds kunstneriske prosjekt er med andre ord litt tydeligere. Gjør det bidraget hans mer verdifullt? Ja, vil mange mene. Enten de innrømmer at de rangerer noen former for kultur over andre, eller ikke. Gjør det at man kan tillate mindre fra Tix og mer fra Knausgård?
Når man gir mørk, destruktiv indie-rap grønt lys, og glad-trance fra Bærum rødt, setter man noen føringer for hva som er kunst.»
Ja, mente Kristoffer Sørensen, russepresident fra Stavanger. Etter å ha skrevet både det ene og det andre om Tix ble han utsatt for et av de skitneste triksene i boka: noen sjekket Facebook-profilen hans. I innlegget Til forsvar for Tix av en viss Fredrik Nordby, som kaller seg Tix’ samarbeidspartner, kom det fram at russepresident Sørensen hadde likt en rekke kvinnefiendtlige rappere på Facebook. Drøyest blant dem var den kontroversielle Tyler, the creator.
Presidenten selv svarte med et innlegg med det debatt-kurs-på-ungdomspartisommerleir-aktige navnet «Tilsvar til Fredrik Nordby». Det er mye man kan ønske seg fra Sverige – litt kulere debattspalter står høyt på lista.
Sørensen mener Tyler er misforstått. Han spiller nemlig en karakter. «....
Men dersom man forveksler en smakdsom med en moralsk dom står man i fare for å forveksle en døv russeartist med en læremester i voldtekt, og en forfatter og familiefar med en pedofil overgriper.
