Når hvert poeng teller

– Det er litt kleint å snakke om.

Ingeborg Lodden Solberg (21) vrir seg i stolen og ser ned. Hun går andre semester på Sonans i håp om å komme inn på medisin i Oslo.

– Stereotypen som tar opp fag, er en blond berte med perleøredobber. De finnes de også, altså, men de er ikke de eneste. Likevel er jeg er nok litt redd for å bli sammenlignet med dem, sier hun og retter på ullgenseren.

Ingeborg var en av flinkisene på grunnskolen, og planen var å ha muligheten til å komme inn på det studiet hun ville – når hun først bestemte seg.

– Paradoksalt nok tok jeg ikke realfag på videregående, men begynte heller på musikklinja for å spille trompet, forteller hun. Et opphold på folkehøgskole gjorde at hun ble interessert i utlandet, og dermed havnet hun på internasjonale studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Internasjonale studier var et bra valg, men fortsatt et som lukket færrest mulig dører. Det tar litt tid og guts for å bli trygg på å ta valg som hindrer andre muligheter, sier hun.

Det er ikke Ingeborg alene om. Vi har så god tid. Og så mye penger. Dermed ender stadig flere opp med å ta opp fag etter endt videregående skolegang.

Antallet privatister har økt drastisk de siste årene. Tall fra Oslo kommune viser at det i 2007 var 17 300 oppmeldinger til privatisteksamener. I 2011 var tallet 41 350. Det er en økning på 139 prosent over fem år. Samtidig tjener skoler som Sonans, Akademiet og Bjørknes gode penger på de unges ubesluttsomhet og karakterjag.

I gangene på Bjørknes vrimler det av ungdommer – trøtte, men også klare for første time. Vi beveger oss inn på et romslig kontor på Frogner i Oslo. Erfaringene på Bjørknes er mange. De har tross alt vært i gamet i 64 år.

– Jeg får vel starte med statistikken, smiler Sveinung Lunde, administrerende direktør ved Bjørknes Privatskole.

– Vi har totalt – akkurat nå – 1864 elever. Over halvparten av våre studenter har ikke studiekompetanse. Det er kanskje overraskende for mange. Rundt 30 prosent tar opp fag – da inkludert både de som tar fag de ikke har hatt, og de som skal forbedre for å få seksere.

Omtrent 20 prosent av de som tar opp fag på Bjørknes, ønsker å komme inn på nettopp medisin. Kanskje ikke en fullt så stor overraskelse.

Om Ingeborg skulle komme inn på medisin, ville hun ikke vært alene om å ha tatt en omvei via privatistordningen. En stikkprøve utført av Universitas viser at ved et tilfeldig valgt kull på medisinstudiet ved UiO har 85 prosent av de som kom inn på ordinær kvote måttet ta opp fag for å komme inn. De resterende 15 studert noe annet ved Universitetet for å oppnå tilleggspoeng. Fordelingen av studieplassene er lik mellom ordinær- og primærkvote.

Har dere noen garanti for at elevene skal lykkes?

– Nei, svarer Lunde bestemt.

– Den såkalte «karaktergarantien» enkelte aktører gir, opplever jeg som useriøs, og den kan gi grunnlag for påstander om at man er snille med oppgavegiving og karaktersetting ved for eksempel muntlig eksamen, hvor jo faglærer er med.

Lunde snurrer på kontorstolen og blir litt morsk i blikket. Han understreker at den virkelige jobben ligger hos eleven selv.

– Å ta opp fag krever egeninnsats. Man kan ikke bare sitte i en klasse og tro at man får bedre karakterer. Vi ser en tendens til at elever har valgt feil på videregående skole, og da blir vi alternativet fordi man har brukt opp rettighetene sine i det offentlige system.

«Hva er x her?». «Aah, nå skjønner jeg det!». «Jeg skjønner ikke dette i det hele tatt, ass..»

I mattetimen på Bjørknes mumles det lavt om x og y. Samfunnsfaglig matte, nivå to.

– Det er ikke noe tull. Alle er her for å gjøre det best mulig. Det savna jeg nok på videregående, sier Martin Sundhaugen (19).

Lærer Tea Toft forklarer entusiastisk hvordan man finner både x og y, og til og med en liten e også, før den noe utradisjonelle ringeklokka plinger som en kirkeklokke på speed. Den bringer likevel den vanlige responsen hos skoleelevene. Alle kaster på seg jakker, luer og votter og forlater rommet. Sundhaugen pleier vanligvis å jobbe med oppgaver etter timen, men han gjør et unntak i dag.

Han har allerede gått et semester på Bjørknes og tar dette semesteret S2-matte og geofag. Han kom akkurat ikke inn på sitt førstevalg på Samordna opptak: Norges Handelshøyskole (NHH).

– Jeg var vel kun 0,2 eller 0,3 poeng unna på førstegangsvitnemål, sukker han og ser utover kantina i øverste etasje på Bjørknes.

For Martin var det ikke mange aktuelle alternativer.

– Jeg var ikke så veldig gira på BI. Mye fordi det koster en del, og der hadde jeg kommet inn uansett. Å gå sammen med andre som ikke har gjort en like stor innsats som deg på skolen, føles litt som å ha jobbet mer enn jeg hadde trengt. Det synes jeg er kjedelig. Jeg har lyst til å gå på noe som er litt bedre og mer anerkjent.

Han hadde jobba hardt på skolen, sier han, men var uheldig på eksamen.

– Det var nok enkelte fag jeg kunne jobbet mer med, men jeg synes jeg gjorde det jeg kunne.

Da Martin fikk vitnemålet, følte han på nederlaget, men han tror han er blitt mer målbevisst etterpå. Etter et semester på Bjørknes har han lært seg nye studieteknikker som han tror vil hjelpe i studenthverdagen. Det er heller ikke dumt med ekstra læring, mener han.

I fjor sommer skrev Klassekampen at det samlede antallet elever hos Sonans, Akademiet og Bjørknes økte fra 8500 i 2010 til 13 000 i 2012. De kommersielle aktørene jubler for det økende antallet elever, men møter skepsis fra høyere hold. Utdanningsdirektoratet fikk i 2012 i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) å gjennomgå privatistordningen. Konklusjonen er at noe må gjøres.

– Det opprinnelige formålet med privatistordningen var jo at voksne skulle få muligheten til å dokumentere kompetanse innenfor fag som de ikke tidligere hadde karakter i, sier Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

– Med dagens utvikling uthuler privatistordningen deler av den videregående opplæringen. Vi har gjennomgått ordningen slik den fungerer i dag, og anbefalt Kunnskapsdepartementet noen tiltak for å redusere omfanget av privatister. Det er stor forskjell på ordningens opprinnelige formål og den gruppen som tar opp fag fordi de skal inn på de studiene som har høyt karaktersnitt, sier hun.

I sitt brev til KD skriver Utdanningsdirektoratet at «det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er en god samfunnsøkonomisk utnyttelse av offentlige midler».

Bjørn Haugstad (Høyre), statssekretær i KD, mener dagens privatistordning fungerer rimelig godt, og at studenter bør ha anledning til å ta opp fag fra videregående.

– Det står ikke noe i regjeringsplattformen om at vi skal foreta endringer, slår han fast.

KD har altså ingen hast. Haugstad fortsetter:

– For samfunnet er det best om alle studentene bruker de tre årene på videregående så flittig som de kan, for så å velge det SSB prøver å fremskrive at vi har behov for. Men vi baserer oss på studentenes frie valg, og da hender det at det som er fornuftig for den enkelte, ikke er det som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Bente Thorsen, utdanningspolitisk talskvinne i FrP, mener at enkelte endringer kan forbedre privatistordningen. Hennes forgjenger Tord Lien foreslo i juli en eksamenskarantene hvor elever måtte vente i to år før de kunne ta opp et fag på nytt.

– I dag er det mange som tar eksamen i flere fag om igjen. FrP vurderer å begrense muligheten til å ta eksamen i samme fag opptil 4-5 ganger. Vi vil også vurdere om eksamen for å forbedre karakterer fra videregående skole bør være til selvkostnad, forklarer Thorsen.

Hun understreker at dagens politiske plattform ikke sier noe om endringer i privatistordningen, og at FrP helst ser at elevene klarer å stå i fagene på videregående. Hun stenger likevel ikke døren for at FrP vil vurdere endringer i framtiden.

Professor i økonomi ved UiO, Karen Helene Ulltveit-Moe, synes det er vanskelig å gi et klart svar på om det er samfunnsøkonomisk nyttig at studenter tar opp fag fra videregående skole.

– Hvis vi ender opp i en situasjon hvor alle tar opp fag – i stedet for å begynne direkte på studier – så kan man stille spørsmålstegn ved hvor fornuftig dette er. På papiret har man bedre karakterer, men om dette er effektiv ressursbruk for samfunnet er mye mer tvilsomt.

Leder i Norsk Medisinstudentforening (Nmf) Even Holth Rustad (23) mener det kan stilles spørsmål ved om det er nyttig at så mange tar opp fag for å komme inn på medisinstudiet.

– Spørsmålet er om det er slik vi får de beste legene, sier han.

Han er selv akkurat ferdig med fjerde året på medisin på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og påpeker at det på hans eget kull er mange som har tatt opp fag.

– Tenk om de studentene som akkurat ikke kom inn på medisin, men som har teoretisk kunnskap, kunne jobbet et år i helsevesenet i stedet for å gå på Bjørknes.

Han mener dagens ordning ikke sikrer den maksimale samfunnsmessige nytten. Hans forgjenger, Bjørg Bakke, tok til orde for å legge ned Bjørknes privatskole. I et blogginnlegg hos Dagens Medisin i fjor sommer skrev hun at «karakterfabrikken i Oslo» presser opp snittet «til et unaturleg høgt nivå. Der det skal både pengar og mange år til for å kunne klare inntaket. Dei gjer medisinutdanninga til ein business».

– Det er ikke noe galt med de som tar opp fag. Det er systemet som er problemet. Vi må ha en opptaksordning som sikrer det beste for studenten, samfunnet og pasienten, sier Rustad.

Han gleder seg nå til å ta fatt på et konkret politisk forslag fra Nmf om hvordan man kan gjøre opptaksordningen best for alle parter.

Adelen Gulli (22) har alltid visst at hun skulle bli veterinær. Det var nyttig, for da hadde hun hele tiden et mål å jobbe mot. Etter videregående tok hun et friår for å reise, og året etter søkte hun. Hun endte opp på 2. plass på ventelista, og året etter på 4. plass.

– Jeg var så nærme, men til slutt måtte jeg krype til korset og ta opp fag. Det var kjedelig – både med tanke på tid og penger.

Adelen jobbet hardt på videregående, men enda hardere etter videregående. Da ble målet enda tydeligere, og hun hadde regnet ut akkurat hvilke karakterer hun trengte.

– Og så kostet det jo en del penger, så det ble også en motivasjon, forteller hun.

– Det var ikke noe gøy å sette seg ned med videregående-pensum. Jeg orket ikke tanken på å ta opp norsk og nynorsk, så jeg forbedret realfagene jeg allerede hadde gjort det godt i.

Ingeborg, Martin og Adelen er alle godt fornøyd med at de kunne ta opp fag.

– Det er bra at vi får muligheten til å endre valg vi har gjort. Når man er 18 år har man ikke full oversikt over alle valgmulighetene som er der ute, forklarer Ingeborg.

Likevel er hun skeptisk til den lettvinte kulturen privatskolene har skapt.

– Faren er jo at man ikke yter like bra på videregående fordi innsatsen ikke får like store konsekvenser lenger.