Med barn på Blindern

I disse dager går Ingela Johanne Nøding (20) rundt på biblioteket på HF og skulle ønske at det var litt flere divaner å legge seg ned på. Det er fire uker til termin, så eksamenstiden blir nok litt ekstra heftig for Ingela. Hun leser på spreng nå før fødselen, hun har nemlig to eksamener i desember og krysser fingrene for at han i magen holder seg til planen med å komme 2. november.

– En vet jo aldri hvor mye jobb det er før barnet kommer, men jeg gleder meg i hvert fall veldig.

Ingela sitter på en av benkene på Frederikkeplassen. Hun smiler og drar litt i genseren som kryper oppover den stadig voksende magen. Hun tror det skal gå fint, om hun bare får den støtten som Lånekassen, venner, familie og kjæreste har lovet henne.

– Dette var jo ikke planlagt, men det som overrasket meg, var hvor gunstige støtteordningene for å få barn mens man studerer egentlig er.

Statens lånekasse gir fødselsstipend til studenter som venter barn. Ingela og barnepappa Kjetil Stenvik får fødselsstipend for de tre siste ukene før termin og helt frem til 39 uker etter de har fått barnet. Etter dette får de et forsørgertillegg.

Ingela kan dessuten hente mye støtte hos kjæresten og Religionsstudenten Kjetil Stenvik.

– Jeg tror det kan bli hektisk når barnet kommer, men jeg stiller jo opp, og ser for meg og få den beste tiden i mitt liv fremover.

Ingela føler ikke at hun kommer til å gå glipp av så mye av studenttilværelsen.

– Jeg føler jeg har fått rast fra meg en del allerede, og det kan man jo ta igjen senere også. Og det er jo faktisk slik at det passer vel egentlig aldri å få barn. Er du nygift og barnløs, er du uattraktiv på jobbmarkedet, er du i ny jobb så passer det også dårlig, så det gjør kanskje ikke så mye at det blir nå allikevel.

Selv om Kjetil også er fulltidsstudent, har de ikke planer om å benytte seg av barnehagetilbud enda.

– Siden begge går på Blindern og ikke på høgskole, så har vi begge en del fritid, og kan bytte litt på hvem som er hjemme.

Ingela og Kjetil har kikket litt på mulighetene for en studentleilighet for familier, men fikk høre at dette kunne ta tid, det er lange ventelister, og de som allerede bor i studenthybler blir prioritert. Heldigvis kjøpte pappaen til Ingela en leilighet hvor de kunne bo og få litt ekstra plass.

– Vi har fått beskjed om at det er en liten gutt vi venter på, og har bestemt seg for at han skal hete Caspian Leander.

Ingela smiler lurt når hun forteller om navnet, og forteller at hun synes det hele er litt uvirkelig. De har store planer for Caspian, og Ingela innrømmer at hun ser ham for seg på HF om en 20 års tid.

– Det hadde vært fint med et intellektuelt barn. Derfor synger vi mye for magen, jeg synger en vise av Wergeland, mens Kjetil synger Ringenes herre-sanger, ler litteraturstudenten.

Nå gleder hun seg til etter jul, da hun skal ta seg litt fri fra studiene, være mamma og gå på kafé.

Alexandra Aga Ulvestad triller rundt på SV-fakultetet med barnevogn. Oppi ligger 6 uker gamle Agnes og sover. Den 26 år gamle tobarnsmammaen er fornuftig antrukket, som en mamma ofte er; med gul regnjakke og gummistøvler.

Da Alexandra ble gravid med sin første datter Milla (20 måneder), dro hun hjem og tok pause fra utviklingsstudiene i Sydney. Like etter at hun var kommet i gang med studiene, måtte hun igjen få permisjon, denne gangen fra UiO, ettersom lille Agnes meldte sin ankomst.

Alexandra meldte seg opp til noen fag i høst, men fant ut at det ble å gape over for mye, og valgte i stedet å bli hjemme.

– Folk er selvfølgelig forskjellige, men for meg er det ikke optimalt å studere når jeg har små barn, mener Alexandra.

På tross av dette mener hun, i likhet med Ingela, at støtteordningene for studenter med barn er svært gode.

– Det er nesten sånn at staten ber deg om å få barn i studietiden. Men for meg handler det mer om at jeg liker å konsentrere meg om en ting av gangen.

Alexandra er derfor mamma på heltid hjemme med Agnes, mens pappa jobber, og lille Milla går i Smutthullet Barnehage på Tøyen – en av SiOs mange studentbarnehager.

– Milla har fått beholde plassen, selv om jeg ikke er student akkurat nå, forklarer Alexandra fornøyd:

– Det er nærme hjemmet og billigere enn i andre barnehager.

Tilværelsen som studentbarnehagebarn deler Milla med rundt 600 andre oslobarn i alderen 8 måneder til 6 år.

Agnes ligger fortsatt i barnevognen og sover selv om vi har gått ut i den kalde høstluften. Mamma pakker henne inn litt til og legger et teppe over barnevognen.

– Til tider føler jeg meg skikkelig «white trash»; 26 år og tobarnsmamma liksom, ler Alexandra og drar på seg den gule regnjakken vi har brukt som sitteunderlag på den våte benken utenfor SV.

Alexandra savner å studere og innrømmer at ammetåken har forsinket henne en del. Men hun tenker at hvis hun er ferdig med studier før hun blir 30, skal hun være godt fornøyd.

– Jeg har rota bort år av livet mitt på mye annet tull, så hvorfor ikke rote bort litt tid på dette også.

Og selvfølgelig veier det alt det positive opp. Hverdager med kosing, trilling og kafébesøk er noe Alexandra lett kan sette pris på.

– Det er derfor jeg gruer meg litt for å si at det ikke er helt optimalt å få barn i studietiden, for jeg digger jo familien min. Det eneste jeg egentlig savner er å kunne gå og ta en øl.