Kjendisenes parallelltilværelse

Da Helén Vikstvedt, aktuell som hovedrolleinnehaver i filmen 37 ½, var trettisju og et halvt år, tok hun forberedende studier. Nå er hun førti og går på en årsenhet psykologi.

– Det er moro å komme tilbake til en setting hvor noen gir retning om hva en skal lese og lære, for så få en karakter som er bare min, sier Vikstvedt, og sikter til de terningkastene og anmeldelsene hun får fra pressen.

Vi treffer Vikstvedt på Magma Bar og Restaurant. Her er hun og opptil flere av hennes skuespillerkolleger samlet. Det har nettopp vært pressevisning på 37 ½, og det er fullt mediekjør. TV2, P4 og uhorvelige mengder med andre riksdekkende media er der. Og Universitas, selvfølgelig.

Vikstvedt kjenner seg godt igjen i rollen som Selma. Rollekarakteren ligger nærmere enn de tidligere roller i filmer som for eksempel barnefilmen Gråtass. Selma er 37 og et halt år og kan ikke lenger kalle seg ung. Kjæresten går fra henne og vennene følger etter han. Aller helst vil Selma bli spaltist i Dagbladet, etter at hun har gitt opp drømmen om å bli Kronprinsesse. Vikstvedt kjenner igjen tingene som foregår i hodet til Selma.

– Jaha, førti? Snart halvveis? Er jeg fornøyd? Hvilket nivå er jeg på? Er det bra nok? Eller kunne dette vært bedre? Burde det vært bedre? Utdyper Vikstvedt.

Studieprogresjon har hun ikke så veldig lyst til å snakke om, men skuespilleren snakker villig om hvorfor hun velger å studere i en alder av førti.

– Først og fremst er jeg skuespiller, men så tenkte jeg at jeg kan vel være noe mer. Grunnen til at psykologi interesserer meg er at det er spennende fordi fagene er relatert til menneskelig atferd. Dette er nyttig for meg som skuespiller. I tillegg kan min skuespillerbakgrunn gi meg en god måte å forstå faget på.

Å studere sammen med 19-20-åringer synes Vikstvedt er helt topp.

– Man finner folk man kommuniserer med samme hva, forklarer hun.

– Jeg liker å kunne bruke flere sider av meg selv, det er luksus å både få gå på Blindern og drive med skuespill.

Selv med sin solide bakgrunn i skuespillerbransjen, har Vikstvedt sommerfugler i magen foran premieren på «37 ½». Men samtidig gleder hun seg veldig og er spent på hva folk synes.

– Det har vært helt fantastisk å gjøre dette.

Skuespilleren kunne gjerne tenke seg å fortsette å studere, men holder litt igjen da hun fremdeles betaler ned på sitt gamle studielån.

– Jeg har over 100.000 igjen. Jeg betaler, betaler og betaler, sier hun.

– Det er en virkelig råtten ordning, folk burde få gått gratis på skole! Kunne man ikke fått lønn for å studere? I alle fall litt lønn? spør hun.

Etter vel endt intervju, løper hun videre til neste intervju i kjendissirkuset på Magma.

Don Martin, kjent fra Gatas Parlament, liker ikke kjendissirkuset. Han ønsker ikke å stille opp på et intervju, og per e-post forklarer han hvorfor.

– Mener ikke å virke blærete, men jeg liker ikke å være kjendis. Jeg synes det er teit, sier Don Martin i e-posten.

Men han skjønner at det kan bli vanskelig, for ikke å si umulig, å være artist og samtidig anonym.

– Når jeg først har satt meg i en situasjon hvor jeg ikke er anonym, er jeg hypp på å være en artist som bruker den muligheten jeg har til å si ting som ellers ikke kommer fram og som faktisk betyr noe, forklarer Don Martin.

– Nettopp i motsetning til den overveldende mengden kjendispiss og allmenn sladder vi ellers druknes i.

For enkelte andre er det helt greit å være småberømt. Jostein Hasselgård, fjorårets vinner av Grand Prix, plages ikke så mye av det å være kjendis.

– Jeg går på fjerdeåret på musikkhøyskolen, og her har ikke folk så mye forhold til kjendiser.

– Mange gjør seg bemerket uansett, forklarer han.

Tid er ikke noe stort problem i forhold til å være kjendis og student samtidig.

– Det er lagt opp slik at det er mindre undervisning mot slutten, sier Hasselgård.

Hasselgård har fått mye ut av musikkhøyskolen, han har vært heldig med klassekamerater og lærere.

– Det er veldig stort å være i et slikt miljø med mange forskjellige musikere, både pedagoger og utøvere, sier han.

Musikkhøgskolen har også spellemannsnominerte musikere i sine korridorer. Solveig Slettahjell er nominert i klassen beste jazz.

Om idretthøgskolens talentfulle hopper Sigurd Pettersen nynner på jazzsanger mens han flyr av gårde er det ingen som vet. Et helt annet idrettstalent, fotballspiller og samfunnsøkonomistudent Freddy Dos Santos, er i alle fall klinkende klar hva kombinasjonen studieliv og fotball angår.

– Jeg tror det er veldig sunt for meg å omgi meg med noe annet enn fotball. Oppturene og nedturene er så mange i fotballen, og går altfor sterkt innpå en dersom en ikke får andre impulser, har Santos tidligere uttalt til Universitas.

Men også jussen har en og annen kjendis. Etter det Universitas erfarer er vår alles kjære Tande-P jusstudent. Noen og enhver kan vel trenge litt juridisk innsikt.

Artisten Dina, eller Caroline Dina Kongerud, som hun egentlig heter, jobber også med å lære seg paragrafene. Men etter at den nye singelen hennes Hvis havnet på Topp20-lista, har det vært mye intervjuer.

– Det blir ikke alltid så mye søvn, sier Kongerud, som vanligvis ikke er i seng før ett-tiden.

– Men jeg trives med det. Jeg prøver å være flittig på lesesalen.

Kongerud mener det hadde vært greit å velge når man vil bli gjenkjent.

– Hvis jeg har en dårlig dag, er det ikke fullt så moro å bli gjenkjent, sier Kongerud, og forklarer at det stort sett er den yngre garde som kjenner henne igjen.

Den ukronede dancedronningen prøver nå å bevege seg mer i retning pop med sin cover-versjon av en sang den svenske artisten Niklas Strømstedt har orginalen til.

– Jeg prøver å få til et nytt album nå, forteller Kongerud.

– Jeg var fornøyd med det forrige, men er klar for et nytt og mer personlig album, man kan alltids gjøre det bedre.

Joss Stones sin sang

Right to be wrong er Kongeruds favorittsang. Så hvis du som leser dette er jusstudent, og det tilfeldigvis går en ung jente forbi som småsynger på Right to be wrong, kanskje det nettopp var Dina som gikk forbi deg?