
Fasiten sjøl
Ingenting forundrer Drillo mer enn troen på en Gud. Trenerlegenden tror heller på fakta, filosofer, fjellklatrere og Marx. Og på Drillos verdensatlas.











BOKHYLLA
Karl Marx. Verker i utvalg (1970)
Jeg har jo lest min Marx. Jeg vokste opp på Østkanten i Fredrikstad, også kjent som «Lille Moskva». Det var et veldig politisert miljø, hvor vi i NKU (Norges kommunistiske ungdomsforening) kjempet mot AUF (Arbeidernes ungdomsfylking). Vi diskuterte politikk, mens AUF drev mer med dans og vafler, for å si det sånn.
Allerede i tenårene leste jeg Kapitalen, men jeg er usikker på hvor mye jeg fikk ut av det den gang. Senere leste jeg mye i Marx’ utvalgte verker. Her får du det alt det sentrale. Denne boken var veldig viktig for formingen av min politiske holdning, spesielt på 70-tallet. Det er lenge siden jeg har lest Marx nå, og jeg har aldri vært politisk aktiv, men det marxistiske grunnsynet på samfunnet har fulgt meg gjennom hele livet. Jeg kaller meg fortsatt delvis marxist.
Albert Camus. Le mythe de Sisyphe (1942)
Da jeg studerte fransk og tysk på Blindern, leste jeg mye Jean-Paul Sartre og Albert Camus. Jeg tror jeg har lest alt av Camus, som er litt lettere filosofi enn Sartre. Myten om Sisyfos gjorde et spesielt sterkt inntrykk på meg. Du kjenner til myten Sisyfos? Han kommer opp, men steinen ruller jo alltid ned igjen, så det blir et evigvarende arbeid. Gudene dømte Sisyfos til å gjøre dette, men Camus mente at det var sånn livet er. Mandag til fredag, så på nytt igjen. Men, hvis Sisyfos hadde klart å leve i nuet, og nyte utsikten, så kunne han vært meget lykkelig. Det er bakgrunnen for essayet. Det forteller mye om livet. Dessuten kjente jeg meg veldig igjen i Camus, som var eksistensialist, ateist, og politisk radikal.
Øystein Kock Johansen. Stein: Maktens symbol (2001)
Øystein er en god venn av meg, og en av de mest kunnskapsrike personene jeg vet om. Han er arkeolog, og har vel to eller tre doktorgrader. Han har reist i 20 år, og vært i over 190 land – man kan godt si at han har vært verden rundt. Sammen med Thor Heyerdahl besøkte han Påskeøya flere ganger, og han har også jobbet ett år på Angkor Wat, hvis du vet hva det er?
Kanskje det er derfor han skriver slike svære mursteiner. Det er vanskelig å velge én av de mange jeg har lest. Alle bøkene er meget spennende. Uansett om du leser historien til økonomien, steinen, diamanten eller spillet: Her kan du lære mye.
Michel Onfray. Atheist Manifesto: The Case Against Christianity, Judaism, and Islam (2005)
Det er ingenting som forundrer meg mer enn at det er så få ateister i verden. Som ung sa jeg at om 50 år er det ingen som røyker, og ingen som tror på Gud. Jeg tok grundig feil. Røykerne har i det minste blitt færre.
Onfray tar for seg sant og usant i Bibelen ved hjelp av vitenskapelige metoder. Boken bruker historiske fakta på en overbevisende måte. Denne utgaven er oversatt til et ganske vanskelig engelsk, så jeg burde kanskje anbefale den norske oversettelsen.
Da jeg trente Irak var det noen som fikk med seg at jeg var ateist. En av spillerne var nysgjerrig på hvordan dette kunne være mulig. Selv var han helt sikker på at det ikke fantes noen ateister i Irak. Men jeg anbefalte ikke denne boken til han. Jeg har aldri vært en misjonær, selv om jeg vel har en antydning til å være anti-religiøs.
Ivar Areklett. Geoquiz (2011)
Ivar Areklett er geografiekspert, og en av Norges beste quizzere. Denne boken er nok den beste geografiquizen som finnes. 5000 spørsmål er litt av et arbeid. Jeg har aldri vært i nærheten av å lage en så bra bok. Men jeg har hatt gleden av å ha hatt Areklett på besøk. Det ble litt quiz den kvelden, ja.
Det beste med Geoquiz er kreativiteten, med mange forskjellige typer spørsmål, der du må tenke og gruble litt. Det er ikke bare «hva heter hovedstaden i Spania?» Dessuten er det for alle nivåer. Både enkle og vanskelige spørsmål. Og så er det jo litt morsomt at de siste kapitlene heter Mest for Drillo. Det er de vanskeligste spørsmålene.
Egil Drillo Olsen. Drillos verdensatlas (2011)
Dette er siste utgaven av geografiboken min. Dette er rett og slett bare facts. Men det er en del facts som du ikke finner andre steder. Man skulle tro at hva som er høyeste fjell var ganske ukontroversielt, men ofte spriker kildene. Heldigvis vet jeg at det er i fjelklatrermiljøene du finner sannheten. Hvis det er uenighet, så slår du opp i denne boken. Dette er fasiten.