En fars drøm

Tre år etter at norsk rap ble erklært nærmest død av norsk presse, har en av dem som sto for gjenopplivningen inntatt Café Maharabi ved trefoldighetskirken.

– Jeg kommer hit ofte fordi det er rom for samtaler her. Jeg merker at jeg ikke har like lyst til å gå ut på byen som jeg pleide – og jeg pleide å gå ut mye. Da er steder som dette et bra alternativ. Jeg blir helt gæren av å skrike meg hes på en eller annen kjip nattklubb, hvis du skjønner. Selv om jeg liker den sosiale biten, sier Magdi.

Den 25 år gamle norskegyptiske artisten sitter fremoverlent i en grønn, antikk plysjsofa med en gigantisk kopp kakao, viskøst blandet ut med kanel og sirup foran seg. Han snakker lavt og behersket med lange pauser midt i setningene og virker åpen og avslappet når han forteller om sin barndom.

– Mine foreldre ble skilt da jeg var veldig ung. Jeg tilbrakte halve måneden hos hver av dem, men det var ikke noe som plaget meg. Man får ofte inntrykk av at når foreldrene skilles dør barnet innvendig, men for meg var det ikke noe problem. Jeg tenkte bare «fett, to rom!».

Med en egyptisk far og en norsk mor opplevde Magdi en noe ambivalent barndom. Hos moren fikk han den typisk norske oppdragelsen med gullrekka på fredager, fårikål og stramme innetider. Hos faren gikk det alltid i arabisk språk, TV, kultur og ikke minst religion, en viktig del av Magdis liv og hverdag.

– Jeg tror mange muslimer i dette landet rives mellom sin opprinnelige kultur og den de nå bor og lever med. Jeg praktiserer religionen min på en måte som gjør at jeg fortsatt kan leve normalt og lykkelig, men jeg er avholdsmann og spiser selvfølgelig ikke gris. Og så respekterer jeg kvinner, sier han og smiler.

For åtte år siden skrev Magdis far, som er journalist, en krass kritikk av regimet i Egypt. Han har siden den gang ikke hatt adgang til landet, og sine slektninger som bor der.

– Han har måttet fly sine slektninger til Sveits for å møte dem. Jeg beundrer ham for det, men det er ikke noe jeg hadde klart. Tanken på å bli nektet adgang til for eksempel Norge, hvor jeg har familien og vennene mine…

Han rister på hodet, og fikler med snusboksen.

– Faren min er en veldig prinsippfast mann, skjønner du.

Magdi forteller at dét karaktertrekket har gått i arv.

– Jeg har noen prinsipper jeg lever etter som jeg aldri ville veket fra. For eksempel ville jeg aldri vært utro. Om det så var Jessica Alba som bød seg frem ville jeg sagt blankt nei. Jeg fikser ikke folk som ikke stiller opp for venner. Selv om det kan bli røft og ubehagelig må man ha sånne prinsipper hvis man vil leve lykkelig og ta vare på dem man er glad i. Jeg tror også det er på grunn av disse prinsippene at familien min har vært en så stor støtte i løpet av Karpes karriere.

Magdi har jevnt over mottatt stor støtte fra både faren og resten av familien i sitt valg av karriere, men satt opp mot bestselgende album og utsolgte konsertlokaler har faren aldri vært så stolt over sin sønn som den gangen Karpe Diem valgte å avstå fra en meget lukrativ spillejobb i regi av fast-food kjeden McDonalds.

– Jeg har aldri nevnt dette i noe intervju før. Det var under den verste perioden av Irak krigen, og McDonalds, som mange vet, hadde ikke akkurat rent mel i posen i den sammenhengen. Derfor sa vi nei med en gang vi ble spurt om å spille, det kom rett og slett ikke på tale. Faren min ringte meg etterpå og sa han aldri hadde vært så stolt av meg som da.

Det er tydelig når han snakker at Magdi er opptatt av sin far og sin kulturelle bakgrunn, noe som var i høyeste grad med å bestemme hans valg av studier. For to år siden kunne han sette en bachelorgrad i Midtøsten og Nord-Afrikastudier på CV-en. Mye av tiden brukte han på å studere arabisk språk.

– Jeg valgte å ta meg en utdanning fordi jeg ville lære å lese og snakke arabisk bedre. Jeg likte å studere fordi studiene mine ikke bare interesserte meg, de gikk direkte på min bakgrunn.

Karpe Diems popularitet var på sitt høyeste perioden Magdi var student. Dermed ble tiden hans på Blindern noe uvanlig.

– Vi holdt hundre konserter i året på den tiden, så jeg var nok ikke den mest sosiale studenten. Men jeg gjorde det bra, absolutt. Jeg hadde ikke tid til å henge så mye på Uglebo som jeg ville. Men jeg merker at jeg savner tiden på Blindern. Det er en veldig spesiell tid når du loker rundt som student og drikker alt for mye kaffe, hele tiden litt usikker og avventende til fremtiden.

Det er liten tvil om at musikken kommer høyt på Magdis prioriteringsliste. Siden barndommen har han vært veldig opptatt av å både høre og fremføre musikk, noe han gjorde jevnlig i blant annet selskaper og bryllup. Derimot tok det en stund før han først kom i kontakt med sin hjertesjanger. Hans første møte med rap på ungdomskolen beskriver han som banebrytende.

– Det som først fanget meg med hip hop var hvor ærlig det er. Musikken jeg hadde hørt hittil gikk ofte i «gutt møter jente, jente blir lei, gutt mister jente», slike temaer. Men en dag kom jeg over artister som 2pac og Nas, som virkelig snakket om noe viktig. Samfunnspolitiske problemer, ikke sant?

Han tar frem snusboksen spytter ut sin nåværende i lokket og påbegynner en ny med rutinerte bevegelser.

– Jeg håper at fenomener som 50 Cent, til tross for at han er en god rapper, kommer til å forsvinne etter hvert. Rap kan handle om så mye mer enn penger, biler og villaer. Vi forsøker å verbalt leke oss så mye som mulig, samtidig som vi får et slags budskap gjennom, sier han.

– Det har tatt oss ti år å verbalt komme oss til den planet vi er på nå, og vi ville aldri i livet vurdert å bytte til engelsk for å prøve oss på et utenlandsk marked. Det er jævlig dumt at ikke flere artister i dette landet våger seg på norske tekster. Mange føler sikkert det vil være kommersielt selvmord, men vi har alltid følt at... Det er tross alt språket vårt, så hvorfor ikke bruke det.

Mens mange dropper hobbyene sine når de kommer i tenårene, har Magdi aldri vurdert å slutte med musikken. Lidenskapen har rett og slett vært for stor.

– Som tenåring blir man ofte fort lei av ting. Men for meg ble musikk noe jeg ikke mistet interessen for, uansett hvor mye jeg holdt på. Det er ikke mange ting du kan drive med som gjør deg like glad. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg får lov til å drive med dette på heltid, sier han og ler for første gang siden vi satt oss ned.

– Du ler ikke mye, gjør du vel?

– Nei, jeg gjør ikke det. Vennene mine forteller meg at jeg smiler hele tiden. Jeg er kjent som mannen som alltid smiler, sjeldent ler og som konstant klør seg i skjegget.

Til tross for en usikker musikkbransje, trender i stadig endring og nådeløs konkurranse fra alle kanter, er Magdi avslappet når vi spør om fremtiden.

– Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å drive med hip hop, men det er noe som gjør meg lykkelig akkurat nå. Det er det viktigste. For ti år siden, om du hadde fortalt meg at vi kom til å selge ut Rockefeller, hadde jeg sett på deg som om du var gal. Jeg tror det er lurt, hvis du har en god greie gående, å gjøre det nå så godt du kan. Og få deg en utdanning på siden, som faren min alltid sier.

Ved siden av studier, plateproduksjon og turnéliv har Magdi en særegen interesse for brettspillet Scrabble, og han bruker ofte ledige øyeblikk til å logge seg på et spill eller to på internett. Denne interessen gikk så langt at han i fjor deltok i Norgesmesterskapet, hvor han gikk ut allerede i andre runde.

– De folka var jo helt sjuke. Jeg regnet ikke med å komme meg veldig langt, men damn! Jeg gikk ut tidlig, men det er ikke noe som plager meg så mye i dag, fniser han.

– Men grunnen til at jeg driver med sånne ting kan du finne i barndommen min. Jeg gadd sjeldent å drive med noe hvis jeg ikke lærte noe av det.

Ved siden av online-Scrabble, er det noen få viktige ting som virkelig betyr noe for den unge rapperen.

– Jeg er jo generelt lykkelig, men det faller på de store tingene, som musikken, venner, helse – men for min del, særlig familie. Det er det viktigste for meg.

Han virker med en gang mer tilstedeværende. Bruker lengre tid på formuleringene sine og kroppsspråket toner seg ned.

– Jeg har som alle andre mine ting som har skjedd i familien. Men uansett hva som skjer er det er uaktuelt å ikke se moren min eller søsknene mine jevnlig. Mange på min alder nøyer seg med å se foreldrene sine en gang i måneden. Jeg må se dem minst et par ganger i uken.

Hans sterke tilknytningen til familien kan best illustreres på omslaget til Karpe Diems siste plate Fire Vegger – der de nærmeste grenene av Magdi og makkeren Chirags samlede familietre er samlet i et gruppebilde.

– Det er kanskje ikke et klassisk hip hop-cover, men Karpe har alltid siktet etter å gå mot strømmen og være så originale som mulig. Personlig synes jeg det coveret er det beste vi har hatt. Jeg bare digger det.

Ute begynner det å bli mørkt. Servitøren tasser diskret over og skifter stearinlys. Det er på denne tiden av døgnet Magdis kreative prosesser virkelig settes i gang.

– Natten er den tiden jeg jobber best kreativt. Ingen ringer deg opp og plager deg eller spør om du vil bli med ut. Du kan loke rundt med en kopp te, eller spille et kort slag Scrabble. Byen er stille og du er overlatt til egne tanker. Det liker jeg.