Liam Monzer Alzafari møter hat med neonlys og kjærlighetshistorier.
Liam Monzer Alzafari møter hat med neonlys og kjærlighetshistorier.

Oslo kulturnatt:

Zen på student­bud­sjett, naken­bilder og reke­ka­baret

Fredag 17. september gikk Oslo kulturnatt av stabelen. Under årets festival har jeg både oppnådd zen, brekt meg og reflektert over kjærligheten.

Hvert år strømmer nysgjerrige studenter til med tomme lommebøker for å ta del i over 200 gratis-arrangementer på Kulturnatt. Årets program lovet blant annet kunstutstillinger med nakenbilder satt i absurde komposisjoner av mat, og meditasjonskurs som skal hjelpe deg med å finne indre ro. Dette ble jeg selvsagt nødt til å se med egne øyne.

Et avbrekk fra tankekjøret

Har du lest FNs siste klimarapport? Frykter du at du ser tjukk ut i bikini? Sitter du bøyd over bøkene på lesesalen, med vondt i både hode og nakke? Vi har alle noe å uroe oss over, og som studenter er stress en integrert del av vår hverdag. Men frykt ikke. Det finnes en løsning for deg som trenger et avbrekk fra tankekjøret.

Kadampa meditasjonssenter på Majorstuen tilbød både «guided meditation» og «healing the world with mantra and prayer». En av senterets undervisere tok meg godt imot ved inngangspartiet, ba meg ta av meg skoene, og henviste meg til en sofa hvor jeg kunne sitte og nyte en kopp te og litt frukt. Det kan hende jeg overdriver nå, men melonen på Kadampa meditasjonssenter er den beste jeg noensinne har smakt. Men så har jeg jo aldri spist melon til lukten av røkelse og myrra før.

Les også: Min studietid med Peder Kjøs: «Mellom porno­ro­maner og bleieskift»

En følelse av letthet

Kelsang Sanglam underviser i meditasjon på Kadampa. Han tilbød meg en innføring i guidet meditasjon, men jeg må innrømme at opplegget fikk meg til å rynke på nesen. Jeg har ikke slappet av et eneste sekund i mitt liv, og jeg har ingen planer om å starte med det første. Sanglam var likevel optimistisk da han ba meg lukke øynene, folde hendene i fanget, og flytte fokuset til ulike deler av kroppen.

–⁠ Det er viktig at du fokuserer på å være i øyeblikket, presiserte han.

Jeg slet til å begynne med. Tanker som «dette kommer ikke til å fungere» og «tenk om jeg raper skikkelig høyt nå» sloss om oppmerksomheten min. Jeg begynte å kaldsvette. Magen min lagde groteske lyder. Den guidende stemmen sluttet ikke å prate, jeg sluttet ikke å svette og meditasjonen fungerte ikke.

Men øyelokkene mine ble i ferd med å bli tunge og bena myke som gelé. Jeg følte meg gradvis mer rolig og tilfreds. Var det mulig å oppnå zen på studentbudsjett likevel? Da jeg ble bedt om å åpne øynene, kunne Sanglam fortelle at de fleste som nettopp har begynt å meditere, opplever den samme effekten.

–⁠ Folk blir overrasket over egen evne til å slappe av. For noen er meditasjon spirituelt, mens for andre er det en liten pause fra hverdagsstresset. Vi er et meditasjonssenter for moderne nordmenn, uavhengig av hvor de er hen i livet, sa Sanglam.

En pause fra hverdagsstresset fikk jeg. Jeg dro fra senteret med ny kunnskap om meditasjon, og med en følelse av letthet i kroppen. Kan det anbefales? Tja. Det ble ingen spirituell oppvåkning, men jeg slappet i det minste av i to solide minutter. Under en eksamensperiode ville dette vært alfa og omega.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jeg finner indre ro på gratis meditasjonskurs.
Jeg finner indre ro på gratis meditasjonskurs.

Ikke lek med maten!

Jeg dro på kveldens første kunstutstilling med forbehold om at det ikke var snakk om hverken Rembrandt eller Vermeer, men man kan jo bare mentalt forberede seg til et visst punkt.

Aspic Glaze er, ifølge deres egen Facebook-side, et «konseptuelt kunstprosjekt som benytter nakenbilder folk tar av seg selv i speilet, og fremstiller disse kroppene i rekekabaret, aspik og div chill mat». Nakne kropper i alle former og fasonger som poserer med smarttelefoner, flere av dem dekket i reker, grønnkål og kjøttdeig, er ikke hva en forventer å se på kunstutstilling – med mindre du har sesongkort på Astrup Fearnley.

I programmet på Kulturnatts hjemmeside kaller de utstillingen en «feiring av kropp i kabaret». Jeg er ingen kunstekspert, men jeg er ganske sikker på at det finnes bedre måter å hedre fleskefengselet på enn dette. I ettertid har jeg slitt med å gjenvinne matlysten, og jeg har utviklet en aversjon mot å se den nakne kroppen min i speilet. Kanskje har kabaret fått sin renessanse blant eksperimentelle kunstnere. Personlig ble jeg fort stappmett.

Fordommenes anatomi

Vi har alle fordommer. Enten du er spesielt kritisk mot veganere, folk som stemmer noe annet enn deg, eller mot 30-åringer som bruker forkortelsen «YOLO» i all seriøsitet. Fordommene bør du imidlertid legge igjen ved inngangsdøra når du besøker utstillingen Typisk Dem på Interkulturelt Museum på Tøyen.

The anatomy of prejudice var en av installasjonene som fikk mest oppmerksomhet av publikum. Kunstneren Thierry Geoffroy har samlet inn informasjon om hvilke fordommer vi lar oss styre av, utformet som et slags forskningsprosjekt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Typisk Dem» utfordrer folk til å ta et oppgjør med fordommene
«Typisk Dem» utfordrer folk til å ta et oppgjør med fordommene

På papirlapper hengende fra taket kunne man møte seg selv i døra. Noen hadde fordommer mot folk som deltar på Paradise Hotel, mens andre fortalte at de dømte røykere som tror de ser kule ut fordi de røyker. Det er mulig noen fordommer er berettigede.

Utstillingen vrimlet av unge mennesker med sekk på ryggen og allværsjakker. Typiske Blindern-studenter, tenkte jeg for meg selv.

Les også: Punkband, karaoke og tequila

Kjærligheten er ikke død

Utstillingen Words // var å finne i samme bygg som Typisk Dem. Kunstner Liam Monzer Alzafari har valgt ut ti ord som beskriver kjærligheten på arabisk. Med kunsten som hjelpemiddel, ønsker han å møte hat med kjærlighet og bidra til å fjerne avstanden mellom folk.

Det er ingen tvil om at studentene er nærhetssøkende etter en pandemi som har spist av nære relasjoner uten avstand. Jeg kan ikke et fnugg arabisk, men innbydende neon-belysning og kjærlighetshistorier fra hele byens lovebirds, bekreftet at menneskemøter én gang kom uten enmeterskravet på kjøpet.

På vei mot utgangen kunne man skrive noen tanker om kjærlighet på et ark. Min første impuls var å skrive «kjærligheten er død» i enorme blokkbokstaver, men etter å ha tilbragt en hel kveld med smilende unge mennesker på Kulturnatt, myknet det steinharde hjertet mitt littegrann.

Du vinner denne runden, Alzafari. Kanskje kjærligheten lever i beste velgående likevel. Parene som vandret rundt meg på utstillingen med armene rundt hverandre så ut til å være enige.

KingSkurkOne: Vil bare være her og nå