Seks kjær­lig­hets­his­to­rier: –⁠ Jeg blir mer og mer forelsket

Hvordan ser egentlig kjærlighet ut, i en tid preget av sjekkeapper, valgfrihet og skyhøye forventninger?

Kjærligheten overvinner alt, skrev Vergil 37 år fvt. «All you need is love», sang The Beatles 2004 år senere. «Fyfaen, så vakker du er», sa William til Noora.

Kjærlighet har fascinert, inspirert og distrahert menneskeheten siden tidenes morgen. Særlig når den har vært forbudt eller, på en eller annen måte, umulig. Men hva preger den o store Kjærligheten i vår høyteknologiske, globaliserte og komfortable samtid?

Det finnes antagelig få i Norge som er like kvalifisert til å svare på det som psykolog og parterapeut Sissel Gran. Hun har pratet med utallige unge og frustrerte mennesker om kjærlighet og romantikk, og summen av observasjonene hennes kommer til uttrykk i en egen emneknagg i Morgenbladet. Den lyder: «Romantikkens død».

–⁠ Alle trenger tilhørighet og tilknytning. Det er et grunnleggende menneskelig behov å kjenne at man har et ankerfeste, sier Gran.

Hun forteller at unges forhold til kjærlighet i økende grad preges av forbeholdenhet.

–⁠ Mange er redde for å bli avvist, og for å velge feil. Man er redd for å virke pågående eller vise følelser, i tilfelle de ikke blir tatt imot.

Hun poengterer at sjekkeapper som Tinder kan gjøre det lettere for noen å knytte relasjoner, siden man får «smake» på mange potensielle partnere. Men andre opplever valgfriheten som stressende, og blir skuffet – igjen og igjen.

–⁠ Mange lider av valgets kval, sier Gran, og legger til at det kanskje er derfor mange venter lenge med å slå seg til ro.

Kanskje tilfredsstiller de heller behovet for tilhørighet og tilknytning med nære vennskapsrelasjoner.

–⁠ For noen kan venner fungere som en erstatning for familie eller en kjæreste.

Hvordan ser egentlig kjærlighet ut, i en tid preget av sjekkeapper, valgfrihet og skyhøye forventninger? Vi har møtt studenter, i ulike typer relasjoner, og de enes om én ting: Kjærligheten er muligens komplisert, men langt ifra død.

Universitas tester flørting: –⁠ Du ser ut som min fremtidige kjæreste!

NYFORELSKA

HVEM: Sigrid Haugan Lien og Kristine Grønningsæter Danby

STUDERER: Ergoterapi/barnehageansatt

Sigrid (23) og Kristine (25) ble kjærester på sensommeren. De to ble kjent da de jobbet i samme barnehage, og Kristine forteller at Sigrid pleide å gi henne noen «syke blikk». De begynte etterhvert å snakke sammen, og fant raskt tonen. Men noe sto i veien: Sigrid var i et forhold. Med en gutt.

–⁠ Jeg visste ikke at jeg likte jenter før jeg møtte henne, sier Sigrid.

Hun klarte ikke å slutte og tenke på Kristine, og det ble slutt med kjæresten hun hadde hatt gjennom tre år.

–⁠ Det gikk ganske fort, men jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det i dag, sier Sigrid.

De var på en date, og så dro begge på ferie. Da de møttes igjen, hadde begge planlagt hva de skulle si og hvordan møtet skulle bli. Slik ble det ikke. Det første de gjorde var å kysse.

–⁠ Da jeg så Kristine falt det meg bare inn å kysse henne, forteller Sigrid, før Kristine legger til:

–⁠ Da følte jeg at vi var kjærester med en gang.

Kristine synes at forholdet bare blir bedre og bedre.

–⁠ Jeg føler at jeg blir mer og mer forelsket. Vi lærer nye ting om hverandre hele tiden.

Portrettintervju med Thomas Dybdahl: –⁠ Golf er det nærmeste jeg har kommet å være helt zen

KJÆRESTER OG TOBARNSFORELDRE

HVEM: Hanna Bjerkaker og Dylan Gorham

STUDERER: Statsvitenskap/barnehageansatt

For fem år siden begynte Hanna (25) å møte Dylan (25) fra ungdomsskolen overalt. Til slutt tok hun universets hint, og inviterte ham til et vorspiel. Da det endelig ble de to og Dylan flyttet inn hos Hanna, gikk det ikke mer enn tre måneder før hun ble gravid.

–⁠ Vi tenkte at det måtte være noe feil med testen. Men det var det ikke, forteller Dylan.

Etter fire måneder kom beskjeden: De ventet ikke ett barn, men to. Den påfølgende tiden beskriver de som «unntakstilstand».

–⁠ Det var mye krangling og lite søvn. Man må være innstilt på at man skal være sammen og elske hverandre, ellers går det ikke. Vi har vært heldige, og hatt rollemodeller som har lært oss at forhold er hardt arbeid, sier Dylan.

–⁠ Jeg tror det er det tøffeste et forhold kan gå gjennom, sier Hanna og legger til:

–⁠ Men vi er jo så forelska i jentene, begge to. Å dele den forelskelsen, og å dele opplevelsen det er å få barn – det er vanskelig å beskrive.

–⁠ Livet før barna eksisterer ikke lenger. Dette livet gir så mye mer mening. Før levde vi så selvopptatt. Det handlet jo bare om meg og Hanna.

Les om de søvnløse studentene: –⁠ Jeg lå våken og lyttet til min egen hjerterytme

VENNER

HVEM: Ingrid Uleberg og Vera Raudberget Fiveland

STUDERER: Sosiologi og historie

Etter at Ingrid (22) hadde dumpet kjæresten sin i Botanisk hage, dro hun til en venn, la seg rett ut på gulvet og snakket gjennom det som hadde skjedd. Det var da hun møtte Vera (23), som bodde i det samme kollektivet, for første gang.

Et par måneder senere dro de på Roskildefestivalen. Sammen var de fulle og fyllesyke, gærne og skjøre. Begge hadde opplevd sykdom i nær familie, og det snakket de mye om. Da så Vera hvor genuin og ærlig Ingrid var.

Da de begge studerte på Blindern støttet de hverandre gjennom innspurten på bacheloroppgaven. Nå jobber Ingrid, og Vera prøver å gi henne litt mer rom. Fleksibilitet er viktig i en nær relasjon, mener de.

–⁠ Man må tillate en venn å være litt distansert hvis hen er opptatt eller mye sammen med noen andre. Vennskap forandrer seg over tid, sier Vera.

–⁠ Jeg så trygg på vår relasjon at det at man ikke tilbringer så mye tid sammen ikke har noe å si. Vennskap bør ikke være en prestasjon – det skal være en frisone, der man kan være med noen man stoler på og være helt seg selv, sier Ingrid.

AVSTANDSFORHOLD

HVEM: Synne Sandvik Lockert

STUDERER: Kultur og kommunikasjon

Første gang Synne (20) hang «ordentlig» med det som i dag er kjæresten hennes, var 15. april. Det husker hun, siden hun samme dag hadde søkt seg inn på en bachelorgrad i Oslo. Han hadde søkt seg til NTNU i Trondheim.

–⁠ Hvis vi hadde blitt kjent litt tidligere, så hadde vi kanskje rukket å endre på søknaden, sier hun.

Synne ba kjæresten være en drittsekk mot henne, sånn at hun slapp å dra fra noen hun ville være sammen med.

–⁠ Men det gikk ikke. Sommeren ble så fin.

Et og et halvt år, og utallige snaps og togturer senere, er Synne og kjæresten fortsatt sammen. De prøver å møtes én gang i måneden, og bestiller alltid neste tur mens de er hos hverandre. Når det er ferie, møtes de i hjembyen, Tromsø. Hun forteller at forelskelsen gjenopplives hver gang hun møter ham igjen.

–⁠ Men hver gang jeg drar fra ham, er det som en liten kjærlighetssorg. Det gjør fysisk vondt, og jeg blir aldri vant til det, selv om jeg vet at det kommer til å gå bra

Portrettintervju med Mikkel Niva: –⁠ Jeg er redd for å bli glemt

GIFT

HVEM: Audun og Karethe Hustad-Torgersen

STUDERER: Psykologi

Jeg hadde tenkt på det lenge. Jeg så ikke for meg å være sammen med noen andre, sier Audun (25) om da han som 23-åring fridde til Karethe (25). Da hadde de vært sammen i 7 år, og gått i samme klasse nesten like lenge.

Karethe fikk noen dager på hytta til å prosessere frieriet, men verken hun eller Audun var i tvil om hva hun kom til å svare.

Giftemålet har ikke forandret stort. Audun er glad for at han slipper å kalle Karethe «sin forlovede» lenger, og gifteringene kan avverge pinlige misforståelser på byen. Men det er også en trygghet i det å være gift.

–⁠ Det viser at man virkelig vil gå inn for å være sammen, og at selv om det kommer vanskelige tider, er man innstilt på at man skal finne ut av det, sier Karethe.

–⁠ Jeg kan fortsatt få sommerfugler i magen hvis han smiler og blunker til meg. Alt det positive ved forelskelse er også i det å elske noen, men man er bare mye tryggere, sier hun, før Audun legger til:

–⁠ Forelskelsen varierer, men hvor mye vi elsker hverandre er konstant.

SAMBOERE

HVEM: Emma Nilssen Brandt og Carl Sørheim

STUDERER: Engelsk og litteraturvitenskap

Carl (19) og Emma (19) fant for alvor tonen i januar i år, etter to og et halvt år i samme klasse på musikklinja på en videregående skole på Hamar. I februar ble de kjærester.

Nå, noen måneder senere deler de en leilighet på Bislett i Oslo, og forelskelsen er like overveldende som den var de kalde vinterdagene i Hedmark.

–⁠ Jeg våkner opp og er glad fordi han er ved siden av meg, forteller Emma.

De bruker fortsatt mye av tiden sin på musikken, og spiller ofte sammen. Carl spiller og Emma synger. Men Carl innrømmer at å flytte til et nytt sted som par også har sine utfordringer.

–⁠ Fadderuka var ikke så interessant, for vi hadde jo hverandre. Vi har nok ikke vært så flinke til å bli kjent med nye folk.