HANDY: Mikkel kjøpte leilighet på Tøyen med kjæresten for fire måneder siden. Han påpeker fornøyd at benkeløsningen langs veggen er «hjemmesnekra».
HANDY: Mikkel kjøpte leilighet på Tøyen med kjæresten for fire måneder siden. Han påpeker fornøyd at benkeløsningen langs veggen er «hjemmesnekra».

Komiker Mikkel Niva (30): –⁠ Jeg er redd for å bli glemt

Komiker og skuespiller Mikkel Niva (30) flyttet hjemmefra som 15 åring, og ble tidlig vant til å klare seg selv. Nå tar han igjen den tapte leken.

Det er jul og åtte år gamle Mikkel står på teaterscenen. Han er smånisse i juleforestillingen Putti Plutti Pott, men for ham er det ikke nok bare å være nisse. Han vil være den beste nissen av dem alle. Med rød lue og store ører er målet for lille Mikkel å bli sett, få oppmerksomhet, skryt, og for guds skyld – ikke forsvinne i mengden.

–⁠ På grunn av at faren min stakk ligger det nok i meg at jeg er redd for å bli glemt, forteller Mikkel.

Da han var tre år gammel forlot faren ham og flyttet til et annet land – for godt. I NRK-serien «Uten pappa», som hadde premiere i slutten av september, forsøker Mikkel å utforske hvorfor han dro og hvordan det har påvirket ham å vokse opp uten en far.

Denne uken er Mikkel imidlertid travelt opptatt med noe helt annet. Om tre uke skal han lede direktesendingen av MGPjr foran tusenvis av spente barn, sammen med Sigrid «Siggen» Velle Dypbukt.

–⁠ Jeg elsker følelsen av at alt kan gå til helvete. Det er dét som gjør live-TV så gøy. Jeg vet at det kan gå galt.

–⁠ Jeg var livredd for å vise fram programmet. Jeg fryktet spesielt at folk skulle tenke at jeg var sutrete.

Les også: Portrett med Jonas Gahr Støre

–⁠ Mitt andre hjem

Mikkel viser vei gjennom korridorene på NRK. Han prater muntert med kollegaer han passerer i gangene, er kjapp i replikken og får et stabilt flertall til å trekke på smilebåndet.

Om to uker skal han for andre gang i sitt liv lede en direktesendt TV-sending. Han forteller at det føles litt som å drive med improteater, som er en av hans store lidenskaper i livet. For syv år siden var han med å starte Det Andre Teatret ved Akerselva på Torshov, Norges eneste teater med fokus på improvisasjon.

–⁠ Det var ordentlig dugnadsånd for å få skapt vår egen lekeplass.

Han beskriver Det Andre Teatret som sitt andre hjem, og forteller at det føles godt å ha en varm stue å komme til uansett hvor kaldt og tøft det blir ute i verden.

–⁠ Jeg er der så mye som jeg kan. Improteater er lidenskapen min, og det er gjennom det jeg har fått jobber.

Han beskriver improteater som en barnehage der man bare leker, og påpeker ironien i det hele mens han smiler bredt.

–⁠ All den lekingen jeg ikke gjorde da jeg var liten har jeg tatt igjen for nå.

Les også: Portrett med Erna Solberg

SKUESPILLERDRØM: Mikkel hadde en drøm om å bli skuespiller. Men da han begynte på Romerike Folkehøgskole forsto han at klassisk teater ikke var noe for ham. I dag er han fast improvisatør ved Det Andre Teatret.
SKUESPILLERDRØM: Mikkel hadde en drøm om å bli skuespiller. Men da han begynte på Romerike Folkehøgskole forsto han at klassisk teater ikke var noe for ham. I dag er han fast improvisatør ved Det Andre Teatret.

Kom ikke inn på dramalinja

Da Mikkel var tre år gammel flyttet faren fra ham og moren, fra Norge til Danmark. Faren hadde på den tiden store rusproblemer, og av hensyn til Mikkel ønsket moren å bryte kontakten. Med en alenemor som både studerte og jobbet mens Mikkel var liten, ble han mye overlatt til seg selv. Barndommen var preget av rotløshet og mye flytting, og han gikk på skole i både Elverum, Oslo og Sarpsborg. Det gjorde at han ofte følte at han manglet et stabilt og trygt miljø.

–⁠ Jeg gikk på SFO, gikk hjem, lagde mat og hang med meg selv. Jeg lekte ikke spesielt mye i barndommen, men var veldig opptatt av å få oppmerksomhet.

Selv om han har klare minner fra å ha satt opp radio- og danseshow som han kunne vise moren sin når hun kom hjem fra jobb, mener han selv at alt hele hans karriere kan kokes ned til én audition moren tvang ham på som barn.

–⁠ Der møtte jeg folk som var veldig inspirerende, og jeg vil si at jeg fant kunstneren i meg selv gjennom dem. Det er rart, men det føles som at den ene auditionen er grunnen til at jeg sitter her nå.

Etter å ha fått en smakebit på teaterverden var han ikke i tvil om at det var dette han ville vie livet sitt til.

–⁠ Jeg var helt klar for å gå dramalinja og bli skuespiller, men så kom jeg ikke inn.

Han prater ivrig om skuespillerdrømmen han en gang hadde, og skuer ut i lufta som om han ser det tydelig for seg.

–⁠ Jeg hadde hørt et rykte om at Ane Dahl Torp sov i telt utenfor Romerike Folkehøgskole hver dag helt til hun kom inn. Jeg ble nok ganske inspirert av det, og ringte til samtlige dramaskoler i Østfold hver eneste dag.

Han smiler hjertelig mens han forteller at han rundt bursdagen sin i oktober fikk en telefon fra Kirkeparken videregående skole, som tilbød ham skoleplass til tross for at han stod som nummer fire på ventelisten.

–⁠ Og så sa mamma at vi skulle flytte til Lofoten.

Det brede smilet ebber ut i en tenkende mine.

–⁠ Da sa jeg nei. Jeg hadde faen meg jobba for den skoleplassen!

Moren flyttet til Lofoten og Mikkel flyttet for seg selv, bare 15 år gammel. Etter tre år på dramalinja gikk veien naturlig nok videre til Romerike Folkehøgskole.

–⁠ Der fant jeg ut at skuespiller, det skal jeg ikke bli. Det var mange andre som var mye flinkere.

Les også: Synnøve Macody Lund

FRAVÆRENDE FAR: – Barn er ikke noe du bare skal få, det er noe du skal ha lyst til å få og sette foran deg selv, synes Mikkel Niva.
FRAVÆRENDE FAR: – Barn er ikke noe du bare skal få, det er noe du skal ha lyst til å få og sette foran deg selv, synes Mikkel Niva.

Livredd for å vise frem serien

Arbeidsdagen er over og vi sitter i Mikkels stue på Tøyen, i en leilighet han kjøpte med kjæresten sin for knappe fire måneder siden. Han serverer kaffe i mummikopper han og kjæresten «har gitt blod for å få tak i», før han slår seg ned i sofaen og legger den ene armen over det turkise rygglenet.

Humøret forblir upåklagelig, selv uten kollegaer som rusler forbi.

I slutten av september hadde Mikkel premiere på dokumentarserien «Uten pappa», der han gjennom fem episoder forsøker å finne ut hvordan livet uten en far har påvirket ham.

–⁠ Jeg var livredd for å vise fram programmet. Jeg fryktet spesielt at folk skulle tenke at jeg var sutrete.

I serien forsøker Mikkel å gjenoppta kontakten med faren og finne ut hvorfor han ikke klarte å være pappaen hans. Han virker avslappet mens han snakker om serien.

–⁠ Alle sitter liksom på hver sin planet og er alene med sin historie. Jeg tror folk synes det er befriende at man er litt mer ærlig om hva man føler, spesielt når det gjelder ting som er tabu- eller skambelagt.

–⁠ Hvordan har det vært å være så åpen om noe så personlig?

–⁠ Det er todelt. På en side har det vært dritt, skummelt og ubehagelig. Den andre, og beste, siden er at jeg nå kan si «Yes, sånn er jeg, dette er min historie!»

I en ydmyk bisetning nevner Mikkel at han har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på programmet, spesielt fra personer som kjenner seg igjen i eller føler seg berørt av temaet.

–⁠ Jeg turte ikke å tenke at folk skulle bry seg om hva jeg tenker eller føler. Det har vært veldig fint.

Deilig å være sint

Han forklarer at serien i utgangspunktet var tenkt å være et humorprogram i samme stil som Live Nelviks «Dama til», men at det etter hvert i prosessen ble viktig for ham at det skulle bety noe, slik at han kunne få noe igjen for det selv også.

–⁠ Det var deilig å være sint, og å tørre og føle. Jeg tror programmet hadde blitt mye dårligere hvis jeg ikke hadde gjort det på ordentlig.

Programmet har hjulpet ham til å åpne døren til en relasjon til faren sin.

–⁠ Nå står døren litt på gløtt slik at jeg kan åpne den når jeg vil. Vi har et veldig fint og avklart forhold, og snakker sammen en gang i blant.

Mikkel titter på smartklokken som har begynt å vibrere rundt venstre håndledd. Han spretter brått opp fra sofaen og fisker frem telefonen sin fra ytterjakka.

–⁠ Kan jeg bare ta denne?

Han legger telefonen til øret og prater lystig og engasjert, som om det er en av hans nærmeste venner som ringer.

–⁠ Det er en blomsterlevering fra Her og Nå!

Han hiver på seg et par birkenstocks og smetter ut ytterdøra. Noen minutter senere returnerer han med en bukett røde roser som han legger fra seg på spisebordet.

Det er tydelig at Mikkel har mye fore – improteater, MGPjr, en fersk dokumentarserie og en rekke intervjuer. Han er likevel ikke i tvil om hva han ville gjort hvis han skulle valgt å gjøre noe helt annet.

–⁠ Når telefonen slutter å ringe skal jeg bli lærer. Jeg vil helst unngå å bli en gammel avdanka TV-dude, det er kun Dan Børge og Arne Scheie som kler det – alle andre må finne seg noe annet å gjøre.

Han smiler varmt, og sier at det virker fint å kunne bidra til å forme fremtidens voksne folk.

–⁠ Noen må jo lære opp de små menneskene som skal bli noe stort en dag.