Ølbarometeret

Allerede i 1951 kunne Universitas melde at Lånekassen reknar med 2500 kr i året som utlegg for en student. (...) I røynda er det nok ikkje mange studenter som greier seg med mindre enn 1500 kroner semesteret (Universitas nr.10 1951). I årene som fulgte, har det knapt gått en uke uten at avisa har dekket den sagnomsuste studiestøtten, i hovedsak i negative ordelag. Med god grunn.

Sjekk ut ølbarometeret nederst i saken

Kraftig nedgang

Tallenes tale er klar. Fra 1980 til 2015 har studiestøtten gått fra 1.47 ganger til 1.1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Til tross for noen oppturer de siste 35 årene, har studiestøtten aldri vært lavere i forhold til grunnbeløpet i folketrygden. Utallige ledere fra Norges studentorganisasjon (NSO) har rast i Universitas’ spalter. Likevel har studentene blitt stadig fattigere. Eller, har de egentlig det?

Cornflakes og øl

«Vi kan leve på cornflakes hvis det finnes «viktigere» ting å bruke penger på», fortalte Westerdals-student Karianne Lund til Universitas i 1993.

Med «viktigere» ting sikter Lund selvfølgelig til livets nektar, nemlig øl. Til tross for at Universitas aldri, som vi vet om, har brukt øl som målestokk for studentvelferd, har ølpriser alltid kapret mye spalteplass i avisen. Og det med rette. Skal en analysere studenters historiske velferdsutvikling, holder det ikke å sammenligne med grunnbeløpet. I stedet velger jeg derfor å måle studentvelferd i hvor mange halvlitere en student får om hen bruker hele studiestøtten på øl.

Tvetydige tall

Denne uhøytidelige analysen tar utgangspunkt i prisen for en halvliter på Krølla bar, «Det lille kjellerlokalet (...) med et røykteppe så tjukt at det kunne være greit med gassmaske» (Universitas nr.4, 1981). Deretter følger prisøkningen konsumprisindeksen på øl.

En analyse som bare tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, ville enkelt konkludere med at de virkelig gode tidene var rundt 1995. I denne perioden var studiestøtten mer enn det studentpolitikerne krever i dag, hele 1,52 ganger beløpet. Om dagens studiestøtte hadde vært like stor, hadde studenter fått 35 000 kroner ekstra å rutte med i året. På tross av dette, hadde 1995-studenten mulighet til å tylle i seg 1117 halvlitere mot 2015-studentens 1210.

Et annet eksempel er perioden 2000-2005, da studiestøtten minket fra 1,36G til 1,32G. På tross av dette, gjorde antall halvlitere man kunne få for studiestøtten, et hopp fra 1074 til 1309 skummende enheter, en økning på 22 prosent. Studenten i 2005 hadde mindre å rutte med generelt, men større mulighet til å være en storkar på byen.

Studentenes største fiende

En av grunnene til ølprisens svingninger er avgiftspolitikken Norge fører. Avgiftspolitikken er underlagt Finansdepartementet, og det er derfor den sittende finansministeren som til enhver tid bestemmer om studentene skal ha råd til tre eller fem bjørnunger. Hvilken minister er det som opp gjennom historien har vært studentens fiende og velgjører?

Fra 1980 til 1985 økte prisene på øl med svimlende 92 prosent. I samme periode økte avgiftene med over 100 prosent, for øl med mer enn 2,5 prosent alkohol. Studiestøtten holdt på ingen måte tritt, og studentene sakket akterut. I mesteparten av perioden satt høyremannen Rolf Presthus som finansminister. Det er denne mannen som må innfinne seg med å være i midten av studentens dartskiver.

Studentenes store velgjører

Fra 2000 til 2005 gikk ølprisene derimot ned med 2,3 prosent. Studentvelferden gjør et byks. I denne perioden er det små endringer i avgiftene, og i 2001 blir faktisk avgiftene på øl satt ned (!). Ansvarlig for dette, og studentens store velgjører, er vår alles Per-Kristian Foss, finansminister fra 2001 til 2005.

På tross av at dagens studiestøtte er den laveste i forhold til grunnbeløpet siden 1980, har studenter råd til flere kalde enn i 1995. Man skal ikke underkjenne betydningen av studiestøttens relative størrelse, men det er flere ting som påvirker studentvelferden direkte, og ølkjøpekraft har alltid vært noe av det viktigste. Det er der kampen bør stå, det er øl studenter og deres studentpolitikere bør gå i tog for.