Kåt innbruddstyv
Sigrid Bonde Tusvik løy til Lånekassen om hva hun studerte, brøt seg inn i administrasjonsbygget til UiO for å kline, og skjelte ut noen ansatte på Chateau Neuf.
HVEM: Sigrid Bonde Tusvik (30)
STUDERTE: Tekstforfatter på Westerdals, ex.phil. og ex.fac. ved Universitetet i Oslo, ett semester fransk i Frankrike
NÅR: 2000-2004
AKTUELL MED: Podcasten Tusvik og Tønne og TV-programmene Torsdag kveld fra Nydalen og Sigrid blir mamma
– Åh, jeg husker studietiden som veldig gøy. Jeg hadde tusen jern i ilden og var alltid ute og festet og hang med folk.
Sigrid Bonde Tusvik henger over bordet, støtter hodet i hendene, stresser ikke når hun snakker. Samtidig er hun energisk og slår rett som det er av en prat med de som passerer oss i resepsjonen hos TV 2.
Komikeren begynte studietiden på Blindern, men etter et halvt år med nesa i bøkene, pakket hun sekken og dro til Frankrike for å lære seg fransk.
Hun hadde selv funnet universitetet og fått opptak. Problemet var bare finansieringen.
– Jeg måtte ljuge til Lånekassen for å få stipend, så jeg sa like så godt at jeg studerte sosialantropologi på Blindern, jeg. Heldigvis var det ingen på den tida som sjekket opp hvor jeg var, så det gikk fint.
Tusvik beskriver sine tre år på Westerdals som et eneste stort gruppearbeid.
– Jeg elsket det. Ja, kanskje alt utenom reklamefagene, da. Det var utrolig mye bra folk der og alle hadde på seg rare hatter og tegnet med tusjer hele tiden. Det passet meg veldig bra.
Hun var, ifølge seg selv, veldig dårlig på å leve «blindernlivet». Hun slår fast at store universiteter ikke er ideelt for mennesker med et større oppmerksomhetsbehov enn gjennomsnittet.
– Derfor er det rett og slett veldig viktig at Westerdals finnes. Så slipper de andre studiestedene sånne som oss.
Hun irriterer seg over at mange av dagens studenter er så opptatte av CV-bygging.
– Jeg har for eksempel faktisk ikke skrevet en CV i hele mitt liv. Man må ikke melde seg på livet. Bare ha det gøy og følg med, så kommer ting etterhvert.
Tusvik var selvskreven elevrådsleder og beskriver seg selv som ekstremt engasjert både faglig og sosialt.
– Jeg var veldig pliktoppfyllende og skulle rydde opp på skolen hele tiden.
Likevel var hun langt fra en sur og kjedelig elevrådsleder.
Og så var jeg litt kåt, da. Det må man jo være når man er student
– Jeg var mer en festlig elevrådsleder. Og så var jeg litt kåt, da. Det må man jo være når man er student.
For Tusvik var det viktig å ligge litt rundt i studietiden. Ikke for mye, men litt.
– Jeg husker blant annet at jeg og Whimsical (hip-hop artist, journ. anm.) brøt oss inn i administrasjonsbygningen på Blindern en gang i en fadderuke. Men vi gjorde ikke noe spesielt der inne, da. Bare sto på taket og klina egentlig.
Det var få øyeblikk i oslojentas studiehverdag som ikke var fylt opp av aktiviteter. Hun hadde aldri tid til å se på TV eller radio, og brukte stort sett tiden på skolerevyer, stand-up og Blymandag, et show på Betong som på mange måter var forløperen til Torsdag kveld fra Nydalen. «Å slappe av» ble aldri hennes greie.
– Er det ingenting du angrer på fra studietida?
Tusvik tenker seg godt om, har ikke den vanlige punchlinen på lur.
– Nei, vet du hva, jeg tror ikke det. Eller jo, jeg husker jeg skjelte ut noen ansatte på Chateau Neuf noe så innmari en gang. Det var litt slemt gjort, så det beklager jeg.