SKEPTISKE: Ellen Østensen (t.v), Cecilie Vo og Ann Helene Sniksberg mener nettsjekking er lavstatus.
SKEPTISKE: Ellen Østensen (t.v), Cecilie Vo og Ann Helene Sniksberg mener nettsjekking er lavstatus.

Studenter klikker på nett

Den typiske nettsjekkeren er ikke en gammel gris, men en student i Oslo. Men er det fremdeles tabu å drive med det?

HOOKER OPP PÅ CYBERSPACE: - Først og fremst er det morsomt, sier Malin Huss. Hun bryr seg ikke om fordommene mot nettsjekking.
HOOKER OPP PÅ CYBERSPACE: - Først og fremst er det morsomt, sier Malin Huss. Hun bryr seg ikke om fordommene mot nettsjekking.

Malin Huss åpner døra og unnskylder seg med at det er dagen derpå i leiligheten. Klokka er så vidt elleve, men Malin ser overraskende fresh ut. Stua vi setter oss i er ryddig og pen, stilig innredet i gammeldagse møbler, med vinylplater og bilder av kongefamilien på veggen. Det er ikke mye som tyder på at det har vært fest i studentkollektivet kvelden i forveien. Selv om fester gjerne regnes som den klassiske sjekkearenaen, velger hun å benytte seg av mulighetene nettet gir til sjekking.

–⁠ Når jeg først opprettet en profil var det en ren impulshandling. Jeg synes det virket gøy, og det er spennende å se hvordan andre mennesker fremstiller seg selv, spesielt på nettet.

Hun er ikke alene. Statistikk fra TNS Norsk Gallup viser at Malin havner iden gruppen som er mest typisk blant nettsjekkere. Den typiske nettsjekkeren er under 30 år, bosatt i Oslo-området og har høyere utdanning. Folk med inntekt over 600 000 er også overrepresentert blant nettsjekkere. Nettsjekking har vært et fenomen i kraftig økning de siste årene, og 560 000 mennesker oppgir at de har benyttet nettdatingtjenester, ifølge undersøkelsen.

For Malin er nettsjekkingen et resultat av nysgjerrighet. Hun beskriver seg selv som «over gjennomsnittet interessert i mennesker», og ler mens hun forteller. Hun er ikke overrasket over statistikken.

–⁠ Folk som har brukt mange år på studier har kanskje brukt mye tid på å grave seg ned i et fagfelt, og har hatt mindre tid til å treffe folk utenfor studier, foreslår Malin.

Sosiolog Ingvild Sommer er ansatt hos sjekkenettsiden q500.no. Hun er ikke helt enig i forklaringen, og tror heller at folk under 30 år med høyere utdanning er mer komfortable med teknologien.

–⁠ Denne gruppen har ikke de samme barrierene når det gjelder fordommer, og det kan også tenkes at denne gruppen er mer pragmatisk innstilt til å finne seg ny partner, forklarer Sommer.

Lin Prøitz ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO) har forsket på nordmenns kontaktannonser på nett, blant annet webdatingsiden sukker.no. Hun mener at nettsjekking fremdeles er preget av gamle fordommer.

–⁠ Selv om stadig flere benytter seg av nettsjekking, vil det ta lang tid før de gamle tabuene forsvinner. Nettsjekking som fenomen er fremdeles preget av fordommer, og kan regnes som nytt og truende sammenliknet med gamle tradisjoner. Typisk for disse fordommene er at sjekking på nettet ikke regnes som «ekte» sammenliknet med tradisjonell sjekking, og det er interessant at disse holdningene også er representert blant folk som oppgir at de selv har, eller har hatt, nettprofiler sier Prøitz.

I solveggen på utsiden av UV-bygget på Blindern treffer Universitas på Ellen Østensen, Cecilie Vo og Ann Helene Sniksberg. På spørsmål om hva de tenker om nettsjekking, dannes et bilde av noe som er lavstatus, reservert for desperate mennesker. Jentene fniser, smiler og ler, det kan nesten virke som om det er litt flaut å svare på spørsmål om nettsjekking.

–⁠ Det er siste løsning for single og desperate folk, kommer det nærmest unisont fra jentene. Ingen av dem kunne tenke seg å prøve det.

Jentene blir ettertenksomme når de får høre om statistikken. Etter en kjapp diskusjon kommer de frem til at få folk er åpne om at de sjekker på nett.

–⁠ Hadde jeg drevet med det, ville jeg i hvert fall ikke snakket om det, ler Ellen.

–⁠ Driver du med det, men vil ikke innrømme det til Universitas?

–⁠ Nei! sier Ellen bestemt.

De andre jentene ler igjen. Nettsjekking er visst ikke noe for dem, og merkelig nok kjenner de heller ikke til noen av de 560 000 som driver med det. I hvert fall ingen som snakker åpent om det.

Malin er ikke redd for å snakke åpent om nettsjekking, på tross av at mange hevder det er tabu.

–⁠ Før jeg prøvde selv hadde jeg mange av de klassiske fordommene, som at nettsjekking er reservert for særinger og desperate mennesker. I enkelte tilfeller har jeg også erfart at dette kan stemme, men likevel: Jeg gjør dette først og fremst fordi jeg synes det er morsomt.

Malin er opptatt av at man må utfordre sine egne fordommer. Hun synes ikke nettsjekking er noe mindre ekte enn tradisjonell sjekking.

–⁠ Jeg har et åpent sinn, og min innstilling er at man ikke har noe å tape på å teste. Er det noe mer ekte å treffe folk halvveis ned i det tiende glasset på byen? spør Malin retorisk.

Ingvild Sommer er derimot uenig i at nettsjekkingen fremdeles er preget av så mye tabu.

–⁠ Jeg tror ikke dette nødvendigvis handler om nettsjekking som fenomen, men heller at det er flaut å gå ut og innrømme at man er singel og på jakt etter kjæreste. Det kan være flaut å avsløre hvilke metoder man benytter seg av for å treffe folk, men dette trenger ikke å ha noe med nettsjekkingen å gjøre.

Sommer mener det er på tide å begrave de gamle mytene.

–⁠ Når flere driver med det forsvinner fordommene og tabuene. Nettsjekking er for alle slags mennesker, og det er stadig flere som driver med det. Den kommersielle økningen forteller oss at nettsjekking blir mer og mer vanlig.

Lin Prøitz mener imidlertid det skal mer til enn en økning av antall brukere før tabuene rundt nettsjekking forsvinner.

–⁠ Det er ofte et sprik mellom hva man faktisk gjør og hva man synes man burde gjøre. Nye mediepraksiser blant folk går ofte mye raskere enn selve endringen av normer, diskurser og fordommer.

Normer og regler innen den tradisjonelle sjekkingen tilsier at jentene skal være passive i sjekkemarkedet. Alle kjenner historien om drømmeprinsen som kommer på en hvit hest, eventuelt han fulle i baren som tilbyr en drink. Den tradisjonelle sjekkingen er preget av bildet av mannen som møter kvinnen, gjerne supplert med en forestilling om kjærlighet ved første blikk. Hvordan er spillereglene på nettet?

Sosiolog Helle Jacobsen mener kjønnsrollene kommer ekstra tydelig frem på nettet, og peker på at den skriftlige kommunikasjonen er med på å forsterke rollene.

–⁠ Man ser ikke nyansene og det blir lettere å henge på stereotype kjønnsroller i mangel på informasjon. Kvinner skal for eksempel helst ikke være for pågående, mens mennene skal styre showet.

Hun har erfart hvor seige kjønnsstereotypiene kan være når hun selv har sjekket på nett.

–⁠ De gangene jeg har pushet på for å møtes på et tidlig stadium, har jeg ofte møtt holdninger av typen «jeg vet hva slags dame du er». For å sette det litt på spissen: Det kan virke som om man leser inn desperasjon og raslende eggstokker bare fordi jeg er en singel kvinne over 30 år, sier Jacobsen.

Tilbake i stua har Malin funnet frem mac-en og viser frem profilen sin. Hun presiserer at det er viktig å ta nettsjekkingen med humor. Hun har ikke latt seg stoppe av andres fordommer, og kjører på uansett.

–⁠ Det er på tide at tabuene rundt nettsjekking forsvinner. Tabu er et fascinerende konsept. Snakker man nok om det, så forsvinner det.