MALER: Bodil Cecilie Paus er i gang med en bildeserie med temaet identitet. – Når skolebarna er iført uniformer, må vi lete mer etter kroppsspråk for å finne identiteten, sier Paus.
MALER: Bodil Cecilie Paus er i gang med en bildeserie med temaet identitet. –⁠ Når skolebarna er iført uniformer, må vi lete mer etter kroppsspråk for å finne identiteten, sier Paus.

Når studiet blir lidenskap

Å studere kunst, musikk eller litteratur krever full hengivenhet, men gir små muligheter for økonomisk uttelling. Men for noen er det deres eneste utvei.

BESATT AV LITTERATUREN: – Jeg må være besatt av alt jeg skriver. Ellers fungerer det ikke, sier Inger Bråtveit.
BESATT AV LITTERATUREN: – Jeg må være besatt av alt jeg skriver. Ellers fungerer det ikke, sier Inger Bråtveit.
ENSOM PÅ ATELIERET: Femti timer i uka står Paus alene inne på atelieret og maler. Godt å vite at hun i hvert fall har radioen som selskap.
ENSOM PÅ ATELIERET: Femti timer i uka står Paus alene inne på atelieret og maler. Godt å vite at hun i hvert fall har radioen som selskap.

Gulv og vegger er dekket av malingflekker i alle farger. Pensler og skisser krangler om plassen. Vi sitter inne på atelieret til masterstudent Bodil Cecilie Paus, i andre etasje på Kunstakademiet. I 90 prosent av studietiden sin står hun her inne alene og maler, 50 timer i uka.

Paus tok valget om å bli billedkunstner allerede som 16-åring, og har aldri angret.

–⁠ Det kan ta et helt liv å utvikle seg som maler, så jeg må dedikere meg til kunsten og gå inn i den hundre prosent, sier hun.

Om sommeren har hun pleid å jobbe som servitør, for å tjene til livets opphold.

–⁠ Da er det ofte vanskelig å gjenvinne disiplinen til å male ti timer i strekk på atelieret, sier hun.

Ifølge Helga-Marie Nordby, daglig leder for Unge kunstneres samfund, finner mange etter hvert ut at kunstnertilværelsen blir for krevende.

–⁠ Den økonomiske situasjonen blir som oftest for vanskelig å takle. Arbeidstiden er også utfordrende. Det er få som skiller mellom hverdag, helligdager og ferier, sier hun.

I fjor presenterte Telemarksforskning en levekårsundersøkelse for kunstnere, som viser at det er en inntektsmessig forskjell mellom skapende og utøvende kunstnere. Skapende kunstnere, som billedkunstnere og forfattere, har stort sett hatt lave kunstneriske inntekter, og trengt offentlig støtte i form av stipendier. Utøvende kunstnere, som musikere og skuespillere, ansettes derimot oftere i offentlig subsidierte institusjoner, med grei tarifflønn.

Per Mangset, professor i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark, var med på å utarbeide undersøkelsen. Ifølge Mangset motiveres mange kunstnerspirer av en ubønnhørlig tro på egen suksess.

– Økonomisk sett er det ofte irrasjonelt å velge å vie livet sitt til kunsten. Imidlertid har mange unge kunstnere en tilnærmet blind tro på at akkurat de vil lykkes, selv om mye skulle tilsi det motsatte. Du føler deg kallet, og tror at akkurat du skal trekke vinnerloddet i et arbeidsmarked som kan minne om et lottospill, sier han.

For Paus er kunsten så viktig at hun er villig til å ofre mye for å kunne male resten av livet.

–⁠ Hvis det viser seg at jeg ikke får solgt bildene mine, tar jeg en jobb som gjør at jeg klarer meg akkurat økonomisk, så jeg kan bruke fritiden til å male, sier hun.

Nordby mener at kunstnere har en spesielt sterk identitetsfølelse knyttet til yrket sitt, som ikke er en ni til fire-jobb.

–⁠ Det er et fantastisk privilegium å få vie livet sitt til kunst. For de fleste overskygger det en utfordrende hverdag med et økonomisk minimum.

Paus opplever at 70 prosent av prosessen bak et maleri er vanskelig, mens de korte stundene hvor alt flyter, gjør det hele verdt det.

–⁠ Når jeg føler at det løsner, får jeg et slags kick. Det å male er et narsissistisk arbeid. Hver gang jeg begynner på et nytt maleri, føles det som om jeg skal slå min egen rekord på løpebanen, sier hun.

For forfatter og student Inger Bråtveit førte lidenskapen for å skrive til at hun måtte ta pause fra studiene. Hun skriver egentlig masteroppgave om Tarjei Vesaas’ roman Is-slottet, men la i fjor oppgaven på hylla for å skrive ferdig romanen Siss og Unn. Den er i stor grad er inspirert av Vesaas-romanen. Etter å ha arbeidet skjønnlitterært med Vesaas, synes Bråtveit det er vanskelig å vende tilbake til å analysere forfatterskapet hans.

–⁠ Etter bokutgivelsen skjedde det jeg hadde fryktet: jeg møtte meg selv i døra. For meg er det vanskelig å skrive på oppgaven så lenge jeg ikke føler suget lenger. Jeg har tatt det ut et annet sted, sier hun.

Pensumet og undervisningen på allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo vektlegger litteraturteori og analyse, men Bråtveit bedyrer allikevel at hun har fått et stort skjønnlitterært utbytte av studiene.

–⁠ Som forfatter leser jeg akademisk teori litterært, og blir inspirert av bildebruken, sier Bråtveit. Hun har hele tiden jobbet ved siden av studiene og skrivingen.

–⁠ Hvordan får du økonomien til å gå rundt?

–⁠ Der traff du et ømt punkt. Det går ikke helt rundt. Men det at kombinasjonen av å være litteraturviter og forfatter er en dårlig økonomisk deal, har jeg vært klar over fra dag én.

–⁠ Er det noen likhetstrekk mellom litteraturstudiet og studier av musikk og kunst, med tanke på et usikkert arbeidsmarked?

–⁠ Ja, utgangspunktet er vel at du har en genuin lidenskap for det du vil studere, og lidenskapen er større enn ønsket om å gå ut i en sikker jobb, hvor du kan tjene mye penger, sier hun.

Noen klarer imidlertid å kombinere lidenskap med å holde hodet over vannet rent økonomisk.

FILMMUSIKK SOM FAG: Raymond Enoksen mener at Musikkhøgskolen burde ta innover seg at filmmusikk er en viktig levevei for mange komponister, og utvikle et seriøst faglig tilbud for sjangeren.
FILMMUSIKK SOM FAG: Raymond Enoksen mener at Musikkhøgskolen burde ta innover seg at filmmusikk er en viktig levevei for mange komponister, og utvikle et seriøst faglig tilbud for sjangeren.

–⁠ Få ting gir så stor tilfredsstillelse som å komponere musikk som gir mennesker en kollektiv opplevelse. Det å lage film- og TV-musikk, som utrolig mange tar stilling til, kulminerer i noe som er mye større enn deg selv, sier Raymond Enoksen. Han tar to masterstudier parallellt ved Norges musikkhøgskole: master i anvendt musikkteori og diplomstudiet i komposisjon, med spesialisering i filmmusikk.

Enoksen hadde gode nok karakterer til å kunne studere hva han ville.

–⁠ Jeg kunne valgt jus eller medisin, men jeg valgte musikken. For meg fantes det ikke noe alternativ, sier han.

Siden 2004 har han samarbeidet med Geirmund Simonsen i selskapet Dreamscores. De har blant annet komponert musikk til alle Lars Monsens serier på NRK, Hvaler på TV2, en rekke reklamer og dokumentarer, samt filmen Svik, som kommer på kino til høsten.

–⁠ Jeg har studert klassisk komposisjon, og Geirmund har pop- og jazzbakgrunn. Vi utfyller hverandre, sier han.

Hardt arbeid har ført til at Enoksen i dag er heldig nok til å leve av musikken.

–⁠ Når jeg jobber intenst med et prosjekt, kan det ta uker og måneder i strekk, sier Enoksen.

Nå står han mellom akademia og et profesjonelt virke som mediakomponist.

–⁠ Få av mine gamle lærere fra komposisjonsutdanningen hadde nok trodd at jeg skulle gå i denne retningen og i tillegg gjøre det bra, sier han.

Enoksen understreker at komposisjonsstudiet i seg selv ikke er noen konkret utdanning som gir deg en fast stilling med en levelig inntekt.

–⁠ Komposisjonsstudiet gir deg en palett av ferdigheter som du må bygge videre på selv. Det å lage filmmusikk er den eneste måten man kan livnære seg på som komponist i dag, foruten bestillingsverk og statsstøtte. Fordi det er et stort marked som etterspør kommersiell musikk, har dette blitt en viktig alternativ levevei for mange komponister, sier han.

Ved å bygge opp sin egen virksomhet og gå i en kommersiell retning, har Enoksen trukket vinnerloddet. Veien kan virke lang fra musikkgründerens kontor til kunststudentens atelier, der vi er i ferd med å avslutte samtalen.

–⁠ Det var en fin avveksling at du kom hit. Som regel står jeg jo bare her inne alene og maler, sier Paus smilende, før hun lukker døren til atelieret.