Kroko­dille­mys­te­riet

Av og til stiller man seg selv rare spørsmål. De mindre høytidelige, men dog svært intellektuelle mysteriene ved livet.

–⁠ Her synes det som vi står overfor et av mange hittil uoppklarte smakspsykologiske fenomen, sier Knut Halvor Teigen, professor med spesialfelt bedømmings- og beslutningspsykologi.

Utenfor faller snøen langsomt på Frederikkeplassen. I små så vel som store flak. Juletreet har kommet opp, og jula nærmer seg med stormskritt. En tid for kos og hygge. Gaver skal utveksles og til slutt åpnes. Mat skal fortæres. Godteri skal spises.

Plutselig treffer et snøflak en svært nysgjerrig journalist. Et lys tennes inni et hode. En spørsmål skriker etter svar. En problemstilling som journalisten før har diskutert med andre studenter, uten å komme frem til noe særlig fornuftig. Journalisten bestemmer seg for å forfølge saken.

I følge en undersøkelse utført av Universitas, er hele 25 av 33 spurte studenter i oppfatning av at det er flere oransje enn sorte godterikrokodiller i butikken.

Er det virkelig slik? Smaker krokodillene forskjellig?

E-stoffer

I kiosken på Frederikke og 7-eleven ved T-bane-stasjonen selges krokodiller over en lav sko. En kjapp granskning av innholdsfortegnelsen viser en umiddelbar forskjell mellom oransje og svarte krokodiller. E-stoffer. E160c er paprikabasert og tilsvarer krokodillefargen oransje. E153 er medisinsk kull og tilsvarer krokodillefargen svart. Er det rett og slett dyrere å produsere svarte krokodiller?

En hyggelig telefonsamtale igangsettes med universitetslektor på kjemisk institutt, Brit Skaugerud. Under samtalen kommer det frem at prisforskjellen mellom E153 og E160c trolig er minimal.

–⁠ Disse E-stoffene er nok ganske enkle å produsere og gir helt sikkert også en veldig høy fortjeneste, sier Skaugerud

Hun spekulerer i om årsaken til en skeiv fordeling er estetiske hensyn, at det ser mer delikat ut med flere oransje krokodiller.

Skaugerud nevner videre at smaksforskjellen mellom disse to krokodillene vil være minimal.

–⁠ Det er nok mest for fargen sin skyld og ikke for smaken sin skyld, i følge Skaugerud.

En eventuell krokodilleanalyse mener Skaugerud kan bli vanskelig å få gjennomført av Universitetet.

–⁠ Det koster veldig mye å analysere ting

Fiftyfifty

Tøffende med båt fra Belgia, kommer krokodillene seilende til Norge. I Fredrikstad ligger Candyking, firmaet som importerer løsvekt-krokodillene. Sara Kristianslund, produkt og markedskoordinator, kan opplyse at krokodillene kommer i container-forsendinger på 3,5 tonn per lastebåt. Båten stikker innom rundt tre til fire ganger i måneden.

Kristianslund forteller også at krokodillene fra fabrikk i utgangspunktet skal ha et blandigsforhold på cirka 50/50, men at dette selvfølgelig kan variere fra pose til pose.

–⁠ Får dere henvendelser fra folk som er misfornøyde med krokodillefordelingen?

–⁠ Ikke mange, men det er faktisk en gang i blant noen som lurer på hvorfor man ikke kan slutte med den ene krokodillen, sier Kristianslund.

Hun avviser muligheten for å bestille en bestemt krokodillefarge.

–⁠ De kommer ferdigblandet fra fabrikken, forklarer hun på sjarmerende Fredrikstad-dialekt.

Yrke: Godterikrokodillepåfyller

Når fordelingen ikke er ujevn hos fabrikken, må skjevheten oppstå et annet sted.

Hos Candyking er påfylling av godteri i butikkene et eget yrke. Dette for at butikkansatte ikke skal rote det til med å fylle feil godteri i feil boks eller tilsvarende uheldigheter.

Kathrine Olsen har ansvaret blant annet for Coop Obs ved Løren. Hun har vært profesjonell godteripåfyller i fire år, og synes det er et svært morsomt og sosialt yrke. Dessuten er det jo mye bedre å jobbe med godteri enn for eksempel hermetikk, i følge henne selv.

–⁠ Jeg elsker godteri, sier Olsen, mens hun går mot lageret for å sjekke om det har kommet noe mer søtsaker siden sist.

Olsen forteller at krokodille er et av de mest populære godteriene. Det er dessuten et av hennes personlige favorittgodterier. Krokodillene skal smake det samme, men allikevel pleier hun stort sett å plukke ut de svarte når hun selv spiser krokodiller. Olsen er ikke helt sikker på hvorfor.

Tilbake i godterihylla tar Olsen på seg lege-aktige hansker. Godteriylla er tydeligvis ganske avansert, for den går på skinner slik at man kan dra ut en og en loddrett rad av gangen. Olsen drar ut raden hvor krokodillene er, og begynner å rydde litt. Et par krokodiller har satt seg fast. Olsen befrir krokodillene og korrigerer litt andre småting.

–⁠ Når man jobber med godteri hele dagen som meg, må man ha selvkontroll, sier Olsen.

–⁠ Men har du lov til å spise godteri på jobb?

–⁠ Man har egentlig ikke det, men så har vi det vi kaller kvalitetssjekk da. Man må jo sjekke at godteriet er som det skal, svarer Olsen, og legger til at hun personlig foretrekker å spise godteri etter arbeidstid.

–⁠ Hvordan er din oppfatning angående fordelingen av krokodiller?

–⁠ Det skal være fifty fifty, men kanskje de oransje synes bedre og det derfor virker som det er flere? Undrer Olsen.

Student-haier

Men tallenes tale er klare. Universitas-undersøkelsen av krokodillevanene blant studentene viser at godt over halvparten av studentene bevisst plukker ut sine favorittkrokodiller, noe som i følge undersøkelsen viste seg å være et flertall av sorte. Således er kanskje ikke folks oppfatning av krokodillefordelingen så rar. Undersøkelsen viste at et soleklart flertall alltid fant flere oransje en sorte.

Men allikevel, her er det enkelte sider man må huske på. For eksempel var det ikke noe alternativ på undersøkelsen hvor man kunne angi om man pleide å plukke ut oransje eller svarte krokodiller. Det falt rett og slett ikke intervjuer inn at det kan være de oransje krokodille-beundrerne som bevisst plukker ut sine favoritter.

Dog vil intervjueren påpeke at det trolig er den sorte krokodille-fansen som plukker. Det er jo allerede flest oransje, og lite hensikt i å plukke ut den fargen. Selv om det statistisk ikke holder mål mener intervjuer dessuten å huske at det var de som likte svart som sort sett plukket ut sin favoritt.

Størrelsen teller

Krokodillevitenskap er tudeligvis mangelfull ved Blindern. En epost ble sendt til en sosialantropolog, en psykiater og tre psykologer. Av de var det bare én som faktisk kunne besvare følgende spørsmål.

Hvorfor vil folk så gjerne ha svart krokodille når alt tyder på at oransje og sorte smaker akkurat det samme?

Bedømming- og beslutningspsykolog-professor Knut Halvor Teigen, har ikke den konkrete løsningen på dette, men i alle fall et par mulige teorier.

–⁠ Svart kan få krokodillen til å virke mer kompakt, kanskje tyngre, og

antyder dermed at den er et mer konsentrert godteri, altså mer krokodillesmak per

kubikkcentimeter, forklarer Teigen, og legger til at det også kan være assosiasjoner

med lakris, tyrkisk pepper, salte frosker eller andre svarte godsaker som slår ut.

–⁠ Hvor får man forresten kjøpt disse krokodillene? Avslutter Teigen eposten med.

Todelt

Tilbake på Coop Obs. Vi får krokodillepåfyller Olsen til å ta en såkalt kvalitetssjekk av krokodillene, og ber henne også spesifikt om å legge merke til smaken.

Olsen deler en sort krokodille i to med sine godtevante tenner. Det er slik hun pleier å spise krokodiller. Nøye analyserer og vurderer hun smaken. Deretter smaker hun på en oransje.

–⁠ De er litt forskjellige faktisk! Sier en sjokkert Olsen.

–⁠ De er faktisk forskjellige! Den oransje er jo mer syrlig!