Stigmatiser for ditt eget beste
Før du slenger deg på likestillingsbølgen, så tenk over hva du taper på å ikke diskriminere andre.
Til tross for at flertallet av norske studenter har gode intensjoner og er kjent for å dyrke et åpensinnet og tolerant selvbilde, tråkker de fleste i salaten en gang i blant. Vi tyr til stadig nye grep for å skape rom for ulikhet, eller mangfoldskompetanse, som det også heter. Vi lever samtidig i en verden der folks gruppetilhørighet tillegges stor verdi. Våger vi å erkjenne hvilke fordeler vi får ved å ekskludere de som er annerledes enn oss selv? Her er en guide til hvordan du kan maksimere dine privilegier i et mangfoldig og moderne samfunn.
1. Billig arbeidskraft.
Stigma handler om at folk reduseres til sin gruppetilhørighet og behandles ulikt, avhengig av hvilke egenskaper som fremheves. Stigmatiserte grupper har generelt vanskeligere tilgang til arbeidsmarkedet og får en mindre del av den økonomiske fortjenesten. Det er mange penger å spare ved å stigmatisere folk som er forskjellige fra deg. Den overveiende andelen med minoritetsbakgrunn i lavtlønte yrkesgrupper gjør det for eksempel rimeligere å besøke restauranter og hoteller for de av oss med betalingskraft. Det enkleste er å begynne med å nære opp under myter knyttet til minoriteter som allerede er omdiskuterte og utsatte. Så tvil om arbeidsmoralen til asylsøkere, slik at det blir enda vanskeligere for dem å stille krav om god betaling. Etter at kravet om minstelønn for familiegjenforening er blitt enda høyere, er det nok flust av flyktninger som er villige til å male huset ditt til en billig penge.
Hvis du er mann, hvit eller heterofil, bør du kjempe for at samfunnet forblir mest mulig slik det er i dag
Reidar Schei Jessen, journalist i Universitas
2. Arbeidsledig og mislykket, del I.
Å mislykkes i konkurransesamfunnet kan gå utover selvbildet og i verste fall gjøre deg deprimert. Er du for eksempel nyutdannet oljeingeniør som sliter med å få jobb eller på en eller annen måte er stresset over fremtiden, kan det være greit å rette motbøren mot andre. For å unngå å ta frustrasjonen utover venner eller familie kan det i slike tilfeller være praktisk å legge skylden på andre for å føle deg bedre. Hva med å for eksempel dele noen innlegg fra Hege Storhaug på Facebook eller skriv usensurert i kommentarfeltene på nett? Du vil sannsynligvis håve inn likerklikk fra folk i samme situasjon som deg selv.
Les mer: Studentene flykter fra oljebransjen
3. Arbeidsledig og mislykket, del II.
Sannsynligheten for å få jobb er mindre hvis du heter Mohammed eller Fatima. Det innebærer samtidig at mulighetene for jobb er større hvis du heter Kari eller Ola. Forskerne mener at denne diskrimineringen ofte skjer ubevisst hos de som ansetter – de mener egentlig ikke å forskjellsbehandle. Når bunken med søkere er lang, kan det være fint å vite at ens eget navn øker sjansen betraktelig for jobbintervju. For ikke å snakke om hvor mye mer troverdig du vil fremstå hvis du er hvit i huden, har fregner i ansiktet og snakker med urnorsk dialekt.
4. Globalisering.
Ofte blir vi minnet på vår egen sårbarhet, når vi ser bilder av flyktninger som kantrer langs Middelhavet. Kanskje begynner mange å tvile; er ikke verden et trygt sted likevel? I en slik situasjon kan det være betryggende å tenke at flyktningene nok har skyld i det selv. Ved å tilskrive de marginaliserte ansvaret for sin egen situasjon, kan vi leve uten frykt for våre egne framtidsutsikter. Det er betryggende å tro på en rettferdig og forutsigbar verden, der folk får som de fortjener. Hvorfor er for eksempel båtflyktningene så dumme at de setter livet på spill, i stedet for å vente på hjelp i nærområdet? Og tar de først turen, bør de i det minste kle seg opp i oransje redningsdrakter.
5.Selvbilde.
Noen forskere prøver å få deg til å innse at privilegier går i arv – at du har større muligheter for å lykke hvis du tilhører majoriteten. Men før du begynner å tvile på dine egne ferdigheter, bør du kjenne etter hvor deilig det er med en skråsikker tro på din hardtarbeidende innsats og din egen fortreffelighet, og andres tilsvarende udugelighet. Og skulle du mot all formodning mislykkes med noe i livet, så finn en unnskyldning for at nettopp du ikke kan noe for det. Hvis det samme skjer med en minoritetsperson, bør du imidlertid tenke at hen har skyld i det selv og at det er typisk for den gruppen.
6. Ensomhet.
Selv om vi liker å dyrke individet i dagens samfunn, kan det være tøft å alltid skulle lene seg på sin egen suksess. Det er mye enklere hvis du er en del av majoriteten som det ikke stilles spørsmål ved. Ikke slipp minoritetene helt inn i varmen, men sørg for at de hele tiden kjenner på hvor unormale de er. Slik bekrefter de at du er en del av fellesskapet. Som privilegert kan du dessuten velge når du vil være tolerant – og få ros for det. Slik forblir de takknemlige overfor deg, som hjelper dem med å få tilgang til de ressursene du alltid har tatt for gitt.
Vår magasinredaktør utfordrer holdningen til grupper berørt av stigma. -Jeg har hiv. Kline?
Å bryte med sentrale forventninger knyttet til hvordan du skal se ut eller leve livet gjør deg mer utsatt. Hvis du er mann, hvit eller heterofil, derimot, bør du kjempe for at samfunnet forblir mest mulig slik det er i dag. Neste gang noen roper i media om at minoriteter blir diskriminert, bør du ikke bli stresset og redd for at du støter noen, men tvert i mot bare lene deg tilbake og tenke at du tjener alt på å ignorere det. Dette er nemlig ditt ypperste fortrinn i møte med minoriteter; hvis du overser anklager om diskriminering lenge nok, kan du være trygg på at klagesangen vil gå over i løpet av kort tid.