Folkets røst

Det kan virke som en hel verden samler seg mot en profesjonell politikerelite som fremstår fjernt fra folket og det folkelige. Det glatte og korrekte er på vei ut til fordel for de som snakker rett fra levra.

Du har kanskje ikke hørt om Venstrepopulistene. Det nye partiet er det siste skuddet på den norske partistammen, men langt fra det eneste i sitt slag. Populister både til venstre og høyre øker i popularitet. I Hellas seilte det systemkritiske, venstrepopulistiske Syriza inn i regjeringsposisjon, i Spania gjorde Podemos det stort. På høyresiden i USA er Donald Trump på god vei til å bli Republikanernes neste presidentkandidat. Trump var kandidaten alle lo av. Her hjemme kan det se ut til at Sylvi Listhaug tar Fremskrittspartiet til nye høyder på meningsmålingene.

På telefon med Universitas forteller Ove Bengt Berg at han opplever det han kaller en «positiv interesse» for partiet han nettopp har stiftet. Berg, med nylig avlagt mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO), er pensjonert saksbehandler og pasjonert blogger. Han har vært politisk aktiv på venstresiden siden tidlig 60-tallet. Begrepet «populisme» ser han som en hedersbetegnelse. Et skjellsord blant den norske i eliten i dag, sier han, skal brukes til å markere avstand fra dagens system. Velgermassen forventer han å finne blant «vanlige folk på venstresiden, ikke akademiker-venstre som stemmer Sosialistisk Venstreparti og Rødt».

Populisme kommer fra latin og betyr «folk». Populister uttrykker mistillit til det eksisterende politiske system eller en politiske elite, og lovpriser «alminnelige» menneskers sunne fornuft. Den europeiske populismen har tradisjonelt vært sterkest knyttet til høyresiden, mens populismen i Latin-Amerika og USA har tilhørt venstresiden. Disse grensene ser ut til å ha gått i oppløsning.

Men hva vil Berg og hans partifeller egentlig? På partiets nettsider flagges fanesaker som hyppig bruk av folkeavstemninger og antiinnvandring. Bortsett fra det er det ikke godt å si hva venstrepopulistene egentlig står for. Resten skal bestemmes på oppstartsmøtet, ifølge Berg. Strategien til partiet er å utnytte den gjensidige forakten som ligger mellom de styrende og de styrte. Berg regner med 10- 15 prosent av stemmene ved neste valg. For øyeblikket ser det imidlertid ut til at oppslutning lar vente på seg – de er bare halvveis til de 5000 underskriftene som trengs for å stille ved valg.

Det er fristende å avskrive Venstrepopulistene som et blaff. Men kan det hende at partiet faktisk svarer til et behov hos det norske folk? En meningsmåling gjort av Ipsos MMI viser at nordmenn er mer kritiske til å ta i mot flyktninger og færre mener at innvandring er bra for landet enn for ett år siden. Det er nettopp dette Berg vil utnytte. Han mener det finnes en nisje for Venstrepopulistene blant de som ønsker en sterk velferdsstat, men også vil ha strengere innvandringspolitikk.

Ifølge professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Kjell Lars Berge, er enkle svar på kompliserte spørsmål et typisk kjennetegn på populistisk retorikk. Det legges vekt på følelser og fordommer, heller enn det rasjonelle. Det er folket mot eliten, og ofte en vi/dem-polemikk. Slike forenklende retoriske virkemidler blir sett på som billige og skitne i taleskriverfaget fordi de appellerer til følelser, ikke fornuft. Trump er kjent for å lefle med emosjoner og være slepphendt med fakta. Alle var enige om at amerikanerne ville «ta til fornuft» når det virkelig gjaldt, men den gang ei. Tallenes tale er klar, og Trump triumferer i delstat etter delstat. I en tid hvor vi skryter på oss å være mer opplyste enn noen gang faller vi som fluer for billige triks. Selv når grove forenklinger og lettsindig omgang med fakta blir avslørt, ser ikke folk ut til å ta det ille opp. Er det noe ved vår tid, vil vi bedras? Berge understreker at ethvert demokrati vil ha elementer av populisme i seg, men at slike bevegelser gjerne blusser opp i perioder hvor folket opplever stor avstand til makten.

Stadig flere opplever nemlig partiene som like og at de ikke klarer å løse spørsmål folk er opptatt av, forklarer professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud. Det kan gjøre populisme mer populært. Om Venstrepopulistiene kan komme til å gjøre det stort, synes han er vanskelig å svare på. Men som han sier:

– Da Anders Langes parti ble stiftet var det ingen som trodde de skulle bli store, i dag er Fremskrittspartiet Norges tredje største parti.