Dette lytter Blindern-studenter på i all hemmelighet

Nye tall fra Storytel avslører at studenter lytter mye til lydbøker. Man skulle kanskje tro at hippe Blindern-studenter snek seg rundt med ørene fulle av obskur undergrunnslitteratur? Å nei da. Det viser seg at populærkultur og en god dose selvhjelp topper listen over hva studentene propper ørene fulle med. Lydbokformatets anonymitet gjør det kanskje lettere å dykke ned i sine dypeste «guilty pleasures» – uten at noen ser det.

Universitas tok turen ut for å sjekke om den fysiske boka bare er blitt en kul rekvisitt. Vi måtte finne ut hva som egentlig strømmer inn i ørekanalene til studentene – og det viser seg at mange nok er mer avhengig av lyd enn av lukten av papir.

Harry Potter som «white noice» 

På en benk ved Frederikkeplassen sitter venninnene Lea Taraldsrud Dormagen og Dena Shirazi for å spiser lunsj. Dormagen lyser opp da Universitas spør henne om lydbokens plass i livet. Hun forteller at hun alltid har noe på øret – men kanskje ikke for historiens skyld.

– Jeg lytter til lydbøker hver kveld som en del av innsovningsrutinen min. Men det fungerer ikke alltid optimalt.

– Blir du for oppslukt i lydboken?

– Nei, egentlig ikke. Jeg sovner bare ikke. Jeg vet ikke om det er lydboken eller noe annet som holder meg våken. Kanskje en kombinasjon av begge deler.

Når Dormagen og Shirazi er ute og farter, foretrekker de begge den fysiske boka fremfor lydboka. De innrømmer at det er lettere å lytte til en guilty pleasure på banen til Blindern enn å sitte med en fysisk kopi i fanget foran alle.

– Men bare så det er sagt: Jeg hører ikke på noe snodig fantasy, om det er det du hinter til, sier Dormagen.

Hun hører imidelrtid en god del på Harry Potter. Det er noe med å tre inn i en verden du kjenner så godt at du ikke trenger å følge med på alt som skjer.

– Som å sette på Gilmore Girls bare for stemningen?

– Ja, akkurat!

«Harry Potter white noise», som hun kaller det, treffer Dormagen. Lydbøkene fra Galtvort skaper et trygt miljø før leggetid, hvor man ikke trenger å følge så nøye med, men bare lar nostalgien sette stemningen.

– Hvorfor tror dere at så mange studenter er skjulte Harry Potter-entusiaster?

– Ærlig talt, jeg tror det er fordi mange av HF-studentene har gått på Oslo Katedralskole, sier Shirazi.

Flere kilder bekrefter overfor Universitas at denne videregående skolen til og med hadde rumpeldunk som en del av gymtimene.

Studenter elsker fantasy-snusk

J.K. Rowling er fremdeles en klar favoritt blant studentene. Kanselleringen nådde visst ikke lydbok-lytterne. Generelt er studentene glade i fantasiunivers, aller helst på engelsk. Studenter kaster seg over engelskspråklige lydbøker, og de lytter til over 40 % på engelsk – langt mer enn det generelle snittet på knappe 14 % for alle lyttere.Når det er norsk de velger, er det gjerne selvhjelp eller biografier

På toppen av studentenes lytterliste finner vi Else Kåss Furuseth og Kine Jeanette Solbergs biografier, men hakk i hel ligger influencer, Isabel Raads «Shirog – Jenta jeg en gang var». Deretter tar J.K. Rowling over med «Harry Potter and the Philosopher’s Stone» – selvsagt på engelsk. 

«Romantasy»-sjangeren er på vei opp blant studentene, og vi ser beviset på fjerdeplass med Sarah J. Maas’ populære serie «A Court of Thorns and Roses». Der fantasy, smut og strider sauses sammen i en snodig blanding. Serien har florert blant annet på booktok, den mer litterære siden av Tiktok. 

Rett bak den snuskete fantasyen kommer selvhjelpsboka «Pulskuren – stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lenge» av Torkil Færø. 

Samma ulla?

Frida Puck Hansen forteller Universitas at hun ikke lytter til lydbøker.

Dette er hun ikke alene om. I fjor skrev kulturredaktør i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen, at det å hevde at lydboklytting er det samme som lesing, tilslører en kulturell katastrofe. Der krisitserte han blant annet Storytells gladlaks-fortelling om at det ikke spiller noen rolle om du leser eller lytter på en bok.

– Det er kanskje litt gammeldags, men for meg føles det mer ekte å lese selv? Det er noe spesielt med å holde en fysisk bok, forklarer Hansen før hun legger til:

– Dessuten, i løpet av semesteret leser jeg så mye pensum at jeg ikke har tid til å lese for moro skyld.

Hun mener det å lytte til en bok ikke gir den samme opplevelsen som å lese den, og at man går glipp av en del av kreativiteten som oppstår i leseprosessen. Ifølge henne blir det lettere å skape visuelle bilder i hodet når man leser selv, mens lydbøker kan gjøre det enklere å overse de små detaljene.

– Hva tror du Blindern-studenter lytter til?

– Kanskje lydbøker er en «guilty pleasure» i seg selv? Man slipper å vise fram bokomslaget, så det føles litt hemmelig. Kanskje noe som en engelsk fantasybok?

Til krig mot fortellerstemmen 

Even Tronstad og Glenn Erik Flaaten rusler ut fra Georg Svedrup, de er splittet i sitt syn på lydbøker

– Lydbøker skal gjøre det enklere for deg. De fjerner hele prosessen med å lese, og alt er tilrettelagt så du får med deg historien, sier Flaaten, før han raskt legger til:

– Men jeg hater kleine fortellerstemmer.

Flaaten mener at en klein fortellerstemme kan ødelegge en hel bok – spesielt når forfatteren selv leser opp sitt eget verk. Da risikerer du å mislike både boka og hele forfatterskapet. Han reflekterte over hvordan lydbøker noen ganger kan bryte ned mystikken. Selv hadde han sett videoer av Olav H. Hauge som leste hans egne dikt, og selv om han var en god oppleser, undret han om dikt egentlig burde leses inn i deg, om de mistet noe når de ble hørt som lydbok.

Det som irriterer ham mest, er at lydbøker gir deg én stemme som styrer hele opplevelsen, uten at du selv kan påvirke hvordan historien formidles. 

Etter denne tiraden om fortellerstemmer, blir stemningen lettere når Tronstad skyter inn at hans «guilty pleasure». 

– Jeg har nylig fått helt dilla på fantasy. For tiden lytter jeg meg gjennom hele «Game of Thrones»-serien.

– Hvorfor tror dere studenter hører så mye på fantasy?

– Det er enkelt. Det er kanskje derfor folk generelt velger lydbøker, men spesielt i fantasy gjør det ingenting om du mister en halvtime her og der, sier Tronstad.

– Ja, jeg tror mange bare vil ha litt bakgrunnsstøy, og derfor velger de lydbøker, skyter Flaaten inn.

– Og det virker som du ikke er så fan av det?

Han rynker på nesen. 

– Du har kanskje rett.