Under halvparten kan stemme i Oslo
58 prosent av Oslo-studentene kan ikke stemme ved kommunevalget i Oslo. Lokalpolitikerne nedprioriterer studentene, mener Rødt-politiker.
Av de 43 000 Oslo-studentene som tar opp studielån er det 18 000 som er folkeregistrert med stemmerett i byen. Godt over halvparten av studentene får dermed ikke mulighet til å stemme i Oslo ved kommunevalget i september. Hva gjør dette med lokalpolitikken?
Svak velgergruppe
Leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT), Magnus Nystrand, synes det lave stemmetallet er uheldig.
– Det er veldig synd at så få kan stemme her. Det gjør at studentene som interessegruppe står svakere, og uten mulighet til lønne eller straffe partiene for god eller dårlig politikk, sier han.
Nystrand tror at Oslos 60 000 studenter ville fått et større fokus i lokalpolitikken hvis flere av dem stemte i Oslo.
– Saker som kommer lengre ned på dagsorden ville bli mer aktuelt, som studenters boligsituasjon, kollektivtrafikk og kulturtilbud. I dag handler lokalpolitikken i alt for liten grad om studentene, sier han.
Krangling om veistubber
Rødt-politiker i bystyret Ingrid Baltzersen er enig i at studentene nedprioriteres.
– Jeg synes ikke lokalpolitikerne bryr seg nok om studentene. De prioriterer bydeler og yrkesgrupper der valgoppslutningen er størst, sier hun.
Som lokalpolitiker er Baltzersen godt over middels engasjert i hvordan byen styres. Slik har det ikke alltid vært.
– Lokalpolitikk fremstilles ofte som krangling om veistubber. Jeg brydde meg ikke så mye om lokalpolitikk før jeg etablerte meg her, men mye av det vi gjør i bystyret er aktuelt for studenter, sier hun.
Baltzersen mener uteliv, kollektivtrafikk, badeplasser, studentboliger og åpningstider bør være viktig for de unge i byen. Studentene kan få gjennomslag på disse områdene hvis de stemmer frem lydhøre politikere, tror hun.
«Hvis alle Oslos studenter hadde stemt ved lokalvalget ville vi hatt mange flere studentboliger.»
Ingrid Baltzersen, Rødt-politiker i bystyret
– Hvis alle Oslos studenter hadde stemt ved lokalvalget, ville vi fått mange flere studentboliger. De kunne de gjort politikken mer radikal, sier hun.
Latskap
Moldenseren Øysten Reistadbakk har studert i Oslo siden 2006, men er fremdeles folkeregistrert i hjembyen.
– Jeg ville ha stemt i Oslo hvis jeg var folkeregistrert her, men hittil har jeg ikke sett noen grunn til å endre adressen. Jeg kjenner størst tilhørighet til Molde, og er mer opptatt av det som skjer der.
Lektorstudenten leser lokalavisa si på nett, men følger ellers marginalt med i kommunepolitikken hjemme. Ved én anledning dro han hjem for å stemme.
– Det er mest av praktiske hensyn og latskap at jeg ikke har folkeregistrert meg i Oslo. Jeg har hørt at det skal være økonomiske fordeler ved å ha adresse registrert hjemme, sier Reistadbakk.
Ingen særegen gruppe
Valgforsker Hanne Marthe Narud er usikker på hvilken betydning studentenes stemme har i kommunepolitikken.
– Studentene ville vært en viktigere velgermasse hvis alle meldte flytting til Oslo. Likevel er ikke studentene en særegen gruppe i lokalpolitikken, og det er ikke sikkert det ville hatt noen stor betydning om flere kunne stemme her, sier hun.
Byråd for finans og høyrepolitiker Kristin Vinje sier hun er opptatt av forskning og utdanning samme hvor mange studenter som stemmer i Oslo.
– Vi ville ikke endret politikk dersom det var flere som studenter som stemte her.
– De er en viktig målgruppe uansett hvor de stemmer. Oslo er vertskapsby for over 60 000 studenter, og disse skal ha det godt her selv om de velger å stemme i hjemkommunen, sier hun.
I Oslo er det mange interessegrupper som slåss om Vinjes oppmerksomhet.
– Studentene her er ikke like markante i bybildet som i andre byer med færre fasiliteter. Det er mulig Trondheim satser mer på akkurat studentene, sier hun.
Uengasjerte studenter
Ved lokalvalget i 2003 stemte rekordlave 40 prosent av landets innbyggere under 30 år. Flere av politikerne Universitas snakker med tror ikke studentene er særlig interessert i lokalpolitikk.
– Det er naturlig for studenter å ikke bry seg så mye om lokalpolitikken. Det blir litt fjernt for dem, sier Baltzersen.
Magnus Halle, byrådssekretær for kultur og utdanning, tror kommunepolitikk er mest interessant for de etablerte og fastboende.
– Det er mulig Oslo-studentene føler at lokalsakene blir litt vel lokale for dem. Det kan bli litt mye prat om den rundkjøringen på Tåsen.
Velferdstingsleder Nystrand kjenner igjen disse utsagnene fra møter med byrådet.
– I Oslo byråd finnes det en oppfatning om at studentene ikke betyr så mye i lokalpolitikken, og at de ikke er en relevant nok velgergruppe, sier han.
Han sier det er misoppfatning som VT vil endre på.
– Jeg tror studentene her bryr seg om lokalpolitikken. Flere burde derfor folkeregistrere seg i Oslo. Jeg har ikke gjort det selv, og tar selvkritikk på det, men jeg skal gjøre det!