I kulturredaktørens bokhylle
Tro det eller ei, men magasinets gamle faste spalte «Bokhylla» (rip) gjenoppstår i avisas kulturdel. Her skal dere fremover bli kjent med kjente og kjære personers favorittbøker. Helt først skal dere få lov til å bli litt bedre kjent med meg.
Kurt blir grusom (1995) av Erlend Loe
– Dette er en sånn bok som gjør at når du har lest den ser du litt annerledes på verden etterpå. En skal tidlig krøkes tenkte foreldrene mine, og gjorde 10 årige meg til en sosialist over natta. Joda, neida. Boka handler om truckføreren Kurt som redder en mann som går i søvne utfor kaia. Og for det får han en diamant, omtrent like stor som en fotball. Han selger den og får 50 millioner. Historien forteller oss hva som skjer når en får smake på individets goder og overflod, og hvor ego man blir av det. Boka ga meg litt den samme erfaringen som å spille monopol med storfamilien. Anbefales ikke, men boka derimot anbefales sterkt.
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? (2006) av Johan Harstad
Les også: På sporet av God Natt Oslo
– Jeg tror at denne boka må være min absolutte favoritt, og en jeg sliter veldig med å forklare hva handler om. Jeg blir litt fristet til å si du må nesten bare lese den, men jeg skal prøve. Boka følger Mattias som ender opp på Færøyene etter en rekke kaotiske hendelser. Et sted han verken har vært før eller kjenner noen. Fortellingen fanger ønsket om å være usynlig. Og spør leseren: «Er det mulig å leve livet uten å streve etter anerkjennelse og berømmelse?». Noe som for meg rører ved noe viktig ved dagens prestasjonssamfunn. Jeg liker å minne meg selv på at vi ikke er så jævlig viktige i universets store kosmos. Vi må slutte å være så redd for livet.
Prosessen (1925) av Franz Kafka
– Jajaja, kall meg kulturelite for å nevne denne boka. Jeg tar den. Men jeg synes det er noe utrolig deilig med bøker hvor du tenker «wtf??» første gang du leser den. Dette er i følge meg surrealisme på sitt beste. Jeg har sikkert lest denne tre ganger, og jeg er ennå ikke sikker på om jeg forstår hva den faktisk handler om. Tematikken beskrives godt av ordet «kafkaesk», som på folkemunne kan forklares som en absurd byråkratisk eller rettslig forfølgelse av et enkeltmenneske som forstår lite eller ingenting av hva som foregår.
Jeg nekter å tenke (2017) av Lotta Elstad
– En venninne spurte meg i sommer «leser du bare kjipe og tunge bøker?». Svaret er ja, hehe. Denne boka er intet unntak. Hedda går til legen for å ta abort, bare for å høre at en ny regel pålegger henne å tenke på saken i tre dager. Boka utforsker tematikken, og politikken bak det å tvinge noen til å tenke, og det å selv nekte å gjøre det. Samt det å ta «dumme» valg med viten og vilje. Som å være besatt av eksen, eller å kjøre hele veien hjem i bil fra Hellas uten bagasjen man tok med seg fordi man ikke turte å fly tilbake. Det er også noe deilig med bøker som viser en at livet ikke alltid ordner seg.
Les også: Sommerens svetteste slipp
