Gro Mo: Forsket på våte drømmer

Gro Bjørnerud Mo er for mange studenter kjent som prorektor ved Universitetet i Oslo, men hun er også professor i fransk litteratur. Interessen for hvordan vår forståelse av fortiden preges av nåtiden har stått sentralt i hennes forskning. Da Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid» i 2013 ble utgitt i ny utgave, tok hun denne interessen med seg inn i forskning på forfatterens behandling av seksualitet og erotikk. Dét har resultert i artikkelen «Marcel Proust on erotic dreams and oneiric knowledge» fra 2017.

Fra tredje rektordebatt: Gro Bjørnerud Mo stjal gulvet

Våte drømmer

– «På sporet av den tapte tid» er full av seksualitet og skildringer av både heterofilt og homofilt begjær, sjalusi, intriger og mange sterke følelser.

Da Mo leste Proust i forbindelse med nyutgivelsen, ble hun minnet om en bok hun hadde lest mer enn ti år tidligere, der forskeren presenterte tekster fra antikken om drøm og søvn. Spesielt var forskeren opptatt av en drøm som kalles for «oneirôgmos», som oversettes til «erotisk drøm» eller «våt drøm».

– Det spesielle med disse drømmene er at kroppen reagerer på samme måte i drømme som i våken tilstand. Det er denne nærheten eller likheten mellom drømmen og det våkne livet som gjør dem fascinerende. Med «varme og skum» står det i noen av de eldre kildene, altså ejakulasjon.

Gjennom antikken og middelalderen var mange teoretikere opptatt av å fastslå om drømmer var sanne eller falske, sjelelige eller kroppslige, profetiske og sendt fra Gud, eller om de var sendt av djevelen. Disse diskusjonene førte til at det ble laget kompliserte systemer for å kategorisere de ulike drømmene. Ifølge Mo er det vanskelig å plassere våte drømmer i et slikt system.

Frigjørende om kjønn og seksualitet

Mo mener det er tydelig at Proust er opptatt av kjønn i «På sporet av den tapte tid».

– På sporet av den tapte tid er en fortelling om både heterofil og homofil kjærlighet og det er helt klart at Proust er dypt fascinert av kjønn og forestillinger av kjønn. Han er blant annet opptatt både av det androgyne og hermafroditten og beskriver kropper og identiteter som er både kvinnelige og mannlige.

– Han skriver om homoerotiske virkeligheter og uttrykksformer som har vært frigjørende for hele det tjuende århundret og som jeg mener er frigjørende for tenkning om kjønn og seksualitet også i det tjueførste århundret, fortsetter hun.

Beskrivelsene av våte drømmer kan spores tilbake helt til antikke tekster. Mo forklarer at dette er kunnskap som langsomt går tapt eller som sensureres og som det ikke lenger snakkes høyt om på 1800-tallet, men at Proust hadde en forkjærlighet for å fortelle om det menneskene gjerne vil holde hemmelig.

– Påvirkes vi i dag av hvordan seksualitet ble forstått i tidligere tider?

– Jeg tenker at Proust hvert fall er en kilde til å tenke friere omkring kjønn og seksualitet enn selv vi i vår tid er vant til å gjøre. Sånn sett er det veldig befriende å lese han.

Bente Træen om eldres erotiske frigjøring: – Pensjonister kan også kunsten å pule

Husker du denne? Sexforbud på hvilerom

Ikke kontroversielt

Selv om Mo forteller entusiastisk om homofil kjærlighet, begjær og våte drømmer i litteraturen, hadde ikke dette temaet vært i hennes tanker før hun oppdaget hvordan Proust resirkulerer gamle drømmeteorier. I senere tid har hun hatt mange interessante diskusjoner om drøm, erotikk og seksualitet også med studentene sine.

– Når man begynner å snakke om drømmer vi til vanlig ikke snakker høyt om, oppdager man at dette ikke egentlig er kontroversielt på noen som helst måte. Det er bare en del av det drømte livet som i vår tid har fått lite oppmerksomhet.

Litteraturprofessoren anbefaler å lese Proust, på tross av romanens 3000 sider.

– Å ha Proust som en ledsager i hverdagen er en måte å berike livet på. Det er ikke først og fremst på grunn av de våte drømmene. Dette er ikke så spennende materiale sånn rent erotisk, men det er nesten utrolig hvilke verdener du kan oppdage gjennom hans blikk.