Vil innføre kvinnesubsidier
Regjeringen ønsker å gi premie til universitetene hver gang de ansetter en kvinne som realfagsprofessor. – Ren diskriminering, mener Fremskrittspartiet.
I den kommende stortingsmeldingen om forskning, vil Regjeringen foreslå å subsidiere hver ansettelse av en kvinne i en høyere vitenskapelig realfagsstillling med «en viss sum midler». Kunnskapsdepartementet (KD) vil foreløpig ikke si noe om hvor mye penger en kvinneansettelse vil utløse.
– Vi håper og tror at dette vil ha effekt på kvinneandelen i de matematisk-naturvitenskapelige fagene, sier Åsa Elvik, statssekretær i KD.
Kvinnesubsidieringen kommer som et resultat av at ESA (som overvåker at EØS-avtalen blir overholdt) har slått fast at Norge ikke har lov til å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner. I matematikk/naturvitenskap-fagene var kun ti prosent av professorene kvinner i 2007.
– Uhørt
Anders Anundsen, utdanningspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, reagerer på forslaget.
– Dette er ren diskriminering, og gir inntrykk av at kvinner er mindreverdige. Det er kun kompetanse som skal telle ved ansettelser i vitenskapelige stillinger, sier Anundsen.
Han tror tiltaket vil ha svært uheldige konsekvenser.
– En sannsynlig konsekvens er at institusjonene ansetter kvinner for å få mer penger. At KD mener man skal gi universiteter bonus for å ansette kvinner, er uhørt, sier Anundsen.
Han mener tiltak som å legge bedre til rette for å kunne være omsorgsperson samtidig som man har en akademisk karriere, er langt bedre for å rette opp kjønnsskjevheter.
– Dessuten tror vi at dagens store kvinneandel blant studenter vil ha stor effekt på rekrutteringen til slike stillinger på lang sikt, sier han.
Utdanningspolitisk talskvinne for Høyre, Ine Eriksen Søreide, mener også at konsekvensen av ordningen kan være at institusjonene får betalt for å ansette andre enn de burde ha gjort. Samtidig ser hun behov for å øke rekrutteringen.
– Problemet starter ofte lenge før søknadsbunken, når folk velger seg bort fra forskning på grunn av mangel på faste stillinger. For å få en løsning er man nødt til å ta for seg hele rekrutteringskjeden, sier Søreide.
Fungerer i Bergen
På Universitetet i Bergen har de innført en slik ordning internt. Der får et institutt som ansetter en kvinne i professor- eller førsteamanuensisstilling 100 000 kroner i bonus, dersom det fra før av er under 40 prosent kvinner i den stillingskoden.
– Vi har sett at dette har hatt effekt, i kombinasjon med andre tiltak. Det viser seg at instituttene gjerne anstrenger seg litt ekstra for å få ansatt kvinner da, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø.
Anundsen mener imidlertid ikke det er noe argument at slike tiltak virker.
– Man kan jo lage en rekke merkelige ordninger som fungerer for å nå ett mål, men samtidig ødelegger andre målsetninger. Det er prinsipielt forkastelig at kjønn skal avgjøre hvilke bevilgninger institusjonene får, sier Anundsen.
Tja takk fra MatNat
Eli Olaug Hole er professor i biofysikk og medisinsk fysikk og medlem av likestillingsutvalget ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (MatNat) ved Universitetet i Oslo. Hun stiller seg tvilende til om insentivordningen vil fungere på måten KD ønsker seg.
– Om de klarer å øke kvinneandelen med denne ordningen avhenger det til syvende og sist av hvordan midlene som blir utløst blir brukt.
Dekan ved Mat-Nat, Knut Fægri, tror ikke den eventuelle ordningen vil ha noe å si for tilsetningspraksisen ved hans fakultet.
– Vi er for så vidt på jakt etter gode medarbeidere uansett, og vi vil gjerne ha kvinner. Vi kommer helt sikkert til å fortsatt fokusere utelukkende på faglig kvalitet.
Både Fægri og Hole er klar på at hovedutfordringen på fakultetet er det lave antallet tilgjengelige stillinger, som skaper uforutsigbarhet for akademiske karrierer.
