– Tradisjonelle kjønnsroller har blitt forsterket

– Kvinner er en utsatt gruppe fra før av, men i pandemien ser vi at dette forsterkes. Den blir et forstørrelsesglass på allerede eksisterende likestillingsutfordringer, sier Bjørk Gudmundsdottir Jonassen (27), daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk).

Ifølge studentforeningen har likestillingen blitt satt på pause. I noen tilfeller har den til og med spolt tilbake i tid.

– Tradisjonelle kjønnsroller har blitt forsterket. Det er ofte kvinnen som får en større rolle i hjemmet med ansvar for hjemmeværende barn og husholdning, i tillegg til egen jobb på hjemmekontor, sier Sivaani Nirmalanathan (22), saksbehandler i Jurk.

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars skal markeres også i år, selv om restriksjoner og smitteverntiltak hindrer at dagen går sin vante gang. Tusenvis av deltakere på Youngstorget i hovedstaden og slagord som gjaller i gatene, vil erstattes med digitale arrangementer med ansiktsløse deltakere, i uvant stillhet.

– I år blir det heldigital og koronavennlig feiring, sier Arjeta Kuka (26), saksbehandler i Jurk.

Les også: Pandemien gjør studentene bekymret for jobb­ut­sik­tene

Diskriminering av gravide

Jurk er et studentdrevet rettshjelps- og likestillingstiltak som tilbyr gratis juridisk rådgivning til alle kvinner. På kontorene i Oslo sentrum sitter daglig leder og 24 saksbehandlere som alle er viderekomne jusstudenter. I 2020 mottok Jurk i overkant av 4300 henvendelser, sammenlignet med i overkant av 5400 i 2019. Omtrent ti prosent av organisasjonens klienter var studenter i 2020.

– Vi merker godt effekten av pandemien innenfor saksområdene vi jobber med, forteller Jonassen.

Kuka og Nirmalanathan jobber daglig med saker knyttet til arbeid, trygd og diskriminering. Det siste året har de snakket med kvinner som har opplevd tøffe konsekvenser av pandemien.

– Vi har lagt merke til at vi har en del gravide klienter, som ofte er de første som blir permittert, og også de siste som får komme tilbake på jobb, sier Kuka og legger til:

– Graviditetsdiskriminering i arbeidslivet er ikke noe nytt, men det er et kjønnsperspektiv vi har merket ekstra godt i denne tiden.

Grovere vold

Vold er et annet saksområde Jurk jobber med. I fjor vår opplevde Jurk en nedgang i antall henvendelser knyttet til vold i nære relasjoner, men utover høsten var antall henvendelser tilbake til normalen. De tror ikke det nødvendigvis betyr at færre voldsepisoder har funnet sted.

– Overalt i media kunne man lese om at helsevesenet var overbelastet, og derfor har nok mange kviet seg for å ta kontakt og be om hjelp. Mange bor også sammen med sin voldsutøver, og dersom man er hjemme med vedkommende hele tiden, er det ikke lett å si ifra, sier Jonassen.

– Terskelen for å ta kontakt når man blir utsatt for vold, er allerede høy. I vår ble den enda høyere.

Jonasson forteller også at volden jevnt over er grovere enn tidligere. De mange timene som har blitt tilbragt hjemme med sine egne tanker, har også gjort utslag på henvendelsene til Jurk.

– Vi har sett en tendens til at gamle voldsepisoder kommer opp igjen når folk har mer tid til å reflektere. Flere tar kontakt om vold som har skjedd for en tid tilbake, sier hun.

Digitalisering positivt

Inger Skjelsbæk, leder for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO), forteller til Universitas at voldstematikken har vært diskutert i forbindelse med pandemien, også i forskermiljøet.

– Det er jo snakk om pandemien i pandemien, som er vold mot kvinner. Det er sannsynlig at dette har økt i omfang i løpet av pandemien, men mangelen på nøyaktige tall på dette skaper bekymring, for vi vet at pandemien gjør det vanskelig for folk å melde fra og søke hjelp, sier Skjelsbæk.

Hun forteller at det er vanskeligere for kvinner å si fra om vold dersom man er hjemme hele tiden. Dette er blant temaene som STK vil ta med seg i videre arbeid.

– Vi ønsker å se nærmere på hva pandemien har åpnet opp av strukturelle ulikheter som skaper kjønnede sårbarheter, sier hun.

Hun tror på den annen side at pandemien også kan ha en positiv effekt for kvinner i akademia.

– Det er jo mye akademisk virksomhet som nå foregår digitalt. Det tror jeg bidrar til en form for demokratisering, fordi terskelen for å delta blir lavere. Man slipper for eksempel reising, finansiering og kanskje visum som følger med, sier hun og legger til:

– Det kan åpne muligheter for kvinnelige akademikere i mange land til å delta på internasjonale arenaer, hvor det ellers kan være vanskelig med reising, knyttet til roller i hjemmet, som kan hindre nettopp dette.

I likhet med saksbehandlerne i Jurk ser Skjelsbæk at hjemmekontoret også har sine skyggesider.

– Vi vet at pandemien har gjort at situasjonen for kvinnelige akademikere har blitt mer strevsom, fordi tradisjonelle roller i hjemmet har gjort at mange kvinner har måttet både ta seg av barn på hjemmeskole, samtidig som de har hatt fullt trykk på forskning. Dette har gjort det vanskelig for mange.

Bedre koronahåndtering

Enn så lenge finnes det relativt lite forskning på koronapandemiens konsekvenser for kjønn. Likevel har ett av prosjektene UiO bidrar i, på nordisk basis, allerede gjort interessante funn knyttet til koronahåndtering og likestilling.

– Det kan se ut som at velferdsstater, land med kvinnelige ledere og høy grad av likestilling i det politiske systemet har blitt hauset opp som land som har håndtert koronakrisen på en god måte politisk, i internasjonal presse.

Hva er grunnene til det?

– Enn så lenge kan man bare spekulere. Det kan være mange ting som virker sammen, som for eksempel høyere grad av tillit eller bruk av annen politisk retorikk. Prosjektet er ikke ferdigstilt ennå, så det blir spennende å se.

Selv om 8. mars blir annerledes i år, skal Skjelsbæk og kollegene hennes feire så godt de kan.

– Foran pc-en, selvfølgelig. STK pleier å arrangere en fysisk feiring med halvdagsseminar, men det blir heldigitalt i år. Og jeg skal klikke meg inn på litt andre arrangementer, har jeg tenkt, sier hun.

– Når man ikke trenger å rekke tog eller buss, så kan man jo faktisk få med seg litt flere arrangementer.

Heldigital feiring

Det blir også endringer for Jurk i forbindelse med 8. mars-feiringen

– Til vanlig har vi fest her på kontoret med noen arrangementer, og så har vi gått i tog etterpå. Det utgår jo dessverre i år, sier daglig leder Jonassen.

De mener det også i 2021 er høyst aktuelt å feire den internasjonale kvinnedagen.

– Norge er et av de mest likestilte samfunnene i verden, og vi har kommet veldig langt. Likevel finnes det underbevisste kjønnsroller i samfunnet som fortsatt ligger der, sier Kuka.

– Det er en todelt grunn for å feire kvinnedagen: For det første vil vi hedre dem som har banet vei og sørget for at vi sitter med alle de mulighetene vi har i dag. For det andre er det viktig å huske at vi fortsatt har en lang vei å gå, og kampen er ikke ferdigkjempet, sier Nirmalanathan.

De oppfordrer alle til å delta på de utallige digitale arrangementene og gripe muligheten til å lære mer om likestilling både i Norge og i verden.

– Og spre budskapet da, selvfølgelig! avslutter Nirmalanathan.

Les også: Hurtig­tes­tingen på UiO er i gang – håper å teste opp mot 2000 i uken