Må ha 2 milliarder til tilrettelegging

Det skal nå bli forbudt, og dermed straffbart, å diskriminere funksjonshemmede, ifølge Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny tilgjengelighets- og diskrimineringslov. I loven står det óg at alle nye bygg må tilfredsstille kravene til en såkalt «universell utforming». Alle eksisterende bygg må også oppgraders til ny standard. Ifølge lovforslaget blir tilrettelegging av skolebygg og offentlige institusjoner spesielt viktig.

Men akkurat hvordan regjeringen har tenkt til å finansiere dette, står det påfallende lite om i lovforslaget. Og kostnadene kan bli enorme, skal vi tro Frode Meinich, teknisk direktør ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jeg vil anslå at en slik oppgradering for universitetet vil koste mellom 1 og 2 milliarder kroner, sier han.

• Regjeringens nye lovforslag om universell utforming har ingen tidsfrister, og inneholder heller ingen løfter om økt finansiering
• Det vil ta UiO nærmere 40 år å tilrettelegge alle universitets bygninger for funksjonshemmede

Fire milliarder i etterslep

I dag er rundt fem prosent av vedlikeholdsbudsjettet ved universitetet satt av til tiltak rettet mot universell utforming, men dette utgjør kun fire millioner kroner – altså ikke i nærheten av de milliardbeløpene som trengs.

– Universitetet sliter med en bygningsmasse som er bygget i en annen tid, og vi trenger allerede rundt fire milliarder til vedlikehold og oppgradering, sier universitetsdirektør ved UiO, Gunn Elin Aa. Bjørneboe.

Likevel presiserer direktøren at universitetet er svært opptatt av å etterleve normen om universell utforming, og at alle nye oppføringer siden 2005 har fulgt prinsippet.

Meinich mener det vil ta 30-40 år uten økte tilføringer før universitetet når intensjonen i lovforslaget.

– Dette handler om penger, og hvis man ønsker raskere fremdrift må mer statlige midler legges på bordet, sier han.

Syse-utvalget, som laget det opprinnelige lovforslaget, satte opprinnelig 1. januar 2019 som tidsfrist for oppgraderingene. I en høringsuttalelse krevde universitetet at denne tidsfristen nødvendigvis måtte medføre statlige ressurser utover de ordinære bevilgningene. Nå har departementet valgt å fjerne tidsfristen helt.

– Grunnen til at de har tatt vekk tidsfristen i lovforslaget, er nok at departementet har skjønt hvor mye dette ville ha kostet, sier Meinich.

Ordknapp statsråd

Tross de skyhøye kostnadene lover ikke Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt økte midler.

– Bevilgningene til universitetet er en statsbudsjettsak, så dette må vi komme tilbake til, sier Huitfeldt.

Hun er derimot godt fornøyd med å kunne legge frem et så «offensivt forslag», som hun selv karakteriserer det, for Stortinget. Huitfeldt påpeker at loven legger opp til at tiltakene når det gjelder eksisterende bygg, skal følges opp i den nye plan- og bygningsloven.

– Når det gjelder konkrete tidsfrister, mener regjeringen at en forankring i plan- og bygningsloven gir mest mulig forutsigbarhet, samtidig som rettssikkerheten ivaretas, sier hun.

Lars Ødegård, generalsekretær i Norges Handikapforbund, mener fraværet av tidsfrister kan bli en sovepute for universitetet.

– Loven er lagt opp slik at diskrimineringen fortsetter i eksisterende bygninger. Universitetet må ta sitt ansvar, sier Ødegård.

Han mener at det er stor sjanse for at fraværet av tidsfrister gjør at loven bare blir en «papirlov».

Frode Meinich er derimot uenig i dette.

– Urealistiske lover taper alle på, sier Meinich, som heller håper på en fornuftig regulering av fremdriften i forskrifter til ny plan- og bygningslov.

Vernet

UiO har i tillegg en rekke bygg av kulturhistorisk verdi, som på grunn av verning ikke kan tilfredsstille kravet om universell utforming. Lovforslaget tar imidlertid høyde for at vernehensyn må tas i slike tilfeller.

– For trappen fra Universitetsplassen og inn til aulaen vil for eksempel en sentral rullestolheis være det eneste tilfredsstillende alternativ, men her vil estetiske og antikvariske hensyn være til hinder for en slik løsning, sier Meinich.

Syns- og bevegelseshemmede Mia Jacobsen studerer sosialantropologi og søker seg inn på master til høsten. Hun peker også på at det blant annet er vanskelig å kunne delta i de sosiale sidene ved studentlivet.

– Frederikkepuben stenger sin rullestolinngang klokken syv på kvelden. Etter det finnes ingen annen mulighet enn å bli båret inn, sier Jacobsen.

Hun mener at universitetet ikke er i nærheten av å oppfylle kravene.

Departementets lovforslag vil bli behandlet i Stortinget i løpet av våren, og vil etter all sannsynlighet bli vedtatt ettersom regjeringen har flertall i Stortinget.

Flinke høyskoler

– Da vi bygget skolen i Nydalen hadde vi veldig fokus på tilgjengelighet for funksjonshemmede; vi har teleslynger og rullestolplasser i auditoriene, så dette vil ikke være noen stor utfordring for BI, sier eiendomssjef Wenche Dahl.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er heller ikke særlig bekymret for det nye lovforslaget, skal vi tro direktør Erling Wist.

– Når utbyggingen ved KHiO er ferdigstilt i 2010 vil vi ha universell utforming på så å si alle områder, sier han.

I dag er det visse problemer knyttet til lokalene i St. Olavsgate og Ullevålsveien, men disse er også delvis på grunn av vernehensyn, ifølge Wist.

Siden årtusenskiftet har Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) brukt flere hundre tusen kroner på tilrettelegging for funksjonshemmede. De er nesten helt i mål med universell utforming.

– Dagens situasjon er tilfredsstillende, sier AHO-direktør Einar Fagerås.

Heller ikke ved Norges musikkhøgskole (NMH) representerer kravet om universell utforming noen spesiell utfordring.

– Hos oss er det mulig å komme til med rullestol overalt, og vi har hatt Handikapforbundet inne og godkjent våre utbygninger, sier seksjonssjef Knut Jarbo ved NMH.