Ekstraundervisning: De ferske informatikkstudentene Synne Ellefsen (t.v.) og Nora Nguyen (begge 19) får hjelp i faget INF1000 av Ingrid Guren (22). «Jenterommet» på Institutt for informatikk er like mye en sosial arena som en faglig møteplass, mener jentene. – Jeg skulle ønske vi hadde dette tilbudet da jeg startet her, sier Guren, som nettopp har begynt på master i informatikk.

Likestilling 2.0

Institutt for informatikk har opprettet et eget «jenterom«.

Christoffer Gundersen
Christoffer Gundersen
Henrik Evertsson
Henrik Evertsson (foto)
Publisert Sist oppdatert

Tildeling av likestillingsmidler ved UiO i 2013

  • Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Mottok 165 000,-

    • Pengene gikk til å styrke posisjonen til mannlige studenter og studenter med minoritetsbakgrunn.

  • Det juridiske fakultet. Mottok 163 140,-

    • Midlene gikk til rekruttering av kvinnelige førsteamanuenser, en mentorordning for kvinnelige stipendiater, og å lage en analyse over minoritetsstudenters situasjon.

  • Det humanistiske fakultet. Mottok 75 000,-

    • Fikk midler til et prosjekt som skal kartlegge ledertalenter og bedre rekruttering av ledere, med et særlig fokus på kvinner.

  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Mottok 1 405 000,-

    • Midlene gikk blant annet til undervisningsfrikjøp av kvinnelige akademikere, reisestipend for kvinner, nettverk for kvinnelige hjelpelærere, et forum for kvinnelige ansatte, og forbedring av jenters situasjon ved informatikk.

  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Mottok 278 950,-

    • Pengene gikk til rekruttering av menn til profesjonsstudiet i psykologi, seminar for kvinnelige antropologer, og kartlegging av kjønnsbalansen i administrative stillinger.

  • Det odontologiske fakultet: Mottok 30 000,-

    • Fikk penger til å gi en kvinnelig postdoktor økt faglig og teknologisk kompetanse.

  • Det medisinske fakultet. Mottok 0,-

    • Brukte ikke penger på noe.

    Fem menn på IFI

    1. Er det diskriminerende at jenter har fått et eget jenterom på IFI?

    2. Har jenter et dårligere utgangspunkt enn gutter når de starter med programmering, slik at de trenger ekstraundervisning?

    Kenneth Karadas (21), bachelor i informatikk

    1. På den ene siden er det diskriminerende at jentene får tilbud om mer undervisning enn guttene. På den andre siden forstår jeg det, dersom de føler behov for denne undervisningen.

    2. Det syns jeg er en dårlig grunn for å få ekstraundervisning. Mitt inntrykk er at alle har likt utgangspunkt. Mange jenter er veldig interesserte, mens noen ikke er det. Samme er situasjonen hos gutter.

    Espen Andreassen (21), bachelor i informatikk

    1. Jeg synes det er greit, fordi det kan få flere jenter til å studere informatikk. Jeg opplever det ikke som diskriminering av oss gutter.

    2. Det er kanskje flere gutter som interesserer seg for programmering, fordi de begynner med det tidligere. Men jeg mener gutter og jenter har samme utgangspunkt for å lære seg programmering.

    Eirik Sundet (22), bachelor i nanoelektronikk og robotikk

    1. Jeg synes det er positivt initiativ fra instituttets side. Guttene inkluderer kanskje ikke jentene nok, og da er det bra at det skapes en sosial arena hvor de kan møtes.

    2. Jeg hadde heller ikke mye erfaring da jeg begynte, så jentene er nok like flinke. Læringskurven blir bratt når du kobler programmeringen med det sosiale.

    Julius Pedersen (24), bachelor i informatikk, språk og kommunikasjon

    1. Det gjør det kanskje lettere å komme inn i IT-samfunnet, siden det er veldig mannsdominert. Samtidig syns jeg det er litt rart. Alle vi gutta som starter her har ikke noe fast rom vi kan være på.

    2. Det kan være lettere for gutter, fordi de har sittet mye foran datamaskinen fra før av. Jeg opplevde at jentene på mitt kull slet med programmeringa, og alle unntatt én har byttet linje nå.

    Stian Sørhagen (24), bachelor i interaksjonsdesign

    1. Så lenge det er så store forskjeller mellom jenter og gutter som tar informatikk, synes jeg ikke det er diskriminerende. Det trengs flere jenter i IT-sektoren.

    2. Det tror jeg ikke er tilfelle. Mitt inntrykk er at det er like mange jenter som gutter prosentvis som ikke kan programmere når de starter. Selv hadde jeg ikke særlig kjennskap til det.

– Jentene følte seg ensomme, sier instituttleder Knut Liestøl.

Et skilt med et smilefjes møter oss på Institutt for informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo (UiO), med påskriften «jenterommet».

Rundt tjue jenter sitter rundt rykende ferske datamaskiner og jobber.

I hyllene står te som jentene kan lage, og det er en svak eim av parfyme er i lufta. Et par stykker har rigget seg til i sofagruppen rett ved, mens de venter på hjelp.

– Trenger å møte jenter

Ekstraundervisningen jentene får i dette rommet skal hjelpe på strykprosenten på INF1000, som er dobbelt så høy blant jenter som gutter på dette emnet.

– Det er ikke bare ekstraundervisning de trenger, men også å møte andre jenter for å diskutere og bli kjent. Det er tredje mandagen vi arrangerer dette, og både de som sliter og de som er flinke møter opp, sier Ingrid Guren, en av gruppelærerne på undervisningen.

Jenter utgjør mellom 20 og 30 prosent av studentmassen på de fleste emnene ved IFI.

Instituttet fikk totalt 370 000 kroner av likestillingspotten til Det matematisk-naturvitenskapelig fakultetet (MF) i 2013 (se fakta). En forutsetning for tildelingen var at også guttene skulle få tilgang til «jenterommet».

– Har dere fått reaksjoner fra guttene på dette tiltaket?

Som forventet synes en del at det er teit at tiltak gjøres for å øke jenteandelen. De er misunnelig fordi de selv vil ha flere tilbud

Ingrid Guren, gruppelærer på informatikk

– Som forventet synes en del at det er teit at tiltak gjøres for å øke jenteandelen. De er misunnelig fordi de selv vil ha flere tilbud, virker det som. Andre igjen synes tiltaket er kjempekult, fordi de ønsker flere jenter på IFI, sier Guren.

Misfornøyde gutter

– Det er to årsaker til at vi har satt i gang tiltaket. Det ene er at arbeidsgivere etterspør kvinnelige informatikere. Det andre er at jenter ved instituttet i intervjuundersøkelser uttrykte at de følte seg ensomme, sier Knut Liestøl, instituttleder på IFI.

Liestøl innser at det er en klar barriere for gutter å delta i undervisningen på rommet til IFI-jentene, men mener dette er litt av poenget.

– Først og fremst er dette et rom hvor jentene kan møtes. Samtidig er det ikke et forbud for gutter å gå inn dit, men det krever vel et visst mot. En kan si at det ikke er en fysisk barriere, men en mild sperring, sier Liestøl.

Jentecamp

Andre tiltak som instituttet har satt i gang for å få bukt med jentenes manglende nettverk, er en IT-camp for jenter som går videregående i Oslo og Akershus. De har også startet opp en egen «jentedag» før fadderuken starter hver høst.

Liestøl tror ikke dette skaper distanse mellom kjønnene.

– Jeg synes det er greit å la jentene danne et nettverk. De aller fleste plasser de går inn her på IFI, møter de nesten bare folk av det andre kjønn, sier Liestøl.

– Tror du guttene føler seg diskriminerte?

– Vi vet at en del gutter har reagert på dette, men jeg synes det er en svært spesiell reaksjon om de føler seg diskriminert. Setter en seg inn i situasjonen her, burde det være lett å forstå hvorfor vi gjør det vi gjør, sier Liestøl.

Kullfølelse viktig

– Først og fremst vil jeg berømme IFI for å ville utjevne kjønnsbalansen, og prøve ut noe nytt. Samtidig er det viktig at jenter og gutter henger sammen – at man også satser på å bedre kullfølelsen, sier Gabrielle Legrand Gjerset, leder i Studenparlamentet (SP).

Gjerdset forstår at guttene kan føle en sperre for å ta i bruk et rom som spesifikt er tilbudt jenter, og håper de også får en lignende type oppfølging. Hun mener det er viktig å vurdere tiltak som gagner begge kjønn.

– Et likeså godt likestillingstiltak er å få flere kvinnelige gruppelærere, for det har også gutter godt av. Med bedre kjønnsbalanse får du et bedre arbeidsmiljø, sier SP-lederen.

Ifølge viserektor ved UiO, Raghnild Helene Hennum, er kravet om lik kjønnstilgang til «jenterommet» fulgt ved IFI.

– Jenterommet er ikke stengt for gutter, selv om det er beregnet på at jenter skal kunne skaffe seg et nettverk på et svært guttedominert studium. Også for gutter finnes et tilbud om ekstraundervisning, men tilbudet på jenterommet gjør at dette vil føles noe lettere tilgjengelig for jenter enn for gutter, skriver Hennum i en e-post til Universitas.

– Ikke mindre datakyndige

Seminarleder Guren er etterspurt på «jenterommet» denne ettermiddagen. På tavla har de et køsystem, hvor jentene på INF1000 kan skrive seg på.

– Fordi veldig mange av jentene ikke har vært borti programmering når de starter, er det flere som sliter. De fleste guttene har slik erfaring fra før av, sier Guren.

– Så du tror ikke jentene er mindre datakyndige?

– Nei, jeg tror det handler om at de har mindre erfaring. Til gjengjeld tar mange av jentene seg veldig opp og blir veldig flinke. De er engasjerte og jobber ofte hardere, fordi dette er nytt for dem, sier seminarlederen.

nyhet likestilling
Powered by Labrador CMS