Kvinneandelen synker
Ferske tall viser at andelen kvinnelige vitenskapelig ansatte innen realfag og samfunnsvitenskap har gått ned siden 2005. Nå åpner regjeringen for øremerking av midlertidige vitenskapelige stillinger for kvinner.
– Å tro at ting ordner seg, er ingen god måte å slå seg til ro med noe på, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland da hun fredag gjorde det klart at regjeringen vil åpne for å øremerke midlertidige vitenskapelige stillinger til kvinner.
Først og fremst vil regjeringen gå inn for øremerking av post.doc-stillinger innen realfagene, som har en særlig lav kvinneandel.
Ferske, foreløpige tall Universitas har fått fra NIFU STEP viser da også at realfagene fortsatt har den laveste kvinneandelen på nasjonal basis. Bare ti prosent av professorene i naturvitenskap er kvinner. Og andelen kvinner i post.doc.-stillinger innen naturvitenskapelige fag har falt fra 34 til 30 prosent siden 2005.
Til tross for at det er realfagene som innehar jumboplassen, er det de samfunnsvitenskapelige som har opplevd den største reduksjonen i andel kvinner i post.doc.-stillinger siden 2005. Der har det vært en nedgang fra 54 til 47 prosent. Andelen kvinner i professorstillinger har imidlertid steget med tre prosent.
Snittet for kvinneandelen i post.doc.-stillinger ligger fortsatt på 43 prosent (det samme som i 2005), og nedgangen fra 50 prosent i 2003 er dermed langt fra snudd.
– Gledelig
Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, synes det er gledelig at regjeringen nå går inn for øremerking.
– Å få flere kvinner inn i akademia øker den faglige kvaliteten, i tillegg til at det er en rettferdighetssak, sier han.
Langerød understreker at fagmiljøers fremgang krever forskjellige perspektiver, noe som først og fremst skapes gjennom mangfold.
– Det er åpenbart at forskere med mekanikerbakgrunn tenker annerledes enn forskere med professorbakgrunn, sier han.
– Synsing
Stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn (Frp) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har derimot liten tro på øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner.
– Vi ser at det er lite kvinner i høyere stillinger i akademia, men virkemidler som dette er helt feil.
Gåsvatn mener man heller må satse på aktiv rekruttering og god personalpolitikk for å få opp kvinneandelen, og holder fast på at man må vri fokuset vekk fra kjønn og over til kvalifikasjon. Han foreslår anonymisering av opptak, slik det gjøres i USA, som en alternativ ansettelsespolitikk. Slik vil man også omgå en eventuell mannskultur som hindrer ansettelser av kvinner, mener han.
– Det må forskes mer på om det er samfunnsstruktur, lover, rammevilkår eller andre ting som forårsaker skjevheter, og så lages tiltak på bakgrunn av dette. I dag synser man, og lager virkemidler ut i fra synsing, sier Gåsvatn.
Tiltak på MatNat
Inga Bostad, viserektor ved UiO, er sterkt uenig med Gåsvatn. Hun har lenge gått inn for kjønnskvotering, og mener øremerking av midlertidige vitenskapelige stillinger er et tiltak som er basert på statistikk og ikke synsing.
– I Norge, som i Europa, er det en underrepresentasjon av kvinner. For å få kvinner til å bli i stillingene, hjelper det at det er kvinner der fra før. Det finnes det kvalitative undersøkelser på, sier hun, og legger til:
– For å få kvinner, må man ha kvinner.
Men også Bostad mener det trengs mer forskning på området for å finne ut hvilke tiltak som virker, og innrømmer at øremerking på sett og vis er en fallitterklæring fordi man burde oppnå likestilling på andre måter.
Matematisk naturvitenskapelig fakultet (Mat.Nat) ved UiO, fakultetet med lavest kvinnandel, prøver å gjøre noe med nettopp det. De er nå med i prosjektet Kvinner i realfag hvor man forsøker å finne ut hvordan man kan beholde kvinner ved fakultetet, samt legge til rette for å rekruttere flere kvinner.
Likestillingsrådgiver ved UiO, Anna Lorentzen, sier at Mat.Nat er det fakultetet som fikk mest midler til likestilling i 2008.
– Midlene skal blant annet brukes til et reisestipend for kvinner, engasjement for kvinner for å holde dem i systemet etter post.doc., samt undervisningsfrikjøp for å frigjøre tid til arbeid som senere kan føre til opprykk til professorat, sier hun.
Kvinneandel i akademia
Kvinneandel blant professorene i UoH-sektoren i 2005 og 2007
20052007
Humaniora 24 25
Samfunnsvitenskap 19 22
Matematikk/naturvitenskap 10 10
Teknologi 6 7
Medisin 21 22
Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin 17 18
Totalt 17 18
Kvinneandel blant postdoktorene i UoH-sektoren i 2005 og 2007
2005 2007
Humaniora 47 55
Samfunnsvitenskap 54 47
Matematikk/naturvitenska 34 30
Teknologi 22 32
Medisin 52 56
Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin 60 55
Totalt 43 43
Kilde: Nifu Step
Måltall for 2007 – 2009:
- For hele universitetet:
- Minimum 35 prosent kvinner blant nytilsatte professor I
- Minimum 25 prosent kvinner blant nytilsatte professor II
- Minimum 50 prosent kvinner blant nytilsatte førsteamanuensiser
- For MatNat:
- Minimum 16,5 prosent kvinner blant nytilsatte professorer
- Minimum 17,5 prosent kvinner blant nytilsatte professor 11 stillinger
- Minimum 31,2 prosent kvinner blant nytilsatte førsteamanuensiser.
