Konservativ mann kvotert til styre

I tillegg til å være representant for Blå liste i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (SP UiO) og formann i Den konservative studenterforeningen, er Lars Madsen en innbitt motstander av kjønnskvotering. Nå har Madsen en innrømmelse å komme med overfor Universitas:

– Jeg har blitt kjønnskvotert inn i styret til Kulturhistorisk museum.

Måtte le

Studentparlamentet avholdt forrige torsdag valg til 63 ulike posisjoner i studentdemokratiet på UiO, deriblant to studentrepresentanter til styret i Kulturhistorisk museum (KHM), som er underlagt UiO.

Tre studenter ønsket å sitte i KHM-styret: Ingeborg Marie Laukvik, Emilie Bjåland Wold og Lars Madsen. Laukvik og Wold fikk flest stemmer under valget, men på grunn av valgreglementets bestemmelser om likestilling (se faktaboks), måtte Wold vike unna for Madsen, slik at én representant fra hvert kjønn ble representert.

– Jeg måtte bare le, sier Madsen, og utdyper:

– Reglene tilsier at blant de tre kandidatene som stilte til valg, var én av dem allerede valgt fordi han tilhørte riktig kjønn. Det er helt latterlig. Jeg kunne oppfordret folk til ikke å stemme på meg, og likevel bli valgt.

Madsen er ikke fornøyd med å være kvotert inn.

– Med kjønnskvotering er det ikke nødvendigvis den som blir kvotert, som er best kvalifisert, sier han.

– Har du vurdert å trekke deg fra KHM-styret i protest mot kjønnskvotering?

– Jeg hadde lyst på vervet, og når reglene er sånn som de det, er det bedre å bruke dette som et eksempel på at reglene bør endres til neste år, svarer Madsen.

– Tilfeldig innkvotering

Gabrielle Legrand Gjerdset ble på det samme parlamentsmøtet valgt til ny leder av SP UiO. Venstrealliansen, som er Gjerdsets valgliste, har gått til valg på kjønnskvotering i akademia.

– Når vi har to plasser i et styre, og studentmassen består av cirka 40 prosent gutter og 60 prosent jenter, er det en fin måte å gjøre det på. Dessuten må vi oppfylle kravene fra norsk lov når vi velger studentrepresentanter, sier Gjerdset.

– Mister kjønnskvotering sin hensikt når vi begynner å kvotere inn menn?

– Kulturhistorisk museum er nok ikke mest representativt for studiemiljøet og arbeidslivet, og det var nok en tilfeldighet at Lars Madsen ble kvotert inn her. Men man ser fortsatt at det er vanskeligere for kvinner å få seg lederstillinger og vitenskapelige stillinger, fordi det er subjektive mekanismer i samfunnet som gjør at menn velger menn, og kvinner velger menn, i valgprosesser.

Ikke bitter

Emilie Bjåland Wold er kvinnen som måtte vike for Lars Madsen av hensyn til likestillingen.

– Jeg ble litt trist et kvarter, men det gikk raskt over, sier hun til Universitas.

– Hvordan føles det å tape valget fordi du har feil kjønn?

– Jeg var på forhånd innstilt på at det var kjønnskvotering, så jeg følte ikke jeg konkurrerte mot Lars Madsen, svarer Wold.

Hun er selv tilhenger av kjønnskvotering, og mener at kvotering over tid er nødvendig for å innarbeide normer om kjønnsbalanse.

– Det går jo selvfølgelig an å vurdere om kvotering er like nødvendig i alle slike valg. Men det hadde ikke nødvendigvis vært bra om to jenter over tid satt i styret til Kulturhistorisk museum, sier hun.

Vil synliggjøre historien

Lars Madsen avviser at han har endret syn på kjønnskvotering etter selv å ha blitt kvotert inn.

– Hvorfor vil du egentlig sitte i KHM-styret, Madsen?

– Jeg har alltid vært interessert i historie, og jeg vil synliggjøre historiens betydning på hvordan samfunnet har blitt i dag. Historie i dag er mye bonderomantikk og vikinger, men norsk historie har veldig mye mer, forklarer han.