Jenteinvasjon møter mottiltak

KLIKK PÅ BILDET TIL HØYRE FOR Å SE STATISTIKKEN

Verstingen er Fakultet for helsefag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), med 82 prosent kvinnelige studenter (se grafikk). Den høye kvinneandelen skyldes at sykepleierstudiet utgjør en stor del av fakultetet, mener Nina Waaler, dekan for fakultetet.

– Det er jo en lang tradisjon for at kvinner velger denne utdanningen, sier hun.

Waaler varsler en mer offensiv rekruttering av mannlige studenter framover.

– Vi er opptatt av markedskommunikasjon og er bevisste på å ta bilder av begge kjønn i brosjyrene våre. Det er også viktig at studenter av begge kjønn tar kontakt med videregående skoler i rekrutteringen, sier hun.

Teknologisk agn

Andreplassen på listen over de mest kvinnedominerte fakultetene holdes av Det odontologiske fakultet (OD) på Universitetet i Oslo (UiO). Her tilhører 81 prosent det kvinnelige kjønnet. Fakultetsledelsen har også her diskutert rekruttering av menn til studiene, forteller fakultetsdirektør Tove Langhaug.

– Vi vil profilere studiene på en annen måte og framstå nyanserte. Fakultetet skal vise mer av bredden av temaer som studentene skal gjennom, og fokusere på teknologien. Vi antar at teknologi kan appellere mer til menn, sier Langhaug.

– Hvorfor er det viktig med en jevnere kjønnsbalanse?

– Det er i samfunnets interesse at det er jevnest mulig kjønnsfordeling, både i arbeidsmiljøet og i studiemiljøet. Det er derfor vi etterstreber likestilling, sier Langhaug.

Fakultetsdirektøren kan fortelle at OD har planene klare for å rekruttere menn på Åpen dag på UiO 14. mars. Der skal de blant annet ha representanter fra begge kjønn på stand. Elever på besøk skal tilbys busstur til nyskapningen Det odontologiske ferdighetssenteret, hvor de skal få et inntrykk av hvordan studentene arbeider – med vekt på den tekniske biten av studiet.

Mannlig mentorordning

Et annet fakultet ved UiO som sliter med lav andel menn på studiene, er Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV). Marthe Amundsen, rådgiver i UV, kan opplyse at fakultetet jobber strategisk med å få inn flere mannlige studenter. De har blant annet gjennomført et større kartleggingsprosjekt og hatt fokusgrupper med mannlige elever og studenter.

Amundsen nevner flere tiltak som skal lede til økt andel mannlige studenter på pedagogikk og spesialpedagogikk.

– Fakultetet vurderer mulige mentorordninger for menn. Målet er både å forhindre frafall samt belyse karrieremulighetene, sier hun.

De skal dessuten vurdere mulighetene for rekrutteringsstøtte fra alumnier, skolebesøksordninger og veiledning i akademisk skriving for minoritetsspråklige studenter.

Null kjønnspoeng

Inga Bostad, prorektor ved UiO, sier Universitetet er fullt klar over at det er en økende skjevhet i søkningen til noen fag.

– Kvinner velger ikke guttedominerte fag og omvendt, slår Bostad fast.

Hun forklarer at guttene ofte ikke har nok studiepoeng til å komme inn på studier de er motiverte for å komme inn på. Jentene har ofte nok studiepoeng til å komme inn på typiske «guttefag», men de ønsker ikke å studere fagene.

UiO har hatt en bred diskusjon det siste halvåret om kjønnbalansen, og har blant annet hatt en workshop med noen utvalgte profesjonsstudier der kjønnsbalansen er spesielt skjev, sier prorektoren, og utdyper:

– Noen fagmiljø innfører interne tiltak, for eksempel ved at en mannlig student på studiet ringer de mannlige søkerne på faget og informerer ytterligere om studiet.

– Er tallene bekymringsverdige?

– Ja, hvis antallet kvinner på studiet overskrider 80 prosent, er det all grunn til å følge med og gjøre ting for å rette opp dette, sier hun.

Hun presiserer imidlertid at UiO foreløpig ikke ønsker å innføre kjønnspoeng. Men hvis ingenting hjelper, kan det være grunn til å se på det på nytt:

– Det er et behov for å tenke kreativt og forskningsbasert, og vi er åpne for forslag, sier Bostad.